Tanker

  • Tanker – Vent litt!

    Vent litt! Sa jeg at jeg var tålmodig? Ikke nå lenger. Etter all denne ventingen, tålmodigheten, men verst av alt uvissheten om hvordan fremtiden min vil bli, har jeg mildt sagt ikke et fnugg av tålmodighet igjen. Ikke når det går år og dag før man får riktig diagnose og behandling.

  • Tanker – Å flyte med dønningene

    De første svømmetakene etter den store bølgen var de tyngste. Vannet var urolig, og det var tungt å svømme med alle strømningene i havet. Skulle jeg snu? Dra tilbake til stranden, bort fra framtiden, inn til en trygg havn, men tilbake til start?

  • Tanker – Oransje mandag

    For hver dag skal jeg finne positive tanker og noe å være glad for, ha gjøremål å se fram til, og la det være greit å fylle kalenderen med meg selv.

  • Tanker – Blå himmel

    Jeg vet ikke hvor lenge godværet varer, men jeg har lært meg å sette pris på det når muligheten for sol byr seg! Som revmatiker vet jeg at det også kommer gode perioder.

  • Tanker – Ett sted går grensen

    Hvor mye informasjon skal vi dele om vår egen helsesituasjon? For å finne sine egne grenser må man vurdere hva som er greit eller ikke, ut fra hvordan det føles der og da.

  • Tanker – Gjennom porten

    Etter at hun fikk en kronisk revmatisk sykdom synes hun alt virker så nytt og skremmende. Hun vet ikke hva som venter henne…

  • Tankar – Av og til er ein millimeter nok

    Sjølv om man har same diagnose kan man vere ramma svært ulikt. Din oppskrift på å handtere sjukdomen er ikkje nødvendigvis den som passar for andre. Tankelause kommentarar kan rive ned motivasjon og såre. La oss heller backe (bekk'e) opp kvarandre. Heie på kvarandre! skriv artikkelforfattaren.

  • Tanker – En kronikers skyld…

    - Det er i grunn ikke smerten eller symptomene jeg ville skrive om, men den jævla skyldfølelsen som skyller over meg som en flodbølge. Skyldfølelsen over å være «en som plutselig blir avhengig av andre», skriver gjesteskribent Ingeborg Austrått.

  • Tanker – Engler i snøen

    Selv om viljen kan være sterk, er det enkelte ting som jeg bare må innse at jeg ikke kan utføre. Og det er tøft. Det føles urettferdig, og det gjør meg trist. Det er som om snøen og kulden legger seg rundt hjertet mitt, og fryser seg fast til en stor isklump.

PC: Hold nede CTRL og trykk + for å forstørre eller-for å krympe
Mac: Hold nede CMD og trykk på + for å forstørre eller forminske.

Klikk i denne boksen for å lukke den!