Udifferensiert spondyloartritt

Benevnelsen udifferensiert spondyloartritt blir benyttet om spondyloartritt der man ennå ikke kan stadfeste hva slags type det er.

Den viktigste forskjellen mellom udif­ferensiert spondyloartritt og aksial spondyloartritt er at røntgen, MR eller CT ikke viser tegn til, eller kun viser beskjedne tegn til, betennelse og forandringer i iliosa­kralledd og ryggsøyle, men kun i det som kalles perifere ledd.

Noen betegner udifferensiert spondyloartritt som perifer spondyloartritt.

Diagnosen kan ses på som forstadiet til aksial spondylo­artritt, men sykdommen kan også utvikle seg til en av de andre spondyloartrittene. Det kan nemlig ta mange år fra man merker de første symptomene til eventuelle radio­grafiske forandringer blir synlige. MR kan imidlertid avsløre betennelse og forandringer på iliosakralleddene på et tidlig tidspunkt.

Pasienter med udifferensiert spondyloartritt har noen av symptomene, men mangler altså en del spesifikke funn man ser ved for eksempel AS, reaktiv artritt og psoriasisartritt.

Mange sliter med morgenstivhet, rygg- og leddsmerter og utmattende tretthet (fatigue). Det er viktig med tidlig diagnose, så man kan komme i gang med riktig medika­mentell og ikke-medikamentell behandling.

Man mistenker at diagnosen udifferensiert spondyloart­ritt frem til nå er svært underdiagnostisert, men at tallet på denne gruppen vil øke betraktelig de neste årene. Flere kvinner er rammet av spondyloartritt enn tidligere antatt og de opplever ofte sterkere smerter enn menn. Behandlingsprinsippene for de ulike spondyloartrittene er i stor grad like. Denne diagnosen er forholdsvis ny og har vært lite i bruk tidligere. Nå følger det en del rettig­heter til behandling med denne diagnosen, blant annet tilgang på biologisk medisinering.