Diagnose

  • Faglige prosedyrer for diagnosen reaktiv artritt

    Norsk revmatologisk forening har utarbeidet prosedyrer for hvordan man skal diagnostisere, behandle og følge opp pasienter med reaktiv artritt.

  • Jobber mot en diagnosetid for axSpA på 1-2 år

    Axial Spondyloarthritis International Federation (ASIF) jobber med et prosjekt for at pasienter med aksial spondyloartritt skal få tidligere diagnose. I dag er gjennomsnittlig tid for å stille denne diagnosen 7 år. Målet er å redusere ventetiden helt ned til 1 til 2 år.

  • AxSpA eller ikke axSpA – det er spørsmålet

    Professor i revmatologi, Désirée van der Heijde, mener at pasientene med ulike aksiale spondyloartritter burde omfattes av ett diagnosenavn, uansett om de har radiologiske funn eller ikke. For henne er det viktigste å kunne behandle pasientene så tidlig som mulig.

  • – Pakkeforløp for diagnostiserte bør ikke bli komplisert

    – Tidlig diagnostisk avklaring, samt tidlig inn med oppfølging og behandling i startfasen. Dette burde ikke være så omfattende å få til nasjonalt via et pakkeforløp. Et standardisert forløp for de som får diagnose trenger ikke å gjøres komplisert, sier seksjonssjef Glenn Haugeberg ved Sørlandet sykehus.

  • HLA-B27s rolle ved spondyloartritt

    Det er flere gener som er assosiert med spondyloartrittdiagnosene, men HLA-B27 er det genet som har blitt oppdaget som det mest markante av dem. Genet i seg selv er ikke årsaken til denne formen for sykdommen, men det gjør at man er mer disponert for å utvikle den.

  • Hvorfor er Norge dårligst på å sette diagnose?

    Den store EMAS-undersøkelsen viser at det tar lang tid før norske pasienter med aksial spondyloartritt får svar på hva som feiler dem. Men hvorfor utpeker Norge seg som dårligst til dette? Vi har fått fagekspertise til å se litt nærmere på resultatene, og om det er mulig å si noe om hva som ligger bak tallene.

  • Ny kvalitetsstandard for pasienter med aksial spondyloartritt

    ASAS har utviklet et sett med kvalitetsstandarder for forbedring av helsehjelpen til voksne pasienter med aksial spondyloartritt. Det skal minimere variasjonen i kvalitet på den hjelpen som ytes – både nasjonalt og internasjonalt.

  • Forskjell på radiografisk og ikke-radiografisk spondyloartritt

    En amerikansk undersøkelse beskriver de demografiske og kliniske kjennetegnene for aksial spondyloartritt med og uten forandringer som kan sees på røntgen.

  • Entesitt og inflammatorisk tarmsykdom

    En italiensk studie påviser entesitter ved inflammatorisk tarmsykdom, selv i fraværet av kliniske symptomer. Forskerne mener disse pasientene bør følges opp nærmere med tanke på utvikling av spondyloartritt.

PC: Hold nede CTRL og trykk + for å forstørre eller-for å krympe
Mac: Hold nede CMD og trykk på + for å forstørre eller forminske.

Klikk i denne boksen for å lukke den!