120L med friluft

31. mars 2021 / Nytt & Aktuelt

Tekst: Ingeborg Austrått

I skrivende stund er hverdagen snudd på hodet. Covid-19 har gjort den veldig annerledes for de aller fleste av oss. Det er mye man kunne ha skrevet og sagt om den nye hverdagen; om oppturer og nedturer. Sorgen, ensomheten, fellesskapet og dugnadsånden. Det er nok å ta av.

Et raskt kikk på Instagram og Facebook tar meg dog andre veier. Det tar meg til naturen. Friluftslivet blomster, bokstavelig talt. Det henger hengekøyer i ethvert tre, og ferdig pizzabunn har fått sin renessanse på primus. Vi gikk til innkjøp av en popcornkjele til turbruk i vår familie. Ikke visste vi at den skulle bli et «must» i vår ellers så tunge oppakning til tur og friluftsliv.

SE STORT BILDEGALLERI NEDERST I SAKEN

Vi tyr til naturen

Hva er det med natur som gjør oss så godt? Hvorfor velger vi av fri vilje å bære tungt, tenne bål i hagen, gå fra A til B – kun for å ja, gå fra A til B. Hva er det med all denne friluften? Naturen synes å appellere til noe grunnleggende i oss. Det er nok ikke tilfeldig at vi tyr til naturen og friluft når vi rammes av store hendelser. Den kan gi oss livsglede, bevegelse og samhold, og den synes å hjelpe oss med å gjenskape en viss balanse når alt annet rundt oss vakler.

En humanøkologisk forklaring på hvorfor vi mennesker har et så stort behov for naturkontakt, bygger på at vi er oppstått og utviklet oss i naturen. Vi har levd på jorden i minst 50 000 år. Antageligvis har kroppen, sanseapparatet og hjernen endret seg lite i denne perioden. Det betyr at selv om samfunnet er noe helt annet nå enn da, har vår biologiske arv så og si vært konstant siden steinalderen.

Takket være vår utrolige evne til læring og tilpasning har vi hengt med i den dramatiske teknologiske og kulturelle utviklingen. Vårt forhold til naturen, vår trang til å oppsøke den, ligger i oss og er med på å forklare vår motivasjon og trang for å «komme oss ut».

LES OGSÅ: Finn ditt Kilimanjaro!

Glamping

I vår familie har vi stor stolthet av å finne vårt «urmenneske». Vi vil også gjerne at våre to barn på snart ett og fire år skal elske å komme seg ut. Og selv om det tilsynelatende er iboende i oss, må friluftsliv også læres. Det må øves på. Det må lekes. Det er altså ikke uten grunn at vi har en «dagstursekk» på 120L. En vanlig dagstur ut for oss nå betyr en oppakning så stor at størrelsen skulle tilsi at vi skulle overvintret på vidda.

Vi glamper, noe som betyr å campe, men med glamour. På slike turer har vi med fem-seks kosedyr, telt og sovepose, vedkubber, og den omtalte popcornkjelen, så klart. Vi har også med store, gode sittestoler til de voksne, hengekøyer til store og små, sag, mat til å fôre en armé og presskanne til kaffen, for å nevne noe.

Justere etter dagsformen

Med to barn under fire år, og en bedagelig sofahund, går vi for tungt og kort. Vi har gått mye på tur, så det å bære tungt har vi øvd lenge på, men familiesekken betyr tungt – og kort. Selv med en til tider kranglete bekhterevhofte er det å bære sekk noe som fungerer, så lenge jeg har et godt hoftebelte på sekken og justerer tyngden etter dagsformen. Det handler om å finne det som motiverer. Er det kanskje urmennesket i meg som kaller?

Går det ikke å bære løser vi det med en sykkel. Vi drar ofte på sykkeltur. Med el-sykkel og vogn får vi med oss mye. Ikke bare kan det være en god løsning når kroppen ikke spiller på lag, det er også veldig gøy, uansett dagsform. I tillegg er sykkel en fin måte å utforske det nærmiljøet som ligger litt lenger unna den vanlige gåturen rundt i nabolaget.

Bruk gåstaver

Bærer man tungt er det dog viktig å huske på å ha en sekk som sitter godt, ha godt skotøy og gjerne gåstaver. Stavgang, eller såkalt Nordic Walking, har fått mye bra omtale. I tillegg til å hjelpe til med balansen, gir stavgang også en større treningseffekt. Det vil også bidra til økt sirkulasjon i overkroppen. Det er viktig at man velger riktig lengde på stavene, for å unngå feilbelastning og vonde skuldre. Et ujevnt underlag vil kunne styrke stabiliteten i ankler, knær og hofter, men det krever også balanse. Med eller uten sekk.

Noe av det første vår eldste gjør når vi kommer til skogen er å finne seg en «stokk», gjerne to, slik hun ser oss bruke på tur. Monkey see, monkey do. Vi har nå en hage (og bil) full av 60 cm lange pinner. Det er friluftsglede det! 

Småtroll under broer

Friluftsliv for oss i denne livsfasen er å oppsøke naturen som lekeplass. For store og for små. Det er noe av friluftslivets magi. Den er upretensiøs. Den er det vi vil at den skal være. Det er ingen som definerer den for oss, annet enn våre egne unger. Det er de to som nå tar med oss på tur. Det er vi voksne som legger rammene, og som bærer godsakene for at turen og friluften skal oppleves som noe positivt, men det er de to som viser oss en helt ny verden.

Ikke visste vi at det finnes småtroll under alle broer, som så klart må undersøkes. Det er de som hysjer på oss, fordi vi må liste oss for å ikke skremme reinsdyrene – i Nesoddmarka!!

Friluftsliv for oss er nå en kombinasjon av den ytterste tålmodighetsprøve – og ærbødighet for å få lov til å ta del i en helt magisk verden. Natur, skog og fjell gir rom for kreativitet ingen skjerm kan gjenskape.

Ønsket om økt livskvalitet

Hva bunner så dette ut i? Hva er det vi egentlig forsøker å oppsøke når vi snakker om naturtrang og friluft? Hva gir den naturlige lekeplassen og treningen med sekk og staver oss? Friluftsliv er å komme bort, men det er samtidig å komme til noe. Det gjør noe med oss. Forskning viser at det er ønsket om økt livskvalitet som er den dominerende årsaken for at folk i Norden oppsøker naturen. Hele 80-90 prosent bekrefter dette i danske, svenske og norske undersøkelser.

Mye forskning viser at mer enn halvparten av oss vil oppleve psykiske problemer i løpet av livet. Mennesker med kroniske sykdommer har ytterligere større risiko for å kjenne på slike utfordringer. Ser vi da i tillegg på dagens samfunn og krav til prestasjon og en «frisk kropp», kan det alene lett lede til psykisk utmattelse, fordi det samtidig er mindre og mindre rom for hvile og det å hente seg inn.

LES OGSÅ: Full av bobleglede etter pilegrimsferd

Valgfrihet

Naturen kan rett og slett gi oss livsglede når den moderne livsformen sliter for hardt på oss. Livsglede, tidvis forkledd i en sekk full av kosedyr og popcorn. Fritiden har dessuten to til tre ganger større betydning for den enkeltes psykiske helse enn arbeid, viser en annen forskningsrapport. Og ikke nok med det; de naturbaserte fritidsaktivitetene synes å ha den avgjort mest allsidige positive effekten når det gjelder psykisk helse. Det er all grunn til å ta en omvei innom nærskogen på vei hjem fra jobb, eller spise lunsjen ute på en benk. Friluftsliv gjør oss godt.

Den økte positive effekten natur har på vår psykiske helse handler om valgfrihet. Det er det friluftsliv handler om. Valget om å komme seg ut. Valget om å bære altfor tungt, for å skape øyeblikk. Valget om å stoppe opp og skue ut over et dalføre, sykle, eller pusle uti hagen. Når det i tillegg også gjør oss friskere, gir det ytterligere mening.

Friluftsliv er nemlig det: Fri. Luft. Liv. Det handler om avslapning og redusert stress. Det handler om mosjon, det å komme seg vekk fra støy og få en miljøforandring. Det handler også om samvær med venner og familie, og det å oppleve naturen. Friluftsliv gir rom for en aktivitet som er helt unik. Det gir rom for småtroll, hengekøye, tiurleik, blomsterplukking, fisking og hagearbeid. Det kan romme alt.

Tilpasses livet

I likhet med livet er friluftslivet alltid i endring. Det følger livssyklusen. Det som var friluftsliv for oss for bare fem år siden, ser helt annerledes ut i dag. Gleden av å klare å pakke lett og gå de høyeste toppene er byttet ut med popcornpanne og kosedyr. Får jeg perioder med økte smerter vil det endres igjen. Da er friluftslivet bare det å klare å komme meg ut. Er jeg sterk og alene, eller bare uten barn, vil jeg igjen presse meg på en helt annen måte.

Friluftslivet endres. Jeg tilpasser. Friluftsliv er upretensiøst. Det er prestasjonsfritt. Det tilpasses livet. Eierskapet er mitt, vårt og ditt. I det ligger det en mye større sekk enn 120L med ren magi, som det er opp til deg å utforske.

Ingeborg Austrått er frilansskribent for Spondylitten og har selv ankyloserende spondylitt (Bekhterevs sykdom). Du kan følge henne på instagramkontoen @i.ngebor.g

Artikkelen sto første gang på trykk i Spondylitten 2-20. Det er kun noen av artiklene fra bladet som legges ut åpent på nett. Dersom du vil lese alle artikler kan du melde deg inn i Spafo Norge via denne lenken. Da får du også tilgang på tidligere utgivelser av Spondylitten i vårt digitale arkiv.