Når bekhterevryggen stivner
Vi har fått mange nye lesere og flere har spurt om vi kan publisere litt om bakgrunnen for aksial spondyloartritt, den formen for spondyloartritt som rammer ryggraden. Så vi har gått gjennom arkivet og funnet noen fakta om hva som skjer når ryggene våre stivner.
Tekst: Trine Dahl-Johansen
Ankyloserende spondylitt (Bekhterevs sykdom) er en kronisk betennelsesaktig leddsykdom som hovedsakelig angriper bekkenet, ryggen og brystkassen, men også perifere ledd kan rammes. Hovedtyngden av de som har lidelsen er menn. Nye undersøkelser har imidlertid vist at sykdommen rammer flere kvinner enn tidligere antatt.
Sykdommen tilhører den store gruppen av revmatiske sykdommer som kalles spondyloartritt. Herunder hører flere beslektede sykdommer, blant annet tilstander med inflammatorisk tarmsykdom ledsaget av spondyloartrittlignende sykdom – det man kaller enteroartritter (som Crohns sykdom og ulcerøs kolitt) og psoriasisartritt. Barn og unge rammes også, da kalt juvenil spondylartropati. Det er vanligst at sykdommen utvikles i årene mellom 18 og 40.
HLA-B27
Forekomsten av det som tidligere het Bekhterevs sykdom er ikke veldig godt dokumentert, men det anslås at cirka 0,3-0,7 prosent av Norges befolkning er diagnostisert med radiografisk aksial spondyloartritt. Tar man med de som ikke har funn på røntgen er tallene mye høyere.
Forekomsten er noe høyere i Nord-Norge og i den samiske befolkningen, og noe lavere i det øvrige Europa. Den forekommer omtrent ikke i Afrika. Sykdommen har eksistert i mange år og kan blant annet påvises i egyptiske mumier helt tilbake til år 2000-4000 f.Kr.
Sykdommen debuterer nesten uten unntak i ung alder (under 45 år). Nye undersøkelser har imidlertid vist at sykdommen rammer flere kvinner enn tidligere antatt.
Ca. 10-15 000 av befolkningen i Norge er diagnostisert med lidelsen. Den er ikke arvelig, men man kan være arvelig disponert for å få lidelsen. 95 prosent av alle som blir diagnostisert har vevstypen HLA-B27. Ti prosent av befolkningen i Sør-Norge har denne vevstypen, i Nord-Norge er det ca. 16 prosent og blant den samiske befolkningen er det ca. 25 prosent. Likevel er det bare en av 20 med vevstypen som utvikler bekhterev.
Forskning
Det pågår kontinuerlig forskning på aksial spondyloartritt, som også omfatter de med ikke-radiografiske funn på det som kalles iliosakralleddene. Sykdommens årsak er usikker, og forskere jobber derfor stadig med å finne ut hva som utløser den. Man tror at en bakterie eller virusinfeksjon kan trigge sykdomsutvikling hos en person som er disponert for sykdommen – kanskje spesielt en som er bærere av en genetiske markøren HLA-B27.
Det forskerne håper på, er at man kan finne en slags vaksine som hindrer sykdommen i å bryte ut. Men forskningen er også viktig for å kunne utvikle nye medisiner som bremser sykdomsutviklingen og demper sykdomsaktiviteten.
Det pågår også en del forskning for å kunne diagnostisere på et tidligere tidspunkt. I dag kan det gå mange år før man får diagnosen aksial spondyloartritt, særlig på grunn av kriteriet om røntgenforandringer i iliosakralleddene.
Forskerne ønsker å finne sikre kriterier som fører til at diagnosen kan settes på et tidlig tidspunkt. Da vil man også kunne sette i gang behandling ved et tidlig stadium i sykdommen. De har kommet et godt stykke på vei, men det er langt igjen til målet.
I tillegg forskes det på medisiner, behandling og det å leve med sykdommen. Trening og fysioterapi er for mange viktige faktorer for å opprettholde bevegelighet og dempe smerte.
Les mer om mulighetene for tidlig diagnose her!
Når ryggen stivner
Inflammasjonen forårsaket av sykdommen manifesterer seg der hvor sener eller ligamenter fester seg til bein i de store leddene, bekkenet og ryggsøylen.
Denne betennelsen fører til erosjon (forvitring) av beinet der sener eller ligamenter er festet. Kroppen leger denne erosjonen ved å danne nytt bein. Det nye beinet som dannes er ikke like fleksibelt, fordi det gror bein der det ikke skal være det. Leddene kan da bli helt avstivet og ubevegelige og ryggraden kan på røntgen se ut som en bambusstang. Sjansene for dette minsker betraktelig med riktig behandling og trening.
Organer og ledd
Komplikasjoner som kan oppstå ved aksial spondyloartritt er at andre deler av kroppen blir angrepet og dette kan være både andre ledd og indre organer. Man kan også få benskjørhet. Etter hvert som sykdommen utvikler seg kan andre store ledd som knær, ankler, bryst, rygg og nakke angripes i tillegg til bekkenet og ryggsøylen.
Når organer blir angrepet er det hovedsakelig øyne, lunger og hjertet. Det er derfor svært viktig å oppsøke lege dersom du er plaget med betennelser i brystkassen, da dette kan feiltolkes som bekhterevsmerter og egentlig er hjerteproblemer.