Mikroskopisk kolitt og andre inflammatoriske tarmsykdommer
Mikroskopisk kolitt (MK) er også en inflammatorisk tarmsykdom, men hva er egentlig forskjellen på denne og de andre utgavene av sykdommer som gir betennelse i tarmen?
Mange av symptomene man har ved mikroskopisk kolitt ligner de man har ved Crohns sykdom og ulcerøs kolitt. I tillegg brukes flere av medisinene til å behandle alle tre diagnoser.
Overlege Medisinsk klinikk St. Olavs Hospital, avdeling for fordøyelse og leversykdommer, Dr. Ann Elisabet Østvik, forteller at det er noen vesentlige forskjeller på undergruppen mikroskopisk kolitt.
– Forekomsten av MK av kan faktisk sammenlignes med forekomst av Crohns sykdom og ulcerøs kolitt. På samme vis som ulcerøs kolitt og Crohns sykdom er også forekomsten av MK økende. En viktig forskjell er at MK aldri gir blod i avføringen slik som ulcerøs kolitt og Crohns sykdom som regel gjør. Dette er nok en viktig årsak til at sykdommen MK er underdiagnostisert.
LES OGSÅ: Mange kan ha mikroskopisk kolitt uten å vite det
En annen type betennelse
Ulcerøs kolitt og Crohns sykdom har mange likhetstrekk, men det er også viktige forskjeller; ulcerøs kolitt bare angriper tykktarmen og gir oftest en overfladisk betennelse. I uttalte tilfeller dannes det sår i tykktarmsslimhinnen (ulcerøs betyr sårdannende). Crohns sykdom kan ramme alle deler av mage- tarmkanalen, fra munnslimhinne til og med endetarm. Et typisk sted man finner betennelse hos Crohns-pasientene er overgang tynntarm/ tykktarm.
– Det som skiller disse andre diagnosene og mikroskopisk kolitt er at MK gir en annen type betennelse i tarmslimhinnen. Denne sykdommen rammer kun tykktarm og diagnosen stilles ved mikroskopisk undersøkelse av vevsprøve fra tykktarms-slimhinne der det påvises økt antall plasmaceller og lymfocytter, forteller den erfarne gastroenterologen.
Den ene undergruppen MK heter kollagenøs kolitt og har et i tillegg til betennelsescellene i tarmslimhinnen, et fortykket bånd av kollagen under tykktarmens overflateceller/epitelet. Den andre undergruppen kalles lymfocyttær kolitt og har økt antall lymfocytter innimellom epitelcellene.
– En betennelse forårsaket av Crohns sykdom og ulcerøs kolitt er synlig ved endoskopi av tarm, for eksempel ved koloskopi eller enteroskopi. Da ses det som rødhet, hevelse og eventuelt også sår. Mikroskopisk kolitt gir ingen synlige forandringer i slimhinnen, eller eventuelt helt minimale forandringer. Det er en av grunnene til at den ofte overses, sier Dr. Østvik.
Enteroskopi er en undersøkelse av tynntarm med et endoskop (et instrument som brukes til undersøkelse av tarmer). Koloskopi er undersøkelse av tykktarm med endoskop.
LES OGSÅ: Lever godt med mikroskopisk kolitt og AS
Irritabel tarm eller MK?
Landsforeningen for de med fordøyelsessykdommer, LMF, skriver i sin pasientbrosjyre at omtrent 40 prosent av pasientene med MK oppgir at de har magesmerter i tillegg til diaréen. Dette kan føre til at tilstanden forveksles med irritabel tarm (IBS – irritable bowel syndrome), og man får derfor ikke riktig behandling.
Dr. Østvik mener det er viktig å få avklart hvilken form for tarmsykdom man har.
– Mange pasienter som har irritable tarm har diaré (IBS-D) som ledd i denne tilstanden. Symptomene ved IBS-D er vanskelig og nærmest umulig å skille fra MK. Begge tilstandene gir langvarige eller kroniske plager. IBS-D er en eksklusjonsdiagnose. Dersom man har slike symptomer bør man ikke slå seg til ro med at dette er IBS-D, men man må utelukke andre mulige årsaker til diaré, deriblant MK. Det gjøres ved hjelp av koloskopi med vevsprøvetakning, sier hun.
Artikkelen sto første gang på trykk i Spondylitten 4-20. Det er kun noen av artiklene fra bladet som legges ut åpent på nett. Dersom du vil lese alle artikler kan du melde deg inn i Spafo Norge via denne lenken. Da får du også tilgang på tidligere utgivelser av Spondylitten i vårt digitale arkiv.
