Leddplager ved mage- tarmsykdom
Det finnes diagnosekriterier for alle variantene av spondyloartritt. Om det er mistanke om enteroartritt, som rammer både ledd, mage og tarm, må man veve sammen flere tråder for å finne riktig diagnosebilde. En viktig tråd er henvisning til MR, dersom det dreier seg om inflammatorisk ryggsmerte.
Spondyloartritt og inflammatorisk tarmsykdom deler en del genetiske risikofaktorer, og har også større risiko for uveitt og psoriasis enn befolkningen ellers. Spondyloartrittdiagnosen enteroartritt er leddsykdom der det også forekommer betennelse i mage og tarm, som Crohns sykdom eller ulcerøs kolitt. Symptomene fra tarmsykdommen (IBD) og leddene (artritt) kan være uavhengig av hverandre, og de kan oppstå med flere års mellomrom.
Diagnostisering
Dersom man har Crohns sykdom eller ulcerøs kolitt, og får smerter i ledd, er det vanligvis store ledd og/eller rygg som rammes, men også mindre ledd kan rammes. Man kan også utvikle entesitter. Det innebærer betennelse på steder der leddbånd eller sener fester til ben. Smerter i ledd bør undersøkes hos fastlege, med tanke på artritt eller entesitt. Dersom en med IBD får artrittplager skal pasienten henvises til revmatolog. Når man skal stille IBD-artrittdiagnose er det viktig å se på pasientens sykehistorie. Mens man ved aksial spondyloartritt sjelden ser debut av symptomer etter 45 år, kan man ved IBD-artritt også se debut av ryggsymptomer i høyere alder. Denne diagnosen er litt annerledes enn de andre i SpA-familien.
Det finnes klassifikasjonskriterier, kalt 1998 Oxford-kriterier, hvor man deler sykdommen inn i tre typer:
- Type 1 er oligoartikulær (få ledd), hvor leddsykdommen typisk speiler aktiviteten av tarmsykdommen.
- Type 2 er polyartikulær (mange ledd), hvor ledd- og tarmsymptomer ikke nødvendigvis speiles.
- Type 3 er aksial/perifer leddsykdom
Radiologiske verktøy
For å undersøke symptomene nærmere bruker man først og fremst klinisk undersøkelse, men ultralyd eller MR kan være gode verktøy, eventuelt også røntgen eller CT. Man må vurdere sykehistorien, spesielt når ryggraden er rammet. Kan det være inflammatoriske ryggsmerter som plager pasienten? Opplever pasienten vedvarende morgenstivhet, som blir bedre ved aktivitet? Nattlige smerter, som blir bedre når man står opp og beveger seg?
Da kan det være viktig å få tatt en MR-undersøkelse, for å kunne påvise inflammasjon av ryggsøylen og/eller iliosakralleddene i bekkenet. MR er et viktig verktøy for å avdekke den typen leddbetennelse.
Senefestesmerter
I tillegg til å vurdere eventuell inflammatorisk ryggsmerte, bør man sjekke hovne og/eller ømme ledd. Entesitter kan gi hevelse, varmeøkning og smerte. De hyppigst affiserte senefestene er akillesfestet i hælbenet og plantarfascien under foten. Man må også være oppmerksom på daktylitter (pølsefingre/tær) og uveitter/regnbuehinnebetennelse i øyne. Det er oftere forekomst av regnbuehinnebetennelse hos denne pasientgruppen enn hos friske, og dette kan forekomme hos opptil ti prosent av pasientgruppen. En slik øyebetennelse er som regel ganske smertefull og ubehagelig, og man må vanligvis henvises til øyelege for å få stilt diagnosen.
Magesymptomer
Symptomer på Crohns sykdom og ulcerøs kolitt opptrer litt ulikt. Ved ulcerøs kolitt er klassiske symptomer hyppig diaré, ofte med blodig avføring, og det er kun tykktarm og endetarm som affiseres. Crohns sykdom kan ramme hele tarmstrukturen, fra leppene til anus. Sykdommen er oftest preget av smerter, men kan også gi hyppig diaré. Hos fastlegen kan man få sjekket blodprøver, særlig blodprosent/Hb og CRP, samt avføringsprøver som kan påvise blod (hemofec) eller betennelse (kalprotektin). Når IBD ikke er diagnostisert, vil en undersøkelse av magen være viktig. Det inkluderer sjekk av eventuelle sår i munn og omkring anus.
Hvordan behandle?
Revmatolog og gastroenterolog samarbeider ofte for å finne den mest hensiktsmessige behandlingen. Når det gjelder behandlingen av leddsykdommen avhenger det av hvilke ledd som er rammet, og om det er perifere artritter eller spondylitt som dominerer. Symptomene ved spondylitt behandles i første rekke med ikke-steroide betennelsesdempende legemidler (NSAIDs). Denne typen medikamenter må imidlertid brukes med varsomhet ved IBD, på grunn av muligheten for oppbluss av tarmsymptomene. Deretter er det TNFalfa-hemmer/biologiske medikamenter som blir førstevalget som sykdomsmodifiserende behandling.
Dersom det dreier seg om perifere artritter prøver man ofte medikamenter med metotreksat eller Salazopyrin først, men mange pasienter har behov for mer intensiv behandling. Da vil også her TNFalfa-hemmere være et godt alternativ, gjerne kombinert med metotreksat.
Biologiske legemidler med IL17-hemmer er ikke et godt alternativ ved IBD, og kan faktisk forverre tarmsymptomene. Det kommer nå stadig nye IL23-hemmere, og flere av disse er også godkjent for IBD. Det samme gjelder JAK-hemmere.
Artikkelen er basert på informasjon fra Spafo Norges Spondyrapporten 2023. Lillann Wermskog er leder av Spondyloartrittforbundet Norge. Gunnstein Bakland er overlege ved Revmatologisk avdeling, Universitetssykehuset Nord-Norge.
Som medlem kan du velge å lese Spondylitten kun digitalt. Våre medlemmer har tilgang til alle digitale utgaver ved å logge inn på MinSide.
Husk at vi også kan tilby mange gode medlemsfordeler som trening, lydbøker, hotellrabatt og andre produkter og tjenester! Klikk her for å finne ut mer om dem
