Biologisk medisin kan gis uten røntgenforandringer
For første gang er en biologisk medisin godkjent i Europa for behandling til de som ikke har de klassiske røntgenforandringene på Bekhterevs sykdom.
Det er medisinen Humira (adalimumab) som nå er godkjent for bruk til behandling av voksne, med det man nå internasjonalt kaller non-radiografisk aksial spondyloartritt (nr-axSpA).
Dette er det første og eneste godkjente biologiske legemidlet for pasienter med aksial spondyloartritt uten radiografisk bekreftelse på ankyloserende spondylitt (Bekhterevs sykdom).
Utilstrekkelig respons
Medisinen er godkjent for bruk av de som har objektive tegn på inflammasjon, vist ved økt c-reaktivt protein (CRP) og/eller MR. Pasientene skal ha respondert utilstrekkelig, eller være intolerante, overfor ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (NSAIDs) og har hatt utilstrekkelig respons på konvensjonell behandling, heter det i pressemeldingene fra legemiddelfirmaet Abbott.
LES OGSÅ: Biotilsvarende legemidler – er det trygt?
Samme symptomer
Aksial spondyloartritt omfatter ankyloserende spondylitt og non-radiografisk aksial spondyloartritt. Symptomene er ryggsmerter og stivhet og kan også ledsages av leddgikt, betennelse i øyet og/eller i fordøyelseskanalen. Personer med non-radiografisk aksial spondyloartritt kan ha de samme tegn og symptomer som Bekhterevs sykdom, inkludert kronisk smerte og funksjonstap, men de har ikke radiografisk bevis for strukturell skade i leddene i henhold til de gamle diagnosekriteriene. Denne typen spondyloartritt sees oftest hos yngre personer og kan forbli udiagnostisert i årevis.
Bedre livskvalitet
Forbundsleder i Norsk Revmatikerforbund (NRF), Svein Dåvøy, mener tilgang på effektive medisiner før leddforandringene inntrer er viktig, både for pasientenes livskvalitet og samfunnsøkonomisk.
– Forskning viser at hvis man starter tidlig behandling ved påvisning av betennelse i leddene, kan man tilnærmet bli «helbredet». Dette vil bety at med proaktive undersøkelsesmetoder, uten dagens uforsvarlige lange ventetid, vil mange kunne få hjelp til å motvirke en alvorlig revmatisk sykdom. Dette vil igjen medføre en bedre livskvalitet og større muligheter for fortsatt deltakelse i arbeid og ønskede aktiviteter, sier han.
LES OGSÅ: Aviliver mytene om behandlingsreiselotteriet
Følger gamle regler
Dåvøy mener pasienter med revmatiske lidelser ikke får tidlig nok diagnose og behandling.
– Det er åpenbart fra de meldingene vi får fra våre medlemmer at mange revmatologer fortsatt følger de gamle reglene om at det skal være leddforandringer, det vil si påviselige skader, før diagnose og behandling blir gitt. Biologisk medisin har vist seg å være en revolusjon i behandlingen for mange som lider av en immunologisk kronisk sykdom. Dessverre har det til nå vært slik at pasienter med revmatisk sykdom skal måtte «gå gradene» og gjøre seg «fortjent» til å få denne effektive medisinen, ved først å prøve ut eldre og lite effektive medisiner – inntil de har blitt så dårlige at de ikke lenger kan fungere normalt, fortsetter han.
Enorm gevinst
Forbundslederen mener effektiv behandling vil kunne gi samfunnet en enorm gevinst.
– Det er beregnet at bare muskel- og skjelettsykdommer koster det norske samfunn over 90 milliarder kroner per år. Revmatiske sykdommer utgjør en stor del av denne gruppen. Mange har blitt uføre i ung alder, fordi de har fått for sen diagnose og dermed for sen oppstart av effektiv behandling. Vi jobber for at alle som vil skal få mulighet til å kunne være yrkesaktive i mange år med den behandlingen de har nytte av. Sykehusene sparer på sine medisinkostnader og lar resten av samfunnet lide på grunn av det dårlige helsetilbudet de gir kronisk syke. Der helsevesenet svikter, viser NAV at de tar ansvar ved alle de tiltak de har iverksatt for å få personer tilbake i arbeid, sier han.
Raskt til revmatolog
Dåvøy mener det er et realistisk mål at de som får en revmatisk sykdom i framtiden skal komme raskt til dyktige revmatologer, som benytter ny kunnskap og nye metoder. Det vil begrense de negative konsekvensene en revmatisk sykdom gir, før skader som ikke kan endres oppstår.
– Men jeg vil også presisere at nye behandlingsmetoder også kan bidra til et bedre liv for de som allerede har fått skader, legger han til.
Nyere studier tyder på at kvinner i like stor grad som menn er rammet av Bekhterevs sykdom.
– Kvinner med revmatiske sykdommer har åpenbart vært vurdert annerledes enn menn. Slik sett er den nye kunnskapen om spondyloartritt viktig for å få rask, riktig og rettferdig behandling for kvinner.
– Still krav!
Forbundslederen oppfordrer alle til å stille krav til sin fastlege og revmatolog om at deres revmatiske smerter skal bli tatt på alvor.
– Forlang å få prøve biologisk medisin raskt! Du har rett til å få en ny undersøkelse dersom du ikke er fornøyd med den informasjon og tiltak du får hos den første revmatologen – en såkalt «second opinion». Alle pasienter har rett til helsehjelp når de opplever symptomer som er hemmende i deres daglige gjøremål. Helsevesenet er tross alt der for å hjelpe deg som innbygger i dette landet – ikke for å bidra til å redusere kostnader på statsbudsjettet.
