Hjerteundersøkelse bør bli standard for spondylitter
SpAfo Norge ønsker at det skal bli standard å undersøke spondyloartrittpasientenes hjertehelse. I et høringssvar ber de om jevnlig oppfølging og lavere terskel for å videresende til hjertespesialist.
Høringssvaret er sendt inn i forbindelse med revidering av Nasjonal faglig retningslinje for forebygging av hjerte- og karsykdom. Det overordnede målet er at Norge skal redusere for tidlig død av hjerte- og karsykdommer, diabetes, kroniske lungesykdommer og kreft med 25 prosent.
Til tross for at revmatikeres risiko for hjertesykdom og tidlig død er større enn i normalbefolkningen, er ikke disse pasientene inkludert i de nasjonale retningslinjene med et eneste ord. Til sammenligning får de som får diagnosen diabetes II en helt annen oppmerksomhet med tanke på risikoen for hjertesykdom.
– Vi mener det finnes nok studier til å ta dette på alvor, og inkludere dette i de faglige retningslinjene, skriver Spondyloartrittforbundet Norge (SpAfo Norge).
Fordoblet risiko
I høringssvaret skriver forbundet at flere studier har vist at pasienter med revmatisk sykdom har høyere risiko for hjertesykdom. Det viser en av Dr. Ivana Hollans studier, der det kommer fram at pasienter med radiografisk aksial spondyloartritt (Bekhterevs sykdom) er nesten syv år yngre enn normalbefolkningen når de har sin første bypassoperasjon. Det er nesten like tidlig som de som storrøyker.
De som har revmatoid artritt (leddgikt) har nesten en fordoblet risiko for hjerteinfarkt, og dødeligheten er 1,7 ganger høyere enn hos normalbefolkningen. For de med aksial spondyloartritt (Bekhterevs sykdom) og revmatoid artritt er også sykdommen i seg selv, alvorlighetsgraden av den og medikamentbruk med på å øke risikofaktoren ytterligere.
Hoveddødsårsaken
I følge Dr. Hollan har en tredjedel av pasientene med aksial spondyloartritt hjerterytmeforstyrrelser. Likevel er fokuset på behandling av ledd og rygg, og ikke forebygging av hjertesykdom.
Høy forekomst av metabolsk syndrom er også svært utbredt blant pasienter med psoriasisartritt (PsA), og henger sammen med alvorlighetsgraden av den underliggende psoriasissykdommen. Selv om psoriasisartritt i hovedsak dreier seg om betennelse i ledd og hud, har man sett at sykdommen også kan henge sammen med en moderat økt risiko for hjerte- karsykdom.
LES OGSÅ: Bekhterevere må få bedre medisinsk behandling
Ofte oversett
Likevel er det ikke standard å sjekke revmatikeres hjertehelse og gi forebyggende råd.
– Hjertesykdom blant disse pasientene er veldig ofte oversett og underrapportert, både fra pasienters og helsepersonells side. Pasientene og legene mistolker smertene i for eksempel brystet og tror det kommer av den revmatiske betennelsen, står det i høringssvaret.
– Dr. Hollan har uttalt flere ganger at revmatologene og forskere ser at det ikke er revmatismen, men hjertesykdommen som begrenser leveutsiktene til pasientene. Det må derfor jobbes mer med å forebygge slik sykdom for denne pasientgruppen.
LES OGSÅ: Solfrid tolket hjertetrøbbel som revmatiske smerter
Jevnlige kontroller
Målgruppen for de reviderte retningslinjen er autorisert helsepersonell som kommer i kontakt med og behandler pasienter med hjerte- og karsykdom. Retningslinjen inneholder informasjon som også vil være nyttig for pasienter og deres pårørende.
– Vi mener målgruppen også må være helsepersonell som revmatologer og revmasykepleiere, slik at disse blir mer bevisst på pasientenes hjertehelse og forebygging av hjertetrøbbel. Det bør legges inn en anbefaling om at denne pasientgruppen skal følges opp jevnlig med kontroller, og at de med flere risikofaktorer, som overvekt, hypertensjon etc. skal sjekkes opp av hjertespesialist minst hvert andre år. Vi mener det burde være svært lav terskel for å sende disse pasientene til standard EKG-undersøkelse – og en utvidet undersøkelse med angiografi, dersom det er flere risikofaktorer med i bildet, skriver forbundet i sitt høringssvar.
LES OGSÅ: Kondisjonstrening anbefales for spondyloartrittpasienter
Sjekkliste
Det er kun på denne måten det vil være mulig å få økt fokus på et så alvorlig helseproblem i en stor befolkningsgruppe.
– For å sikre at retningslinjene tas i bruk i revmatologitjenesten, bør det lages informasjonsmateriell om risikoen. Den kan inneholde sjekkliste for de mest vanlige hjerteproblemene mennesker med revmatisk sykdom kan få. Det bør også være beskrevet en anbefaling om hva slags undersøkelser pasientene bør gjennomgå og når pasienten bør henvises videre til hjertespesialist. Det bør også utarbeides informasjonsmateriell som kan deles ut til pasientene, om risikofaktorer og symptomer på hjerte- karsykdom, slik at de blir bevisst på denne risikoen og tar eventuelle signaler på alvor tidlig.
Målbasert oppfølging
SpAfo Norge ønsker derfor at pasienter med spondyloartritter og andre revmatiske diagnoser med høy risiko for hjertesykdom skal følges opp jevnlig fra fastlege, revmatolog og hjertespesialist, slik at det avdekkes indikasjon på hypertensjon, forhøyet kolesterol og andre risikofaktorer som kan føre til hjertesykdom.
– I oppfølgingen bør situasjonen kartlegges, det bør settes mål for eventuell behandling, som bør følges opp hvert år, for å se om behandlingsmålene er oppnådd.
Dette vil kunne være med på å forebygge tidlig død, og sørge for god hjertehelse og videreføring av kunnskap om slik forebygging.
