– Joiken har holdt meg oppe
Johan Sara jr. bruker joik for å holde Bekhterevs sykdom i sjakk. Nå har han laget plate, hvor han smeltet sammen tyrkisk og samisk folkemusikk.
– Jeg tror det er første gangen joik og tyrkisk folkemusikk blandes, smiler han.
Ideen fikk han på behandlingsreise for tolv år siden.
– Det kan bli kjedelig på ettermiddagene, så jeg ville prøve å finne noen å musisere sammen med. Jeg fikk tak i noen fra Musikkonservatoriet i Izmir og vi hadde konsert på Balçova, forteller han.
LES OGSÅ: Ledsager på behandlingsreise til utlandet
Musikalske broer
Dette ga mersmak og i 2003 fikk han Umut Yasa som fysioterapeut i de fire ukene han skulle være på Balçova.
– Det ble til at vi prata mye om musikk og ville gjøre noe i lag. I 2006 tok jeg kontakt om dette igjen. Da hadde jeg arrangert ting hjemme og tok med meg materialet nedover. Samarbeidet førte også Umut til Johans hjembygd Maze, som ligger mellom Alta og Kautokeino. Der deltok han på en musikkfestival.
– Sammen med Umut mener jeg vi bygger musikalske broer over store geografiske avstander. Umut er en fabelaktig sanger og musiker og det er han som har koordinert prosjektet når vi har gjort opptakene i Izmir, sier Johan og legger til at både norske og svenske musikere deltar på plata.
Passer sammen
– Vi spilte inn noe av den nye plata Mino/Mano i studioet på 9. september universitetet og noe ble spilt inn på rommet mitt i blokka Dilek, smiler han.
I våres var han tilbake i Tyrkia og gjorde ferdig det siste. Sommeren brukte han til å mikse ferdig alt i Oslo.
– CD-en ble gitt ut i Tyrkia i midten av november. Nå i desember lanseres den her i Norge. Jeg har stor tro på prosjektet i Tyrkia. Det er interessant hvor bra de to folkemusikktradisjonene passer sammen. Det er som om de smelter sammen fordi de har det samme uttrykket, sier 45-åringen.
LES OGSÅ: 8 veker – Ein film om å leve med ulcerøs kolitt
Melodiøs kultur
Han legger til at tyrkisk kultur og tradisjon ligner veldig mye på samisk kultur.
– Musikken deres ligner veldig mye på joik. De har små noter som også finnes i joik, det vi kaller mikrotonalitet. I tillegg er kulturen deres en melodiøs kultur. De har solistiske instrumenter og joik er jo solistisk musikk. Tyrkisk musikk har så mye energi og glede og de setter mye følelser i musikken. Joik har jo også mye følelser i seg, så der passer musikken også godt sammen. Det er spennende å oppleve det. Jeg har faktisk mange ganger tenkt på om samene kommer fra det området.
Joikeren ser ikke bort i fra at plata kan føre til en turné både i Norge og Tyrkia.
– For en musiker er jo det å fremføre på scenen det som er drømmen. Men da kommer jeg ikke til å ha med meg hele det 13-manns store tyrkiske folkemusikkensemblet.
Johan Sara jr. er musiker, joiker, komponist, produsent og utdannet musikkpedagog. Han har spilt med ulike band, opptrådt på konserter og festivaler, samt komponert musikk for teater, TV og rene bestillingsverk. Han har produsert CD-plater for andre og dette er hans tredje plate. Joiken fikk han inn med morsmelka, men det var først i voksen alder han begynte å vise interesse for denne musikken.
Indre stemme
Diagnosen bekhterev har han hatt i 23 år. Sara er ikke i tvil om at det er joiken som har hjulpet ham å holde symptomene på bekhterev i sjakk.
– Joiken har holdt meg oppe. Teknikken er veldig annerledes enn vesteuropeisk sangtradisjon. Man puster annerledes og finner den indre stemmen. Når man klarer å finne den, klarer man å slappe mer av og få kontroll over smertene. Det er vel så viktig å trene de indre musklene som å trene resten av kroppen. Jeg helbreder meg selv ved bruk av stemmen og holder sykdommen i sjakk, men det var en lang vei for å finne en metode for å matche joik og bekhterev, sier han.
Det er ikke bare joik som gjør denne hverdagsbekhtereveren bedre. Han trener ved å gå sine daglige turer, tøyer, bøyer og strekker ut.
– Jeg har også god nytte av fysikalsk behandling, manuellterapi, elektroakupunktur og vanlig akupunktur. Jeg har to fantastiske fysioterapeuter i Alta, og de skal ha en stor takk for at jeg klarer å holde ut. Joiken og deres hjelp har gjort at jeg har unngått medisiner, avslutter han.
Artikkelen er hentet fra Bekhterever’ns arkiv i 2008
BLI FAST LESER AV SPONDYLITTEN OG FÅ MED DEG FLERE HVERDAGSHISTORIER
