Nye beregningsregler for sykepenger kan slå uheldig ut

20. august 2021 / Nytt & Aktuelt

Tekst: Trine Dahl-Johansen

Temaet om endringen i sykepengeberegningen tas opp i en podkast som heter RegelPod, som lages av Visma Software. Tanken bak er å bidra med nyttig informasjon i forbindelse med nye regler, satser, tolkninger og oppdateringer innen lønn-, skatt, arbeids- og trygderett. Der tar de opp regelendringer, men også generelle ting som de opplever at en del arbeidsgivere kan være usikre på.

Nyttig med digital kommunikasjon

Spondylitten har snakket med tre av de prateglade RegelPoderne, Monica Bremtun-Olaussen, Sven Ivar Lønneid og Ivar Grøndahl. Vanligvis reiser de land og strand rundt og holder kurs og foredrag for bedrifter om disse emnene. Podkasten er en ekstra plattform de benytter for å yte service. De siste månedene med pandemirestriksjoner har imidlertid denne formen for informasjon vært enda nyttigere enn tidligere.

– Den gjør at vi får kommunisert med kundene våre på en måte som er litt i tiden, sier Sven Ivar.

– Podkastepisodene er ganske korte, men vi har i tillegg en nettside som heter Community, hvor vi legger ut lengre artikler om temaene. På den måten er det lett å finne informasjon, i tillegg til den vanlige supporttjenesten vi tilbyr, sier Monica.

– Det dreier seg om praktiske regler som kan hjelpe kundene våre i deres hverdag. Det skal være korte høydepunkter, så hver episode er ikke så lang, bare 10-20 minutter, utdyper Sven Ivar.

LES OGSÅ: Du kan kreve å få utsatt ferien om du er syk

Også for arbeidstakere

Monica forklarer at Visma blant annet har mange lønnsprogram og digitale oppslagsverk innen lønns- og personaljus, som benyttes av bedrifter. Det er de som er den primære målgruppen for RegelPoden, men de har også i bakhodet at det er mange arbeidstakere som kan ha utbytte av det de snakker om.

– Dette er informasjon mange kan dra nytte av. I arbeidslivet er det plikter for både arbeidsgivere og arbeidstakere, i noen tilfeller er det delt ansvar mellom dem, forklarer Monica.

Som arbeidstaker har man blant annet plikt til å melde fra om sykdom og levere riktig dokumentasjon. Mange bedrifter har gode personalhåndbøker, og mange rutiner er godt beskrevet i dem, men det er ikke alltid arbeidstakere er så ofte inne og leser i dem. Da kan podkastsamtalene våre være en god påminnelse.

– Noe av tanken vår er også at det vi snakker om er ting arbeidsgiver skal informere sine ansatte om. Det kan for eksempel være ulike regelendringer, som fører til endrede utbetalinger til de ansatte, sier Sven Ivar.

Lang erfaring

Bak RegelPoden finner man de som jobber i Visma Software sin juridiske avdeling. De er tre jurister, en advokat og en skatterådgiver, alle med lang erfaring innen lønns- og personalfaget. Hvert år håndterer de mange supportsaker innen sitt fagfelt. I en av episodene tok de opp regelendringen som kom i januar 2019, om hvordan sykepenger skal beregnes.

– Dette med sykepengeutbetaling opplever vi er et felt hvor mange arbeidsgivere gjør feil, også før denne endringen kom, forteller Ivar.

– Vi har vel holdt over 100 kurs om dette de siste par årene. Vi er litt overrasket over at så mange ikke gjorde dette i henhold til lovverket. Svært mange arbeidsgivere betaler kun ut det den ansatte skulle hatt i lønn om vedkommende var på arbeid, men det er ikke slik sykepengereglene er. Beregningsreglene legger opp til et «historisk perspektiv», der det skal beregnes et grunnlag fra hva du faktisk har fått utbetalt i lønn. Det sykepengegrunnlaget arbeidsgiver kommer frem til er arbeidsgiver i utgangspunktet kun pliktig til å utbetale i arbeidsgiverperioden på dager arbeidstaker skulle vært på arbeid, sier Monica.

Denne artikkelen tar utgangspunkt i de ordinære reglene i folketrygdloven og ferieloven, ikke midlertidige endringer.

LES OGSÅ: Kronisk syk i arbeidslivet

Omfattende endring

Når det gjelder beregning av sykepenger var det folketrygdloven §8-28, som omhandler sykepengegrunnlaget i arbeidsgiverperioden, som ble endret 1. januar 2019.

– Endringen har stor betydning for mange i forhold til hvordan reglene for beregning av sykepenger var tidligere. Dette gjelder særlig for de som har varierende inntekter, for eksempel i form av varierende arbeidstimer, tips, de som jobber på provisjon eller har bonusordninger. Det er kontantprinsippet som nå gjelder. Det betyr at sykepengene skal beregnes fra hva som er utbetalt og rapportert til A-ordningen de tre siste kalendermånedene før man ble arbeidsufør, altså syk. Beregningsreglene er ikke noe arbeidsgiver kan fravike ved skjønn, dersom dette gir et lavere grunnlag enn folketrygdlovens regler, forklarer Monica.

Arbeidsgiver skal basert på beregningsreglene finne den gjennomsnittlige månedsinntekten. Basert på denne beregnes det en dagsats, som du får utbetalt for hver dag du har krav på sykepenger. Det finnes unntak fra hovedregelen om beregning av sykepenger for de som er i kortere arbeidsforhold, eller som har hatt varig lønnsendring.

Sesongarbeidere kan tape

Endringen vil få stor betydning for mange, særlig de som ikke jobber på fastlønn. Dersom du jobber på timebasis, og har høysesong for arbeid i sommermånedene, vil dårlige inntektsmåneder som januar, februar og mars gjøre at sykepengebeløpet du får utbetalt blir lavt dersom du blir sykmeldt i april. Om du blir sykmeldt i september, beregnes sykepengene fra de gode sommermånedene og du får en mye høyere utbetaling.

– Har man en jobb der det betales ut årsbonus som skal være med i sykepengegrunnlaget, og den ble utbetalt i en av de tre månedene forut for sykemeldingen din, vil dette kunne øke sykepengegrunnlaget. Dette vil kunne føre til at du her får mer utbetalt i sykepenger enn hva du hadde fått utbetalt dersom du hadde vært på arbeid, legger hun til.

Sykepenger fra NAV

NAV overtar ansvaret for utbetalingen av sykepenger fra dag 17. Det er viktig å være klar over at sykepengeberegningen som er gjort av arbeidsgiver, og som danner grunnlaget for hva du får utbetalt de første 16 dagene du er syk, ikke nødvendigvis er lik den beregningen NAV gjør.

– NAV utbetaler sykepenger mandag til fredag, uavhengig av hvilke dager du skulle vært på jobb. De har i tillegg en «sikkerhetsventil», dersom det er stort avvik mellom hva arbeidsgiver har innrapportert til NAV som gjennomsnittlig månedsinntekt, kontra hva arbeidstaker faktisk har hatt i inntekt de siste tolv månedene, sier Monica, og utdyper;

– NAV regner om månedsinntekten som arbeidsgiver innrapporterer til en årsinntekt. Dersom inntekten din de siste tolv kalendermånedene avviker mer enn 25 prosent fra sykepengegrunnlaget arbeidsgiver har innrapportert, vil NAV fastsette sykepengegrunnlaget ved skjønn. De går da ut fra den årsinntekten som kan godtgjøres på det tidspunktet arbeidsuførheten inntraff. Dette vil kunne føre til at NAV setter sykepengegrunnlaget høyere, eller lavere, enn hva arbeidsgiver har beregnet.

Ikke feil fra arbeidsgiver

Dersom man har en ordning hvor arbeidsgiver er unntatt arbeidsgiverperioden på grunn av høyt sykefravær forbundet med kronisk sykdom/graviditet, skal arbeidsgiver forskuttere sykepengene og søke om refusjon fra NAV i etterkant. Det er arbeidsgivers ansvar å søke om denne refusjonen.

Dersom arbeidsgiver også forskutterer sykepenger etter at arbeidsgiverperioden er over, vil refusjonen som gis være basert på NAVs beregninger. Monica presiserer at dette ikke er fordi arbeidsgiver har beregnet feil i arbeidsgiverperioden, men fordi dette kun er en regel som sier noe om hvordan NAV skal beregne sykepenger når arbeidsgiverperioden er over. Dette bør både arbeidstaker, og arbeidsgivere som forskutterer sykepenger utover arbeidsgiverperioden, være spesielt oppmerksomme på.

LES OGSÅ: Du kan bli oppsagt mens du er syk

Noen taper, noen vinner

Det er altså en gjennomsnittlig månedsinntekt beregnet ut i fra de tre forutgående månedene som avgjør hva sykepengeutbetalingen din blir. Om du blir sykmeldt en hel uke, mottar timelønn og normalt bare jobber noen timer her og der i løpet av uka, vil du de første 16 dagene få sykepenger fra arbeidsgiver for de dagene du skulle vært på jobb.

– Da er det viktig å være oppmerksom på at sykepengeutbetaling fra arbeidsgiver ikke vil variere fra dag til dag, ut fra hvor mange timer du skulle vært på jobb. Dersom du for eksempel er timelønnet og skulle vært på jobb tre timer på mandag, ni timer på onsdag og seks timer på fredag, ville du hatt utbetalt ulikt beløp for de tre dagene. Er du derimot sykmeldt den uken, og har rett på sykepenger, vil arbeidsgiver utbetale sykepenger mandag, onsdag, og fredag, men med den samme dagsatsen pr. dag, uavhengig av hvor mange timer du faktisk skulle vært på jobb de dagene, presiserer Monica.

Når du kommer til dag 17 blir det annerledes. Da tar NAV over og betaler sykepenger for mandag til fredag, uansett om du skulle ha vært på jobb, eller ikke.

– For mange oppleves det litt rart at sykepengene skal beregnes ut fra historisk inntekt. Da kan man jo oppnå å få mer utbetalt per dag enn om man faktisk var på arbeid. Derfor har nok en del arbeidsgivere ikke fulgt opp regelverket, sier Monica.

– I Norge er det mange som tror at man får det samme utbetalt i sykepenger som man skulle hatt i lønn, men reglene for beregning av sykepenger vil ikke alltid føre til det resultatet. Noen ganger får man en høyere utbetaling enn hva man skulle hatt dersom man hadde vært på jobb, og andre ganger vil man få en lavere utbetaling, legger hun til.

Høy lønn avkortes

Regelen om at man ikke får utbetalt sykepenger høyere enn 6G er fortsatt gjeldende. Det betyr at de som har inntekt over ca. 600 000 kroner vil få en begrenset dagsats.

– En del arbeidstakere har imidlertid gjort avtale med arbeidsgiver om bedre rettigheter enn det som står i folketrygdloven. Det har man full anledning til. Om man for eksempel har avtale om «full lønn» hvis man blir syk, skal man ha det uavhengig av regelen om maks seks ganger grunnbeløpet. Arbeidsgiver forskutterer da sykepengene, men får bare refundert opp til den høyeste dagsatsen fra NAV fra dag 17, forteller Sven Ivar.

LES MER OM GRUNNBELØPET 1G HER

Du kan klage

Dersom du er uenig i beregningene som er gjort, og mener du får utbetalt for lite sykepenger, kan du klage på dette. Det finnes også en egen ankenemd for sykepenger i arbeidsgiverperioden.

– Vi anbefaler å ta en prat med arbeidsgiver om dette først. Ofte kan det løses ved at arbeidsgiver og arbeidstaker sammen finner ut av om sykepengene er beregnet riktig eller ikke. Arbeidsgiver skal ikke lenger utvise skjønn når det gjelder beregningsperioden for sykepenger, og må forholde seg til det regelverket som finnes i folketrygdlovens kapittel 8. Dersom du mener NAV har beregnet feil, er det også lurt å kontakte etaten og be om en forklaring på hvordan de har beregnet stønaden. Man kan ha misforstått, eller ikke fått med seg at utbetalingene fra arbeidsgiver og NAV kan være forskjellige. Om du fortsatt er uenig i beregningene kan du sende inn en skriftlig klage etter nærmere regler i folketrygdloven, opplyser Sven Ivar.

Det kan være lurt å ta kontakt med noen som kan hjelpe deg med å se på utregningene som er gjort, før du bruker tid på å klage. Det kan for eksempel være at du er medlem i en organisasjon som tilbyr advokatbistand, eller at det finnes juridisk hjelp å få om du tilhører en fagforening. Dersom pasientorganisasjonen du er medlem i tilhører Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) har de også et rettighetssenter som kanskje kan bistå.

Sykdom etter ferietid

Om man blir syk rett etter ferien har man som regel fått feriepenger og ikke lønn ferien. Feriepenger er ikke med i beregningen av sykepenger, dermed kan det være flere uker der det ikke er inntekt i beregningsperioden. Monica forklarer at dersom man har hatt lovlig fravær uten lønn i beregningsperioden for sykepenger, skal det tas utgangspunkt i hva man skulle hatt utbetalt om man hadde vært på jobb.

– Ved lovlig fravær uten lønn, som ferie og permisjon, skal ikke det lovlige fraværet redusere sykepengegrunnlaget. Det skal da fastsettes en inntekt for denne perioden som tilsvarer hva man hadde hatt i inntekt, dersom man ikke hadde hatt fravær. Man må se på hva arbeidstaker faktisk skulle hatt i inntekt, noe som vil si at inntekt som vakttillegg og turnustillegg også må tas med, sier hun.

Estimatet arbeidsgiver gjør skal speile hva du ville ha tjent om du var på jobb. Arbeidsgiver har ansvaret for å beregne dette, men du som arbeidstaker kan jo sjekke at beregningen er riktig, dersom du skulle bli syk rett etter ferien.

LES OGSÅ: Dette skjer når du blir sykemeldt

Gjelder også andre ytelser

Regelen om dagsats basert på gjennomsnitt av tre siste måneders utbetalt lønn, gjelder for øvrig også en rekke andre ytelser fra folketrygden, som svangerskapspenger, omsorgspenger, foreldrepenger, opplæringspenger og pleiepenger. Du finner mer om disse ytelsene i folketrygdens kapittel 8, 9 og 14.

Artikkelen sto første gang på trykk i Spondylitten 2-20. Det er kun noen av artiklene fra bladet som legges ut åpent på nett. Dersom du vil lese alle artikler kan du melde deg inn i Spafo Norge via denne lenken. Da får du også tilgang på tidligere utgivelser av Spondylitten i vårt digitale arkiv.