Slik finner du fram i paragrafjungelen
Som kroniker er det mange som opplever at de stadig må søke om ulike tjenester. Dette kan være alt fra hjelp til rengjøring, såkalt praktisk bistand, hjemmesykepleie, støttekontakt og personlig assistanse, til hjelpemidler og andre stønader fra NAV. Vi hjelper deg å finne fram i paragrafjungelen.
Når du søker om en tjeneste eller en ytelse skal en slik søknad avgjøres «uten ugrunnet opphold», som det står i forvaltningsloven. Det betyr egentlig at du skal forvente å få et svar raskt, enten et vedtak eller et brev der det står hvor lang tid de forventer å bruke på saken din. Dersom du ikke får en slik bekreftelse kan du purre og etterlyse et svar.
Det er viktig at både søknader om ytelser og svar på søknaden er skriftlig. Det gjør det lettere å kunne dokumentere ting i ettertid, dersom det blir nødvendig.
LES OGSÅ: Slik kan du få 2000 kroner til småhjelpemidler
Sivilombudet
Sivilombudet har ikke myndighet til å omgjøre vedtak, men de skal holde øye med at forvaltningen overholder lover og regler. Du kan sende en klage til Sivilombudet dersom du ikke får svar fra for eksempel NAV eller kommunen, når du har sendt inn en søknad eller en annen henvendelse, og ikke fått svar etter gjentatte purringer. Da kan Sivilombudet purre for deg, og da skjer gjerne ting litt raskere.
Klagefrister
Forvaltningsloven er loven som regulerer hvordan offentlig forvaltning skal være, hvilke frister som gjelder, hva et vedtak skal inneholde og ikke minst frister for å klage på et vedtak du er uenig i. Det er ulike frister på de ulike vedtakene, men det skal komme klart fram i vedtaket hvor lang klagefristen er.
Normal klagefrist er tre uker, den er seks uker i trygdesaker. Dersom du ønsker å klage på et vedtak, men opplever at klagefristen er for kort, er det viktig at du sier i fra at du vil klage, men at du må ha utsatt frist. Si i fra skriftlig.
LES OGSÅ: Du kan få få tilrettelagt studiene
Klageinstanser
Det er i første omgang den instansen som har fattet vedtaket som også skal behandle klagen din. Det vil stå i vedtaket hvem som er klageinstans. Når du skal klage på et vedtak du er uenig i, helt eller delvis, har du også rett til å få hjelp til dette fra de som fattet vedtaket. Du har krav på informasjon og veiledning.
Opprettholdes vedtaket, til tross for klagen din, har du nok en klagefrist og forholde deg til. Da sendes klagen høyere opp i systemet, og andre skal se på søknaden og klagen med nye øyne. En slik høyere instans kan være Fylkesmannen eller NAV Klageinstans.
Om du ikke får medhold hos den instansen du har klaget til, kan du anke til Trygderetten. Det er et uavhengig ankeorgan som ikke kan instrueres av noe annet organ. Det er ikke en vanlig domstol, hvor du må møte og fortelle om saken din. Normalt vil det være to eller tre medlemmer av Trygderetten som ser på anken din og avsier sin skriftlige dom i saken.
Du sender anken din til Trygderetten via instansen som har gitt avslaget, som skal se på saken på nytt. Om de fortsatt opprettholder vedtaket, sender de en redegjørelse til Trygderetten om dette. Du vil få mulighet til å uttale deg om redegjørelsen før alt sendes inn dit.
Anker til Trygderetten kan sendes inn uten advokatbistand, og bør derfor ikke koste noe, men det kan i noen tilfeller være lurt å be om veiledning om du har mulighet til det.
LES OGSÅ: Slik får du sykemelding for enkeltstående behandlingsdager
Klage
Mange opplever det både som skummelt og komplisert å skrive en velbegrunnet klage, og ofte er det det, særlig i mer omfattende saker. Språket er ofte juridisk og mange vet ikke hvordan man skal uttrykke seg, eller hva som er viktig å ha med i en klage. Fortvil ikke, det er hjelp å få.
Forvaltningsloven
Slik er ofte ordlyden i forbindelse med en klage:
«Dersom et vedtak blir endret til gunst for en part, kan han kreve dekning for vesentlige kostnader som har vært nødvendige for å få endret vedtaket (i praksis utgifter til advokat), med mindre endringen skyldes partens eget forhold eller forhold utenfor partenes eller forvaltningens kontroll, eller andre særlige forhold taler mot det, jfr. Forvaltningsloven §36. Kravet fremmes for Fylkesmannen/NAV Klageinstans senest tre uker etter at melding om vedtaket er kommet frem.»
LES OGSÅ: Du kan ha rett på tilleggsstønader
Advokatbistand
Advokatbistand er altså en mulighet, men advokater skal ha sitt honorar og det føles som om tusenlappene plutselig får vinger. Hvis du er villig til å ta en økonomisk risiko og både du og advokaten mener du har en god sak, vil du kunne få igjen utgiftene til advokatbistand dersom vedtaket blir omgjort til din gunst. Altså hvis du får helt, eller delvis, medhold i klagen din.
Fri rettshjelp
Hvis man ikke tør å ta sjansen på å få dekket sine utgifter til advokat er det andre muligheter der ute i paragrafjungelen. I klagesaker som gjelder NAV-saker er det bare vedtak som er fattet etter folketrygdeloven, det vil si søknader som uføretrygd eller saker som innklages til Trygderetten, som i hovedsak gir fri rettshjelp. Videre er det inntekts- og formuegrenser for om man får fri rettshjelp eller ikke.
Det er også egenandel på fri rettshjelp. Regelverket er komplisert, men dersom man kontakter advokat vil vedkommende kunne fortelle om du dekkes av ordningen.
Det finnes også gratis advokatvakt og studenter som gir gratis juridisk hjelp.
LES OGSÅ: Blir du sett?
Jusstudenter
JussBuss drives av jusstudenter ved Det juridiske fakultetet ved Universitet i Oslo. De gir gratis bistand i enkeltsaker, blant annet i forhold til trygderett og sosialrett. De gir muntlig eller skriftlig veiledning.
JussFormidlingen drives av studenter ved Det juridiske fakultet ved universitetet i Bergen. De gir gratis hjelp og veiledning, uavhengig av bosted eller inntekt.
Jusshjelpa finnes både for Midt-Norge og Tromsø. Disse drives også av studenter.
Jurk står for juridisk rådgivning for kvinner. Jurk drives av viderekommende jusstudenter, og gir hjelp til alle som definerer seg som kvinner. De gir hjelp i flere typer saker.
Alle tilbuene om gratis rettshjelp fra jusstudenter finner du også i en samlet oversikt her.
Advokatvakten
Advokatvakten er etablert på over 30 forskjellige steder i Norge. På advokatvakten kan du møte opp og få 1/2 times gratis vurdering av saken din. En halv time høres kanskje lite ut, men for en erfaren advokat vil det ofte være tilstrekkelig for å kunne svare på problemet ditt.
Jussportalen
Har du et juridisk spørsmål, kan du også gjennom tjenesten «Advokaten svarer» sende spørsmål direkte til en av advokatene i Jussportalen. Klikk på det rettsområdet spørsmålet omhandler og benytt kontaktskjemaet på den aktuelle siden. Svaret er gratis og sendes direkte til din oppgitte epostadresse. Du vil normalt få svar innen 24 timer, med unntak av i ferier og helligdager.
Pasient- og brukerombudet
I hvert fylke er det et pasient- og brukerombud. Disse skal arbeide for å ivareta pasienters og brukernes behov, interesser og rettsikkerhet ovenfor spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten.
LES MER OM PASIENT- OG BRUKEROMBUDET HER
Forsikringer eller medlemskap
Du kan også ha krav på juridisk bistand og veiledning gjennom dine forsikringer, som innbo-, bil- eller reiseforsikring. Fagforeninger og andre ulike medlemskap kan også innbefatte gratis hjelp. Ta kontakt med ditt forsikringsselskap, eller der du har et medlemskap, så vil de kunne svare deg på om du vil få dekket hele, eller deler, av advokatbistanden.
«Lytt til erfarne klagere»
En liten omskrivning av en kjent fjellvettregel; Det er mye god hjelp å hente også blant likepersoner. Det er, dessverre kan man kanskje si, mange som er, eller har vært, i samme situasjon. Det er lurt å dra nytte av andres erfaringer. Snakk med folk du kjenner som har samme diagnose som deg, les på nettet om aktuelle saker, men vær kritisk. Søk hjelp gjennom ulike grupper og foreninger. Gode råd trenger ikke alltid å være dyre.
SPONDYLITTEN HJELPER DEG! BLI FAST LESER FOR 200 KRONER I ÅRET
