Hyppige funn av irritabel tarm hos axSpA-pasienter
Svenske forskere mener irritabel tarm-syndrom (IBS) er en oversett følgelidelse hos de med aksial spondyloartritt. I en studie avdekket de at 30 prosent av deltagerne hadde IBS-symptomer, noe som er fire ganger flere enn det man antar har inflammatorisk tarmsykdom.
Sammenhengen mellom spondyloartritt og inflammatorisk tarmsykdom (IBD) er godt dokumentert, da enteroartrittdiagnosene Crohns sykdom og ulcerøs kolitt er en del av spondyloartrittfamilien. Enteroartritt brukes som betegnelse når det forekommer betennelse i både ledd og mage/tarm.
Målinger fra avføring
Det anslås at mellom fem og ti prosent av pasientene med aksial spondyloartritt (axSpA) også har IBD. Utover det viser prøver at rundt 50 til 60 prosent av pasientene har mikroskopisk tarmbetennelse og forhøyet fekalt kalprotektin, selv om ingen av disse funnene har vært tydelig knyttet til tarmsymptomer. Likevel rapporterer mer enn 50 prosent av pasientene med ankyloserende spondylitt (Bekhterevs sykdom) om hyppige tarmsmerter eller diaré.
Symptomene på IBS og IBD kan være ganske like, noe som gjør det vanskelig å skille de to tilstandene. Måling av kalprotektin i avføringen bidrar til at man enklere kan skille på disse diagnosene, uten å måtte bruke koloskopi.
Signifikant høyere
Den hyppige rapporteringen av mageplager blant denne spesifikke pasientgruppen gjorde at de svenske forskerne ville undersøke andre potensielle grunner, inkludert IBS, da det finnes lite datamateriale om pasienter med axSpA og IBS.
– Man antar at IBS oppstår via mekanismer som ligner på fibromyalgi, derfor tenkte vi at det er ganske vanlig hos axSpA-pasienter, skriver de i sitt abstrakt.
De fant at tarmsymptomer som oppfylte IBS-kriteriene var signifikant hyppigere blant de 182 pasientene med axSpA, uten kjent IBS fra tidligere. 30 prosent viste seg å ha IBS, sammenlignet med kun 16 prosent av de 50 i kontrollgruppen, som var uten kjent IBS eller revmatisk sykdom.
– Det er fire ganger høyere enn man anslår at rammes av tilleggslidelsene inflammatorisk tarmsykdom, som Crohns sykdom og ulcerøs kolitt, skriver forskerne.
LES OGSÅ: Entesitt og inflammatorisk tarmsykdom
Flere kvinner
Siden IBS brukes som en diagnose for å utelukke IBD, representerer mangelen på endoskopiske undersøkelser en begrensning i studien. Det ble imidlertid ikke påvist noen forskjeller i IBS-symptomer mellom pasienter med axSpA med forhøyet, kontra normalt, fekalt kalprotektin, eller CRP-nivå (betennelsesmarkør). Dette gjorde tarmbetennelse usannsynlig som hovedårsak.
Forskerne mener konklusjonen deres styrkes ytterligere av at det i deres studie forekom flere kvinner med IBS-symptomer, slik det også er blant IBS-pasienter generelt. Blant menn som får utført endoskopi ser man heller en overvekt av mikroskopisk betennelse.
Verre sykdomsaktivitet
– Selv om NSAID-bivirkninger og lav grad av tarmbetennelse ikke kan være utelukket som viktig i visse tilfeller, er mangelen på generelle assosiasjoner til tarm/systemisk betennelse, kvinnelig overrepresentasjon og tydelige koblinger til fibromyalgi viktige funn. I likhet hos pasienter med fibromyalgi kan IBS-symptomer bidra til verre selvopplevd sykdomsaktivitet hos de med axSpA. Dette er en kobling som har viktige implikasjoner for behandlingen, mener forskerne.
De konkluderer med at IBS kan være en oversett og hyppig følgelidelse hos axSpA-pasienter, og at det er viktig å forske videre på dette. Da vil man kunne skape økt bevissthet om IBS som tilleggslidelse, samt at det vil gjøre det mulig å finne god symptomlindrende IBS-behandling. Studien ble publisert i Annals of the rheumatic disaeses i 2019.
Artikkelen sto første gang på trykk i Spondylitten 1-20. Det er kun noen av artiklene fra bladet som legges ut åpent på nett. Dersom du vil lese alle artikler kan du melde deg inn i Spafo Norge via denne lenken. Da får du også tilgang på tidligere utgivelser av Spondylitten i vårt digitale arkiv.
