Nakkesmerte og ankyloserende spondylitt
Aktiv inflammasjon i nakken bør inkluderes som en alternativ diagnose ved nakkesmerte hos mennesker med ankyloserende spondylitt, mener israelske forskere.
Øvre del av nakken, altså overgangen mellom bakhodet og halsryggraden, betegnes kraniocervicalovergangen. En mindre israelsk undersøkelse fra 2017 har studert aktiv inflammasjon ved MR hos pasienter med ankyloserende spondylitt og nakkesmerter. Bakgrunnen for undersøkelsen er at et vidt spekter av forandringer i strukturene i kraniocervicalovergangen blant AS-pasienter nylig er blitt beskrevet i en studie der CT ble benyttet. Den kliniske betydningen av disse funnene trengte en videre utdypning.
Differensialdiagnoser
Bruken av alternative diagnoser, såkalte differensialdiagnoser, er ofte en systematisk metode for å bestemme pasientens sykdom. Man setter først opp en liste over hvilke sykdommer som har pasientens symptomer til felles, før man systematisk gjør tester som enten bekrefter eller avkrefter de enkelte sykdommene på listen. Tanken er at den sykdommen en står igjen med til sist er den sykdommen pasienten faktisk lider av.
Det er vanlig å dele differensialdiagnosene opp i hvilke som er mest sannsynlig, hvilke som er mindre sannsynlig og ikke minst sykdommer som, på grunn av alvorlighetsgrad, alltid må utelukkes eller i det minste ikke overses. Listen over differensialdiagnoser vil oppdateres etter hvert som sykdommen utvikler seg og resultat av utredning foreligger, står det på wikipedia.no.
LES OGSÅ: Entesitt og inflammatorisk tarmsykdom
MR-undersøkelse
18 pasienter med ankyloserende spondylitt (Bekhterevs sykdom) og vedvarende nakkesmerter ble inkludert i den israelske studien. I tillegg deltok ni pasienter i samme aldersspenn, som hadde fibromyalgi og nakkesmerter av tilsvarende alvorlighetsgrad, for å fungere som kontrollgruppe.
Alle pasientene plagdes med nakkesmerter og hadde i snitt 7 på VAS (visual analoge scale 2.5–10), en målemetode for å gradere subjektive symptomer. De gjennomgikk relevant revmatologisk undersøkelse, samt at det ble tatt røntgen og MR av nakken.
I gruppen med pasienter med ankyloserende spondylitt var det tolv menn og seks kvinner, diagnostisert etter 1984 New York-kriteriene. Gjennomsnittsalderen var på 40,5 år og gjennomsnittlig sykdomsaktivitet på åtte år. 13 av AS-pasientene hadde behandling med TNF-hemmere.
Benete påleiringer
Bevegeligheten i nakken var begrenset hos alle, unntatt hos tre pasienter. Hos syv av 18 pasienter fant man tegn på syndesmofytter i nakkevirvlene på røntgenbildene. Det er benete påleiringer, som er typisk for ankyloserende spondylitt.
I tillegg til forventede funn av syndesmofytter, så man aktive inflammatoriske lesjoner på MR hos to av 18 pasienter med ankyloserende spondylitt, men ikke hos noen av de med fibromyalgi. Begge pasientene med ankyloserende spondylitt og positiv MR gikk på TNF-hemmere under studien og hadde ikke syndesmofytter i nakkevirvlene.
LES OGSÅ: Overvekt bør være en viktig faktor i behandlingen av AS
Sjelden, men relevant
Aktiv inflammasjon i ledd og enteser (bindevev, ligamenter og sener) i kraniocervicalovergangen ble registrert på MR hos noen pasienter med ankyloserende spondylitt og vedvarende nakkesmerte. Nakken er ikke blant de leddene som hyppigst rammes ved ankyloserende spondylitt, men de israelske forskerne mener at aktiv inflammasjon i kraniocervicalovergangen absolutt bør inkluderes som differensialdiagnose ved nakkesmerte hos denne pasientgruppen.