Fysisk skade knyttes til utvikling av psoriasisartritt
Skader på skjelett og ledd kan være starten på psoriasisartritt hos psoriasispasienter. Nye funn på Island gir mulighet for forskning, så man kan redusere risikoen og forebygge.
En stor befolkningsstudie på Island har vist en økt risiko for at psoriasispasienter utvikler psoriasisartritt (PsA) om de blir utsatt for fysiske skader. Det gjelder spesielt skader som involverer skjellet og ledd.
– Dette er den første betydelige studien for å avgjøre risikoen for PsA-følgende skader på psoriasispasienter, uttalte Dr Thorvardur Löve i en pressemelding under fjorårets EULAR-kongress i Roma.
Han er senior forfatter av artikkelen og jobber ved Landspitali universitetssykehus på vulkanøya.
LES OGSÅ: Lav vekt og infeksjoner kan trigge spondyloartritt
Livslang tilstand
PsA er en autoimmun sykdom i spondyloartrittfamilien som gir betennelse, smerte, hevelse, ømhet og nedsatt bevegelse i angrepne ledd. Sykdommen er en livslang tilstand, ofte med både gode og dårlige perioder.
Den arter seg svært forskjellig fra person til person og deles derfor opp i ulike grupper. Vanligvis vil sykdommen være mild, men hos enkelte kan den gi kroniske plager og ødeleggelse av ledd og være svært plagsom å leve med.
Dyp Koebner-fenomenet
Forskerne på Island mener utviklingen av PsA er et resultat av «Koebner-fenomenet», som er oppkalt etter den tyske hudlege Heinrich Koebner. Han fant ut at huden hos personer med psoriasis, som hadde blitt traumatisert etter en skade, ofte utviklet en psoriasislesjon i området man ikke tidligere hadde sett psoriasis.
Det inkluderte kutt, blåmerker, brannsår, støt, vaksiner, tatoveringer og andre hudsykdommer. Et «dyp Koebner-fenomen» virker på samme prinsipp, men medfører dypere vev, inkludert ben og ledd.
Stress og benbrudd
Det har vært en hypotese om at «dyp Koebner-fenomenet» også kan utløse psoriasis artritt og man har sett slike resultater i mindre studier tidligere. En engelsk studie fra 2008 så på miljørisikofaktorer for utvikling av psoriasisartritt, for å kunne identifisere potensielle risikofaktorer for utbrudd av leddbetennelse i en gruppe på rundt hundre pasienter med PsA.
Den viste en sammenheng med tidligere traumer, som inkluderte vaksinasjon mot røde hunder og skader såpass store at man måtte ha medisinsk konsultasjon.
Forskerne så også en sammenheng med tilbakevendende munnsår og flytting, samt når pasientene hadde opplevd et benbrudd som krevde sykehusinnleggelse.
LES OGSÅ: Psoriasisartritt ut av skyggen under EULAR
Stor studie
De engelske forskerne rapporterte at videre studier var nødvendig for å verifisere observasjonene og for å undersøke mulige immunologiske mekanismer som ligger bak dem.
Og det er det de islandske forskerne har gjort. De har en stor og detaljert befolkningsdatabase å hente informasjon fra.
De har sett på data fra over 15 000 psoriasispasienter som har vært utsatt for ulike skader og fant at rett over 1000 hadde utviklet psoriasisartritt. Risikoen for å utvikle PsA økte med 1,32 ganger om man ble utsatt for skade, eller andre typer traumer. Om skadene var på skjelettet økte risikoen til 1,46, mens skader på ledd økte risikoen med 1,50.
Her kan du se en video av Dr. Thorvardur Löve, som forteller om studien og hvilken betydning den kan ha for psoriasis- og psoriasisartrittpasienter.
Artikkelen fortsetter under videoen.
Stivhet og smerte
Vel to prosent av befolkningen i Norge har psoriasis og cirka 10-40 prosent av disse får psoriasisartritt. Rundt 90 prosent av psoriasisartrittpasientene har allerede psoriasis, 15-20 prosent får hudlidelsen etter leddbetennelsen og resten får betennelse i leddene og hudsykdommen samtidig. Av de som får psoriasis først, kan det ta 10-20 år før leddsymptomene kommer. Sykdommen opptrer like ofte hos menn som hos kvinner.
Sykdommen trenger ikke ramme på begge sider av kroppen samtidig. Leddbesværene kan være lokalisert til alle typer ledd, fra de største som hofteledd, skulderledd, albueledd, til de små leddene, som for eksempel leddene ytterst på fingrene. I blant kan pasientene oppleve symmetriske leddplager. Symptomene er betennelse, smerter, hevelse, stivhet og nedsatt bevegelse i de angrepne leddene.
Mange opplever varmeøkning i leddene og trykkømhet over ledd, muskler, leddbånd og senefester. I tillegg kan man oppleve stivhet. Denne pasientgruppen er ofte rammet av morgenstivhet, som bedres i løpet av dagen, og utmattende tretthet (fatigue). Andre plager kan være neglepsoriasis, betennelsessykdom i øynene, munnsår, urinrørskatarr og smerter i hælene.
LES OGSÅ: Revmatisme bør kunne kureres innen fem år
Ingen diagnostisk test
Det finnes ingen spesifikk diagnostisk test for psoriasisartritt. Legen ser ved undersøkelsen etter de typiske mønstrene av leddforandringer som psoriasisartritten gir. Det er viktig for legen å vite om du har, eller har hatt, hudforandringer som kan være psoriasis.
Røntgenundersøkelser av ledd er til liten hjelp for å stille diagnosen tidlig i sykdomsforløpet. De pasienter som utvikler slike forandringer gjør det nesten alltid etter relativ lang tids sykdom. Typisk for leddgikt med psoriasis er at såkalte leddgiktsprøver er normale. Senkning, CRP og blodprosenten kan gi opplysninger om hvor hissig sykdommen er.
