Mange kan ha mikroskopisk kolitt uten å vite det
Mikroskopisk kolitt er en undergruppe av inflammatorisk tarmsykdom, men ikke så velkjent som Crohns sykdom og ulcerøs kolitt. Sykdommen er underdiagnostisert, og det antas at det er en betydelig økt forekomst blant de som lever med revmatiske sykdommer sammenlignet med den generelle befolkningen.
Mikroskopisk kolitt (MK) er en betennelse i tykktarmen. Tilstanden er karakterisert ved langvarig, vandig diaré uten blod, og uten at det foreligger en infeksjon med bakterier eller virus. Diaréen kan starte plutselig, eller øke på gradvis over en lengre periode
– Det er to undergrupper MK, der begge har denne type inflammasjon med økt antall betennelsceller i tarmslimhinnen, men i tillegg noen særtrekk for hver av dem. Den ene undergruppen, kollagenøs kolitt, har et bånd av kollagen under overflatecellene i tarmslimhinnen (epitelet), som er fortykket. Den andre typen, lymfocyttær kolitt, har økt antall lymfocytter, som er en type betennelsesceller, innimellom epitelcellene, forklarer Dr. Ann Elisabet Østvik.
Hun er overlege ved Medisinsk klinikk på St. Olavs Hospital i Trondheim, ved Avdeling for fordøyelse og leversykdommer.
– De kliniske symptomene på disse sykdommene er helt like. De kan kun adskilles ved påvisning av karakteristiske patologiske forandringer, som man avdekker ved biopsi, sier hun.
Underdiagnostisert
Mikroskopisk kolitt ble i mange år sett på som uvanlig, men tilstanden synes å være underdiagnostisert, opplyser også Helserespons i et standardsvar til pasienter som har fått påvist denne betennelsestilstanden. Tilstanden MK ble første gang beskrevet i 1976 i Sverige, og først i 1989 ble det beskrevet varianten lymfocyttær kolitt.
– Det er veldig bra det blir mer oppmerksomhet rundt denne tilstanden, for det er nok dessverre slik at mange går udiagnostisert og plages med invalidiserende symptomer. De typiske symptomene er hyppige og vandige tarmtøminger og at det haster med å komme på toalettet. Det er unødvendig, for vanligvis er denne undergruppen av kronisk inflammatorisk tarmsykdom lett å behandle, forteller hun, og legger til:
– Disse pasientene blir aldri/sjelden så syke at de trenger sykehusinnleggelse. Dette er derfor en pasientgruppe vi ser lite til, selv om sykdommen er relativt vanlig. Sykdommen gir hverken økt risiko for tykktarmskreft eller redusert levealder. Hovedproblemet med denne sykdommen er at symptomene i seg selv er invalidiserende. Disse pasientene isolerer seg ofte sosialt og kan ha store vansker med å fungere i arbeid og dagliglivet.
LES OGSÅ: Lever god med mikroskopisk kolitt og AS
Kvinner rammes oftest
Forekomsten av MK varierer mye mellom ulike land og fordelingen ligner den man ser ved ulcerøs kolitt og Crohns sykdom.
– Det er altså høyest forekomst i industrialiserte land. Dette kan tyde på at det er en eller flere miljøfaktorer som disponerer for MK. I en nylig svensk studie finner man at antall nye tilfeller har en insidens på 10,2 tilfeller per 100 000 personer per år. Det er faktisk høyere enn for Crohns sykdom, hvor insidensen er 7,5 tilfeller per 100 0000 per år, og litt lavere enn forekomst av ulcerøs kolitt, som er 15,6 tilfeller per 100 000 per år, forteller Dr. Østvik.
Hun legger til at forekomsten jo også vil være avhengig av diagnostikk.
– Det finnes flere studier der man viser at økt oppmerksomhet rundt sykdommen gir bedre diagnostikk og dermed stigende insidens. Samtidig ser man også at det nok har vært en reell økning over tid, men at forekomsten nå har stabilisert seg i de senere år.
Kvinner rammes i mye større grad enn menn. Sykdommen oppstår som regel i aldersgruppen 60-70 år, men mange pasienter kan imidlertid være yngre.
– Det er verdt å merke seg at opptil 25 prosent av pasientene er under 40 år og at sykdommen også kan debutere i barneår, sier Dr. Østvik.
– Er det mer vanlig at MK rammer yngre pasienter om det foreligger revmatiske diagnoser som grunnsykdom?
– Jeg har ingen data på dette, men det ville vært interessant å vite, sier hun.
Overses ofte
Dr. Østvik forklarer at det er lett å overse mikroskopisk kolitt.
– MK gir ingen synlige forandringer i slimhinnen, eller eventuelt helt minimale forandringer. Det er en av grunnene til at den ofte overses, forklarer hun.
For å påvise sykdommen må man være oppmerksom på tilstanden og ta vevsprøver av slimhinnen som ved mikroskopisk undersøkelse vil vise at det foreligger betennelsesforandringer. Siden mange i helsevesenet ofte ikke er kjent med diagnosen, og hvordan sykdommen arter seg, kommer ofte ikke pasientene så langt som til å ta vevsprøver.
– Det er mange fallgruver som kan forårsake at diagnosen overses. Det er ofte eldre pasienter som rammes, og det kan oppleves vanskelig for mange å ta opp problemer som avføringsinkontinens og diaré med fastlegen. Noen pasienter starter på egen hånd med stoppende medikamenter, oppnår en viss symptomlindring, og sier seg fornøyd med det. Fastleger er heller ikke alltid oppmerksomme på tilstanden, sier hun.
LES OGSÅ: Mikroskopisk kolitt og andre inflammatoriske tarmsykdommer
Diagnostisering
Har du hatt løs til vandig avføring i minst fire uker, er det grunn til å mistenke mikroskopisk kolitt. Andre vanlige symptom er noe magesmerter, lett vekttap og slapphet. Sykdommen slår ikke ut på blodprøver eller avføringsprøver, derfor må det tas vevsprøver fra tykktarmens slimhinne. De vil vise eventuelle endringer i tarmslimhinnen.
– Det er viktig at alle med uavklart kronisk diaré henvises til adekvat utredning, som er koloskopi med biopsering. Ved kollagenøs kolitt vil man se en tydelig fortykkelse av bindevevsbåndet under slimhinnens ytre lag og en økt forekomst av hvite blodlegemer, først og fremst lymfocytter. Ved lymfocyttær kolitt finnes det kun økning i lymfocytter i slimhinnens ytre lag, forklarer Dr. Østvik, og legger til;
– For å øke sannsynligheten for å få stilt diagnosen MK og riktig versjon er det derfor viktig at det tas biopsier fra ulike segmenter i tykktarmen. Det anbefales minst to biopsier fra tre ulike lokalisasjoner for å være sikker på å påvise sykdommen om den er til stede.
LES OGSÅ: Hyppige funn av irritabel tarm hos axSpA-pasienter
Ulike faser
Tarmsykdommen er ikke livstruende, men skaper mye ubehag i hverdagen. Sykdommen kan ha både aktive og rolige faser.
- Aktiv fase: Tre eller flere avføringer per dag i gjennomsnitt på en ukes registrering, eller en eller flere vandige avføringer per dag i registreringsuken.
- Rolig fase (remisjon): Mindre enn tre avføringer per dag i gjennomsnitt på en ukes registrering OG ingen vandige avføringer per dag i registreringsuken.
– Mange pasienter går ned i vekt under aktiv sykdom. Det skyldes at de unngår å spise for å motvirke diaréen. Det positive er at diaréen ikke fører til at man mister salter i blodet, eller at det gir en forverring av andre verdier på laboratorieprøver, skriver LMF i sin pasientbrosjyre.
De forteller også at mange pasienter kan ha problemer med avføringstrang, og i visse tilfeller lekkasjer, på grunn av den vandige konsistensen på avføringen. En svensk studie viser at det å leve med ubehandlet MK fører til nedsatt livskvalitet og et opplevd sosialt handikap.
Dette bekrefter også Dr. Østvik.
– Magesmerter og vekttap forekommer svært ofte for disse pasientene. De plagsomme symptomene med diaré og akutte dobesøk blir mindre uttalte når man unnlater å spise. Mange pasienter har derfor redusert matinntak og påfølgende vekttap. Symptomene oppleves ofte helt invalidiserende og pasientene angir betydelig redusert livskvalitet, forteller hun.
Sammenheng med revmatisme
– Mikroskopisk kolitt er assosiert med en rekke immunmedierte eller autoimmune sykdommer. I studier har opptil 30 prosent av pasientene med MK annen autoimmun sykdom. Typisk er cøliaki, psoriasis, revmatiske lidelser som ankyloserende spondylitt (Bekhterevs sykdom), hypothyreose (lavt stoffskifte) og diabetes. Så blant spondyloartrittpasientene er det nok betydelig økt forekomst av MK i forhold til befolkningen generelt, forteller Dr. Østvik.
Forskerne har blant annet funnet at mange pasienter med MK også har cøliaki. Disse pasienten blir ikke bedre av standardbehandlingen for MK, som er budesonid, et kortikosteroid. Det er derfor viktig at de MK-pasienter også testes for cøliaki.
I likhet med ulcerøs kolitt og Crohns sykdom finner man en genetisk disposisjon hos de med MK.
– I studier observerer man økt forekomst i familier. I genetikkstudier er det også påvist økt forekomst av flere HLA-haplotyper ved MK, som fra tidligere er kjent assosiert med autoimmune sykdommer, deriblant HLA-B27, sier Dr. Østvik.
Utløses av medisiner og røyking
Årsaken til mikroskopisk kolitt er fortsatt ukjent, selv om det forskes mer på sykdommen nå enn tidligere. Ekspertene tror MK skyldes en feilslått immunologisk reaksjon i tarmslimhinnen, som kanskje er rettet mot «noe» i tarminnholdet, men akkurat hva som ligger bak er fortsatt ikke avklart.
Det man har fått stadfestet er at ikke-steroide betennelsesdempende medisiner (NSAIDs), som Voltaren, Naproxen, Orudis, Ibux etc. kan være en utløsende årsak. Det antas også at protonpumpehemmere, såkalt syrehemmende medisin som Nexium, Somac etc, kan være delaktig i utviklingen av sykdommen, men man kjenner ikke årsakssammenhengen for dette. Det samme antar man at gjelder noen typer antidepressiva.
Forskerne har også funnet en sammenheng mellom røyking og mikroskopisk kolitt. Røykere får oftere diagnosen og som regel inntreffer mikroskopisk kolitt i yngre alder blant de som røyker. Røyking påvirker også avføringskonsistensen, samtidig som røykere ikke svarer like godt på behandling med kortikosteroider.
Forskning har avklart at MK er en godartet sykdom og ikke fører til økt risiko for kreft. Det finnes heller ikke noen tilfeller der man har kunnet se at sykdommen har forårsaket andre komplikasjoner.
Behandling ved lette plager
Det finnes ingen tester som kan forutsi hvilket forløp sykdommen kommer til å få. Noen pasienter kan oppleve spontan bedring, men hos mange blir sykdommen kronisk. Med behandling kan du imidlertid redusere ubehaget og som regel leve et helt normalt liv.
Målet med behandlingen er å få kontroll på symptomene, forbedre livskvaliteten og få sykdommen i en rolig fase – det som kalles remisjon.
Det første man bør gjøre er å fjerne medikamenter som kan tenkes å ha utløst problemet. Ved mindre plager forsøkes gjerne antidiarémiddel som Imodium. Kosttilskudd med fiber kan binde avføringen. Det finnes også reseptbelagt fiberlignende pulver som binder gallesyre i tarmen og som kan ha god effekt ved mikroskopisk kolitt.
– Røykeslutt bør anbefales til pasienter med MK, idet røyking gir økt risiko for sykdom og reduserer sannsynlighet for effekt av medisinsk behandling, sier dr. Østvik.
Behandling ved mye plager
Ved plagsomme og langvarige symptomer er førstevalget medikamenter, med virkestoffet budesonid (Entocort). Det er til nå det eneste midlet med klart dokumentert effekt, og som også brukes i behandlingen av Crohns sykdom. Medisiner som for eksempel mesalasin (Mesalazin), som brukes i behandlingen av ulcerøs kolitt, har imidlertid vist seg å ikke være effektiv ved behandling av MK.
Behandling med budesonid brukes som regel i 6-8 uker. Det er et kortisonpreparat som virker lokalt i tarmen. På grunn av sin høye nedbryting i leveren er konsentrasjonen i blodet mye lavere enn for vanlige kortisonpreparater. Det reduserer risikoen for bivirkninger. Studier har vist at ca. 80 prosent av pasientene som får 9 mg budesonid blir bedre i løpet av en måned.
Sykdommen anses å være i remisjon når man har mindre enn tre tarmtømminger per dag i løpet av en uke, og den vandige konsistensen er borte. Om man får tilbakefall etter avsluttet kur kan det være aktuelt med vedlikeholdsbehandling i lavere doser med budesonid. Dette avtaler du i samråd med gastroenterologen. Kostnaden for behandlingen er ganske stor, men ved langtidsbehandling kan legen søke om at du får dekket medisinen på blå resept. Ved langtidsbehandling med budesonid anbefales tilleggsbehandling med vitamin D eller kalsium for å forebygge osteoporose.
Biologiske medisiner
Dersom man etter en tid ikke responderer på behandlingen med budesonid, eller utvikler intoleranse for legemiddelet, kan man prøve andre immunhemmende legemidler. Denne typen biologisk medisin er godkjent til pasienter med ulcerøs kolitt og Crohns sykdom, men kan også prøves ved mikroskopisk kolitt i samråd med spesialist i fordøyelsessykdommer. Det kan for eksempel være infliksimab (f.eks. Remicade/Inflectra/Zessly) og adalimumab (Humira/Hyrimoz), Vedolizumab (Entyvio) har også vist lovende effekt i mindre studier. Det er også mulig å prøve tiopuriner, som Imurel. De biologiske medisinene regnes som å ha rask innsettende effekt, mens tiopuriner er mer aktuelle som vedlikeholdsbehandling.
– I ekstreme tilfeller kan kirurgi og etablering av stomi vurderes, men det er svært sjelden det er nødvendig, sier Dr. Østvik.
LES OGSÅ: Kosthold med LavFODMAP kan lindre mageplagene
Mikrobiotika
Det er stor interesse for mikrobiota hos pasienter med inflammatorisk tarmsykdom.
– Ved MK finner man endringer i mikrobiota som ligner det man finner ved ulcerøs kolitt og Crohns sykdom, nemlig redusert mengde bakterier innen familien av Ruminococcaceae. Disse bakteriene produserer mye butyrat. Det er en kortkjedet fettsyre og er en viktig energikilde for kolonepitelcellene. Det er beskrevet enkelte tilfeller der man observerer effekt av fekal transplantasjon (transplantasjon av avføring), og også tilfeller der fekal transplantasjon har utløst sykdommen MK. Det er ikke gjort systematiske studier på effekten av fekal transplantasjon ved MK så langt, sier Dr. Østvik.
Hva skal man spise?
Mange kan ha behov for å endre sine spisevaner for å lindre symptomene ved mikroskopisk kolitt, men det er så godt som lite eller ingen kunnskap om hvordan kosten påvirker denne type tarminflammasjon. Det finnes derfor ingen allmenne råd om hvordan en kan tilpasse sine matvaner.
Det anbefales ikke å spise mindre for å redusere diaré, da mikroskopisk kolitt kan bidra til betydelig vektreduksjon. Det er viktig å huske at en taper mye væske ved vandig diaré og derfor er bevisst på å drikke mye (minst to liter daglig). Noe mat og drikke er kjent for å påvirke tarmens motorikk eller avføringskonsistens og kan forverre diaré. Dette er sterkt krydret mat, fettrik kost, kullsyreholdige drikker og kaffe. Kunstige søtningsmidler kan i seg selv gi diare, og må unngås.
Det er veldig individuelt hvordan tarmen reagerer på mat. Har en mistanke om at enkelte matvarer virker negativt på tarmen kan en kutte ut disse en periode, starte opp igjen å se om man får samme utslag.
Kilder: Gastroskopet 1-20, Europeiske retningslinjer for behandling av mikroskopisk kolitt 2020, foredrag av Dr. Tor J. Eide ved Oslo Universitetssykehus, brosjyre fra LMF om mikroskopisk kolitt, mageguiden.no, Helserespons og nhi.no.
Artikkelen sto første gang på trykk i Spondylitten 4-20. Det er kun noen av artiklene fra bladet som legges ut åpent på nett. Dersom du vil lese alle artikler kan du melde deg inn i Spafo Norge via denne lenken. Da får du også tilgang på tidligere utgivelser av Spondylitten i vårt digitale arkiv.
