Dykkerdrakt og isvann er arbeidshverdagen
Når isen smelter i tromsødistriktet må Odd-Erik Lauritzen finne fram vadere og dykkerdrakt. I isvann til langt over livet steamer han tette sluk, så tromsøværingene ikke må bruke båt for å komme seg på jobb.
– Det varierer jo, men de ukene det står på for fullt kan det bli flere dager på rappen i vadeklærne, forteller bekhtereveren.
I hans yrke kan man ikke være redd for å ta i et tak og arbeidsdagene kan være lange og kalde. Noen februardager – i vann ned mot bare to grader. Selv i 24 minusgrader har han vært og åpnet opp tette sluk og stikkrenner ute i distriktet.
– Vi steamer jo, så etter hvert blir jo vannet varmt om vi holder på en stund, smiler han, men innrømmer at vannet som oftest er veldig kaldt.
– Ofte er vadeklærne hullete også, og det oppdager man jo ikke før man står uti der. Da er det bare å få jobben unna, for er man ute i distriktene har man jo ikke tid til å dra tilbake for å skifte.
Måker for hånd
Odd-Erik jobber i Bydrift i Tromsø kommune med vedlikeholdet av veinettet. I den sesongbetonte jobben har de ansvaret for blant annet distriktets 3500 sluk/stikkrenner, 420 km vei med grøfter og 14 km gang- og sykkelstier. Det skal blant annet merkes, strøs, feies, asfalteres og gjøres pent til nasjonaldagen.
– Jeg mener jeg har den perfekte jobben for en bekhterever. Dagene er varierte og jeg er mye i bevegelse. Værmessig er det selvfølgelig ikke ideelt, men bevegelsesmessig tror jeg at jeg har en kjempejobb. Jeg er fotmann og sitter ikke i en stor bil og kjører hele dagen. Det er alt fra leskur på bussholdeplasser til trapper som må måkes for hånd. Det kan være tungt med snø som er våt og kram. Vi har hjelpemidler, som snøfreser, men det tar som oftest for lang tid. De fleste innbyggerne forventer jo at det skal være ryddet til de skal på jobb om morgenen.
Han trekker fram det gode arbeidsmiljøet som er en stor del av trivselen i yrket.
– Det gode samholdet teller mye! Vi kommer gjerne litt før vi skal for å lese aviser, ta en kaffe og lyve litt, flirer han.
LES OGSÅ: Klimabehandling gir store helsegevinster
Vann til halsen
Om vinteren har han skiftarbeid, hvor tidligvakta starter klokka 6 og varer til klokka 14. Senvakta varer fra klokka 14 til 21.30. Den uka han har senvakt, jobbes det inn så han får fredagsfri.
– Det er en god motivasjon, smiler han og legger til at han også i løpet av vinteren har brøytevakter hver tredje helg.
Da kan han bli oppringt når som helst på døgnet. Innimellom får han også bruk for hobbyen sin i arbeidet, for rett som det er må dykkerdrakta finnes fram.
– Da hender det at man går i vadeklærne hele helga og at man blir stående i dykkerdrakt med vann til halsen. Vi bruker de hjelpemidlene vi har i nærheten når vannet blir for dypt. Det kan være alt fra å stå i en stige til å bli senket ned i vannet i en gravemaskinskuffe.
– Får du ikke vondt og blir stiv av å jobbe i alt det kalde vannet?
– Smertene er man jo vant til, de er der hele tiden, og man blir ikke bedre av å syte til andre om det. Så det blir til at man biter tenna sammen. Legger man seg hjemme stivner man i hvert fall. Man finner seg måter å jobbe på som fungerer.
Husbygger
Når arbeidsdagen er slutt, legger han seg ikke på sofaen for å slappe av. Da bygger han hus! Sammen med faren og broren. Med hammeren i hånda blir det fort sene kvelder med snekring.
– Det er gøy og noe helt annet enn det man gjør på jobb. Da slipper man å sette seg ned å stivne til.
– Slapper du aldri av?
– Man lærer seg måter å slappe av på, som med hobbyer. Jeg dykker litt, driver med pistolskyting og fisker. Er jeg for lenge i ro kjenner jeg at det ikke er bra. Da er det bedre å slakke litt ned på tempoet. Selv om varmt klima er godt for meg, drar jeg ikke på sydenferie. Solinga synes jeg ikke noe om. Da drar jeg heller til Østerrike for å stå slalåm, sier han.
Nederste delen av ryggen er stivnet til, en skulder er ikke god og brystkassa er mindre bevegelig enn tidligere. Likevel fungerer det godt å stå på nedoverski.
– Har man blitt varm og det er litt lenger utpå dagen går det greit. Man må passe på å holde seg på bena. Faller man kan det være kjørt. De jeg reiser sammen med vet jo at jeg plages med helsa, så vi avtaler alltid å møtes et sted. Kjører jeg rolig er det ikke noe problem.
LES OGSÅ: Joiken har holdt meg oppe
Badstuetrening
Annet hvert år lader han batteriene på behandlingsreise i Tyrkia. Treningen og varmen der gjør at han holder seg bevegelig gjennom isvann og tunge tak med snømåking. Etter ti behandlingsreiser vet han hvor viktig et slikt opphold er for en bekhterevkropp.
– Det gjør at jeg klarer meg greit i jobben og har nesten ikke sykemeldinger, eller egenmeldingsdager. Jeg har også begynt å ta dampbadstue hver dag etter jobb. Der gjør jeg noen enkle øvelser og strekker og tøyer. Det hjelper meg mye! Jeg var bedre da jeg kom ned på behandlingsreise i år enn jeg har vært tidligere, så badstuetreningen hjelper meg helt klart med å opprettholde mykheten.
LES OGSÅ: Spondylitten er på vei til deg!
God søvn
Han merket bekhterevplagene allerede i 1989. Året etter fikk han diagnosen. Treningen med bekhterevforeningen i varmtvannsbassenget på Kurbadet i Tromsø er med på å gjøre hverdagen bedre for tromsøværingen.
– Den er alfa og omega! sier han og forteller at det er treningen i varmt klima og vann som fungerer aller best.
– Fastlegen min ville uføretrygde meg allerede da jeg var 18 år. Det kom ikke på tale!
I dag bruker han kun den biologiske medisinen Enbrel, men har i perioder også tatt Arthrotec på grunn av en slitasje i høyre skulder. Det å få biologisk medisin beskriver han som å gå fra helvete til himmelen.
– Endelig fikk jeg sove! Og energi! Bare man får sove nok ordner det meste seg. Badstua har nok også hatt mye å si for at jeg bruker så lite medisiner.
LES OGSÅ: En av verdens beste skijenter – med bekhterev
Midnattssola
Han fikk sin første behandlingsreise til Igalo i Montenegro akkurat da krigen brøt ut. Derfor ble han heller invitert med på en prøvegruppe til Balҫova i Tyrkia i mars 1992.
– Det var en kald opplevelse! Nå sender de ikke den første gruppa før april. For meg er juni den beste måneden. Da er det ikke alt for varmt når man kommer, så man får tid til å venne seg til varmen gradvis.
– Hva med å flytte sørover i Norge?
– Det er klart, når man står i isvann til halsen om våren tenker man jo at man bor på feil plass, men det er ikke så greit å flytte fra familie, venner og god jobb. Men så kommer midnattssola om sommeren og man får ladet batteriene. Det er nesten like effektivt som sol og varme. Å ta med seg fiskestanga midt på natta, mens det fortsatt er sol – da er det høvelig!
Artikkelen sto første gang i Bekhterever’n 3-14.
LES DE GODE HISTORIENE! SPONDYLITTEN KOSTER BARE 200 KRONER I ÅRET!
