Crohns sykdom

Ved Crohns sykdom har man kronisk betennelse i mage-tarmkanalen. Sykdommen kan ramme alle deler av tarmsystemet fra munnhule til endetarmsåpningen.

Kroniske inflammatoriske tarmsykdommer som Crohns sykdom regnes som en del av spondy­loartrittfamilien når pasienten også har rygg- og ledd­plager. Da kalles diagnosen Enteroartritt.

Sykdommen kan ramme alle deler av tarmsystemet fra munnhule til endetarmsåpningen. Den vanligste delen av tarmsystemet som er påvirket er overgangspartiet mellom tynntarmen og tykktarmen. Betennelse i tarmen medfører at tarmen ikke kan utføre sin normale funksjon, noe som kan føre til diaré.

Andre symptomer er tilbakevendende magesmerter, oppblåsthet, kvalme, nedsatt matlyst og vekttap. Betennelsesreaksjonen angriper alle de fire lagene i tarmveggen, i motsetning til ulcerøs kolitt, som bare angriper slimhinnen. Karakteristisk for Crohns sykdom er tendensen til fisteldannelse, innsnevringer i tarmen og hulldannelse grunnet betennelsen.

Magesmerter er vanligst ved denne autoimmune sykdommen. De er ofte diffuse, men kan også være lokalisert i nedre, høyre del av magen, over det affiserte tarmavsnittet. Lett diaré, vekttap, luftplager og perioder med feber er også vanlig. Synlig blod og slim i avføringen forekommer sjeldnere enn ved ulcerøs kolitt. En komplikasjon som analfistel kan også være første tegn på sykdommen. Sykdommen kan også starte som akutte smerter i mageregionen på grunn av tarmslyng.

Det kan gå flere år med undersøkelser og masse plager før pasienten får stilt diagnosen.

Sykdommen har et svingende forløp og behandlingen er symptomatisk. Kostholdet bør være proteinrikt, og det bør også være fettfattig, da en del pasienter har mye fett i avføringen. Dette sees ved at avføringen flyter i van­net.

Medisiner

Den medikamentelle behandlingen av sykdommen omfatter bruk av biologiske medisiner, prednisolon, sala­zopyrin, imurel osv. Disse virker dempende på betennel­sesreaksjonen i mage-tarm-kanalen. Disse pasientene bør i utgangspunktet ikke bruke cox2-hemmere og NSAIDs.

Ved denne typen tarmsykdom regner man med at tre til fire prosent får aksial spondyloartritt. Av de som har aksial spondyloartritt regner man med at omlag elleve prosent får tarmsykdommer. Om det er tarm­sykdommen som fører til leddsykdom, eller om det er leddsykdommen som fører til sykdommen i tarmen, er forskerne ikke sikre på.

Man regner med at rundt to tredjedeler av spondyloart­rittpasientene har betennelsesaktige symptomer i tarmen uten å kjenne noe til dette, men denne betennelsestil­standen er ikke det samme som ulcerøs kolitt og Crohns sykdom.

Crohns sykdom forekommer svært sjeldent hos barn. Hvis ikke sykdommen er godt nok behandlet kan pasienten få feilernæring. Dette skyldes at opp­sugingen i tarmen ikke er god nok. Det finnes ingen godt dokumenterte tiltak for å forebygge betennelsen. Kostholdsmessig er det ikke så mye man kan gjøre, men det anbefales å spise proteinrikt og fettfattig. Man vet at sterkt krydret mat, kaffe, melk og lignende ikke er bra for tarmen. Dette kan sette i gang større betennelsesreak­sjoner.

Noen har også begynt å se på om et kosthold med lavt innhold av såkalte FODMAPs, kortkjedede karbohy­drater, kan ha effekt. Disse finnes naturlig, eller som tilsetningsstoffer, i mat og absorberes dårlig i tynntar­men og passerer derfor videre ufordøyd til tykktarmen. Det finnes imidlertid ikke dokumentert med forskning at dette har effekt.