Ulcerøs kolitt
Ulcerøs kolitt er en kronisk betennelsessykdom som bare angriper tykktarmen. Den regnes som en autoimmun sykdom.
Kroniske inflammatoriske tarmsykdommer som ulcerøs kolitt regnes som en del av spondyloartrittfamilien når pasienten også har rygg- og leddplager. Da kalles diagnosen Enteroartritt.
Ulcerøs kolitt er en kronisk betennelsessykdom som bare angriper tykktarmen. Den regnes som en autoimmun sykdom. Endetarmen er hyppigst affisert. Betennelsesforandringene er begrenset til slimhinnen.
Sykdomsforløpet er kronisk, med gode perioder og perioder med akutt forverring. Ulcerøs kolitt har mange likhetstrekk med Crohns sykdom, men forskjellen er at ulcerøs kolitt bare angriper tykktarmen og har et annet betennelsesmønster. Betennelsen finnes først og fremst i tarmens slimhinne hvor det danner seg sår (ulcerøs betyr sårdannende).
Symptomene domineres av slimete og blodige avføringer. Ved milde former har pasienten bare en lett diaré og lett blodtilblanding i avføringen. Andre symptomer kan være magesmerter, slapphet, nedsatt allmenntilstand, vekttap, dårlig matlyst, blødning fra endetarmen og generelt tap av næringsstoffer.
Fulminant kolitt (hele tarmen er affisert) preges av hyppige, blodige avføringer (mer enn ti ganger i døgnet), hurtig puls, anemi, feber og forhøyet senkningsreaksjon.
Ulcerøs kolitt kan være ledsaget av plager utenfor selve mage-tarm-kanalen. Eksempler på slike plager er regnbuehinnebetennelse (iridosyklitt), leddbetennelser (artritt) og affeksjon av lever- og galleganger. Den medikamentelle behandlingen av sykdommen omfatter blant annet bruk av biologiske medisiner.
Risiko for å få kreft i tarmen ved ulcerøs kolitt er ikke stor de første 10-15 årene, men risikoen er der. Det begynner alltid som en liten polypp i tarmen, og hvis ikke denne fjernes tidsnok vil det utvikle seg til kreft. Det er derfor viktig å få undersøkt tarmen.
Ved denne typen tarmsykdom regner man med at tre til fire prosent får aksial spondyloartritt. Av de som har aksial spondyloartritt regner man med at omlag elleve prosent får tarmsykdommer. Om det er tarmsykdommen som fører til leddsykdom, eller om det er leddsykdommen som fører til sykdommen i tarmen, er forskerne ikke sikre på.
Man regner med at rundt to tredjedeler av spondyloartrittpasientene har betennelsesaktige symptomer i tarmen uten å kjenne noe til dette, men denne betennelsestilstanden er ikke det samme som ulcerøs kolitt og Crohns sykdom.
Ulcerøs kolitt forekommer svært sjeldent hos barn. Hvis ikke sykdommen er godt nok behandlet kan pasienten få feilernæring. Dette skyldes at oppsugingen i tarmen ikke er god nok. Det finnes ingen godt dokumenterte tiltak for å forebygge betennelsen. Kostholdsmessig er det ikke så mye man kan gjøre, men det anbefales å spise proteinrikt og fettfattig. Man vet at sterkt krydret mat, kaffe, melk og lignende ikke er bra for tarmen. Dette kan sette i gang større betennelsesreaksjoner.
Noen har også begynt å se på om et kosthold med lavt innhold av såkalte FODMAPs, kortkjedede karbohydrater, kan ha effekt. Disse finnes naturlig, eller som tilsetningsstoffer, i mat og absorberes dårlig i tynntarmen og passerer derfor videre ufordøyd til tykktarmen. Det finnes imidlertid ikke dokumentert med forskning at dette har effekt.