Psoriasisartritt

Psoriasisartritt er en autoimmun sykdom som gir betennelse, smerte, hevelse, ømhet og nedsatt bevegelse i angrepne ledd. Dette kommer i tillegg til den kroniske hudsykdommen psoriasis, med skjellende utslett. Sykdommen er en livslang tilstand, ofte med både gode og dårlige perioder.

Den arter seg svært forskjellig fra person til person. Vanligvis vil sykdom­men være mild, men hos enkelte kan den gi kroniske plager og ødeleggelse av ledd. Noen har artritt i småledd, spesielt i ytterledd i hender og føtter. Noen har asymmetrisk leddgikt, som rammer få og små ledd, noen får pølsefingre/tær (daktylitt).

Man plasserer gjerne psoriasisartrittpasientene i to hovedgrupper; de med sammenfallende symptomer som aksial spondyloartritt og de med symptomer som er mer likt leddgikt (RA).

De fleste har som hovedproblem betennelser i ledd uten­om ryggen, mens andre hovedsakelig har symptomer fra rygg/bekken. Man mener at både arvelige, miljømessige og immunologiske faktorer spiller inn for at sykdom­men oppstår. Både infeksjon, stress og ulike skader er blitt foreslått som utløsende faktorer. Vevstypeantigenet HLA-B27 forbindes med sykdom i ryggraden og i psoria­sisartritt, men det er ikke en betinget sammenheng.

Vel to prosent av befolkningen har psoriasis og cirka 10-20 prosent av disse får psoriasisartritt. Rundt 70 prosent av psoriasisartrittpasientene har allerede kjent psoriasis, 15-20 prosent får hudlidelsen etter leddbeten­nelsen, og resten får betennelse i leddene og hudsyk­dommen samtidig. Av de som får psoriasis først, kan det ta 10-20 år før leddsymptomene kommer. Sykdommen opptrer like ofte hos menn som hos kvinner.

Symptomer

Sykdommen trenger ikke ramme på begge sider av krop­pen samtidig. Leddbesværene kan være lokalisert til alle typer ledd, fra de største som hofteledd, skulderledd, albueledd, til de små leddene, som for eksempel leddene ytterst på fingrene. I blant kan pasientene oppleve sym­metriske leddplager. Symptomene er smerter, hevelse, stivhet og nedsatt bevegelse i de angrepne leddene.

Mange opplever varmeøkning i leddene og trykkøm­het over ledd, muskler, leddbånd og senefester. Denne pasientgruppen er ofte rammet av morgenstivhet, som bedres i løpet av dagen, og utmattende tretthet (fatigue). Andre plager kan være neglepsoriasis, betennelses­sykdom i øynene, munnsår, urinrørskatarr og smerter i hælene.

Diagnostisering

Det finnes ingen spesifikk diagnostisk test for psoriasis­artritt. Legen ser ved undersøkelsen etter de typiske møn­strene av leddforandringer som psoriasisartritten gir. Det er viktig for legen å vite om du har, eller har hatt, hudfor­andringer som kan være psoriasis.

Røntgenundersøkelser av ledd er til liten hjelp for å stille diagnosen tidlig i syk­domsforløpet, men det gjøres forskning på andre områ­der. De pasienter som utvikler slike forandringer gjør det nesten alltid etter relativ lang tids sykdom. Typisk for leddgikt med psoriasis er at såkalte leddgiktsprøver er normale. Senkning, CRP og blodprosenten kan gi opplys­ninger om hvor hissig sykdommen er.

Ved psoriasisartritt kan konsentrasjonen av urinsyre i blodet også være forhøyet. Dette finner man særlig hos pasienter med aktiv og utbredt psoriasis. Forhøyet konsentrasjon av urinsyre i blodet skal derfor ikke uten videre tolkes som urinsyregikt (podagra) hos disse pasi­entene. Billeddiagnostikk ved hjelp av ultralyd benyttes stadig oftere for å se om det er inflammasjon i vonde og hovne ledd.

Behandling

I tillegg til den generelle behandlingen for spondy­loartritter er det viktig at PsA-pasientene behandler hudsykdommen. Hensikten er å lindre symptomer og holde hudsykdommen i sjakk. Hvilken type behandling som velges har blant annet sammenheng med hvilken type utslett man har, hvor utbredt det er, og hvor på kroppen utslettene er.

For de fleste er det tilstrekkelig med lokalbehandling, men omtrent 20 prosent trenger behandling i form av tabletter eller injeksjoner. I til­legg benyttes blant annet også tjærepreparater og ulike former for lysbehandling i kombinasjon med lokal- eller systemisk behandling.

Eksponering for sol og saltvann kan også være med på å lindre plagene i huden. Smøring med fet fuktighetskrem og oljer kan lindre. Ved kroniske hudlidelser kan utgifter til nøytrale fuktighetskremer, salver og oljer søkes refundert fra NAV via grunnstønad. Kvitteringer samt erklæring fra hudspesialist kreves.

I en del tilfeller hvor leddplagene er så store at det kan gi kroniske forandringer av leddet kan det bli nødvendig med kirurgisk behandling, som innsetting av proteser og avstiving av ledd.

Hva er psoriasis?

Psoriasis defineres i dag som en autoimmun betennelses­sykdom. Det er en kronisk hudsykdom med skjellende utslett. Utslettene skyldes at celledelingen i huden skjer mye raskere enn i normal frisk hud, og cellemodningen er forstyrret. Hudutslettet er klart avgrenset. Det oppstår oftest på albuene, knærne og i hodebunnen, men kan forekomme over hele kroppen. Utslettene er røde, har varierende størrelse og er belagt med tørre hvitaktige, stearinlignende, delvis fastsittende skjell, som gjør at huden blir fortykket. Av og til er utslettene mer eksem­liknende, og uten den typiske skjellingen. I tillegg til utslettet er mange psoriatikere plaget med kløe. Psoriasis smitter ikke.

Årsaken er ikke kjent, men arv spiller en rolle. Man antar at sykdomsutviklingen starter med en hittil ukjent miljø­faktor, muligens en virusinfeksjon. Eksempler på fakto­rer som kan være med på å utløse eller forverre psoriasis er for eksempel en streptokokkinfeksjon, høyt alkohol­inntak og legemidler som klorokin (antimalariamedisin), litium, NSAIDs og enkelte hjerte/blodtrykksmedisiner (betablokkere). Det er også vanlig med forverring av sykdommen i perioder med store psykiske påkjenninger og mye stress.

Hudsykdommen har et svingende forløp og pasientene er rammet i ulik grad, både med hensyn til hvor på krop­pen utslettene kommer, hvordan utslettene ser ut, hvor lenge utbruddene varer og hvor ofte de opptrer. Noen kan være helt symptomfri i lange perioder, mens enkelte er så plaget at de har store fysiske og psykiske belast­ninger. Utslettene er som oftest bedre om sommeren på grunn av sol, varme og saltvann.

SLIK KAN DU LINDRE PSORIASISSYMPTOMENE

Diagnosefilm om psoriasis artritt

I denne filmen møter du Elin, som forteller om symptomer på psoriasisartritt, og hvordan hun har lært seg å leve med sykdommen.

Vi har laget et webinar med trygg og god informasjon om sykdommen og spørsmål fra medlemmer og pårørende: