Behandlingsreiser ekskluderer ikke de med biologiske medisiner
De som bruker biologiske medisiner har like godt utbytte av behandlingsreise til varmere klima som de som ikke bruker slike medisiner. Det viste en norsk pilotstudie i 2010.
Nå og da kommer spørsmålet opp om de som mottar biologisk behandling kan få behandlingsreise til utlandet. Seksjon for behandlingsreiser har lenge vært tydelige på at god effekt av den typen medisiner ikke ekskluderer for deltagelse. Unntaket er plass i psoriasisprogrammet, da man skal ha en viss mengde psoriasis for å kunne få delta der, men de som har psoriasisartritt kan likevel få innvilget plass i revmaprogrammet.
LES OGSÅ: Små mål ble til store topper
Avliver myter
Spondylitten har gravd i arkivet fra da vi het Bekhterever’n og funnet en artikkel fra 2010 om hvorfor seksjonen ikke ekskluderer de med god effekt av slik medisinering. Ved senere anledninger ar de også utdypet dette, blant annet i en artikkel om myter forbundet med utvelgelsen av deltagere på behandlingsreiser til utlandet.
— Man får verken bedre kondisjon, styrke eller bevegelighet av medisiner, for det må man trene! Men medisiner kan bidra til reduserte symptomer som smerte og tretthet, og dermed øke muligheten til å klare å gjennomføre et treningsprogram, uttaler Dr. Yndis Staalesen Strumse i denne artikkelen fra spondylitten.no.
Ledd i kvalitetssikringen
– Omtrent to tredjedeler av de med Bekhterevs sykdom som går på biologiske medisiner har god effekt av dem. Vi ville undersøke om søkere som bruker slike legemidler er klinisk bedre ved begynnelsen av behandlingsoppholdet enn ikke-brukere. Vi ville også finne ut om oppnådd effekt av behandlingen var sammenlignbar for søkere med og uten biologisk behandling. Dette var utgangspunktet for pilotstudien, som er et ledd i kvalitetssikringen av våre uttakskriterier, forteller Karin Øien Forseth og Torhild Garen til Bekhterever’n i 2010.
De er ansatt på Oslo Universitetssykehus, Rikshospitalet. Begge to jobber ved avdeling for revmatologi, hud og infeksjonsmedisin, revmatologisk seksjon. Karin Øien Forseth er dr.med. og medisinsk rådgiver for Seksjon for Behandlingsreiser, med bistilling som overlege ved Seksjon for revmatologi. Hun er en av dem som går gjennom journalene til søkerne og velger ut hvem som skal få tildelt tur. Torhild Garen er ansvarlig for daglig drift av Bindevevsregisteret ved revmatologisk seksjon.
LES OGSÅ: Fotsopp kan blomstre med biologiske medisiner
Viktig for begge grupper
– Journaldata på alle bekhterevpasienter som fikk tur i 2006, i alt 748 personer, ble gjennomgått. 125 brukte TNFalfa-hemmere (biologisk medisin) og disse ble sammenlignet med ikke-brukere, forklarer Garen.
De så på ulike mål for sykdomsaktivitet; Pasientrapportering av morgenstivhet, smerte, generell helsetilstand og BASDAI (Bath Ankylosing Spondylitis Disease Activity Index).
– Disse faktorene viste forskjell mellom gruppene ved ankomst, slår Øien Forseth fast.
Ved avreise var det like gode resultater for begge grupper med hensyn til smerte, generell helsetilstand og BASDAI.
– I gruppen som brukte biologiske legemidler viste det seg at de hadde litt dårligere resultat når det gjaldt bedring av stivhet. Andre mål, som økt bevegelighet og funksjon, var sammenlignbare både før og etter behandling i begge grupper og var beregnet til å ha betydelig klinisk effekt, forteller Garen.
– BASDAI er et spørreskjema med seks spørsmål, som omhandler trøtthet, ryggsmerte, morgenstivhet og hoven- og ømhet i ledd. Spørsmålene gjelder hvordan du har hatt det i den siste uken. Pasientene setter en loddrett strek på en linje på 10 cm tilhørende hvert spørsmål. Sykepleierne regner deretter ut poengsummen med en linjal og regner ut et gjennomsnittsskår, forklarer hun videre.
LES OGSÅ: Behandlingsreise i Kroatia med mysterierom
– Ikke uventet
– Effekten av behandlingen ble målt som forskjellen mellom oppstart og oppnådd resultat etter fire uker. Vi fant at pasienter uten biologisk medisinering hadde oppnådd en noe bedre behandlingseffekt enn de med, målt ved BASDAI.
– Men dette var kanskje ikke uventet siden ikke-brukerne hadde et noe dårligere utgangspunkt, skyter Øien Forseth inn, og presiserer videre at effekten av behandlingen hos de som brukte TNFalfa-hemmere tross denne forskjellen regnes for å være høy.
Ikke effekt etter ett år
Erfaringsmessig varer effekten av behandlingsoppholdet i flere måneder. Studien viser imidlertid at denne ikke varer etter et helt år med hensyn til sykdomsaktivitet målt med BASDAI.
– Pasientene hadde faktisk litt høyere poengsum på BASDAI-målingene ved ankomst enn da de deltok året før. For oss var det ingen bombe at pasientene var like dårlige igjen når de kom tilbake året etter. Ingen studier har så langt vist at behandlingsreiser gir varig bedring, sier Øien Forseth.
LES OGSÅ: Disse biologiske medisinene er godkjent for de ulike spondyloartrittene
Urealistisk
Man skulle tro at et slikt opphold motiverer til videre trening og at man lærer hvordan man skal holde treningen ved like. Øien Forseth forklarer at det er urealistisk å tro at man skal kunne fortsette på samme treningsnivå når man kommer hjem.
– På behandlingsreise gjør man ikke noe annet enn å trene. Når man kommer hjem har man blant annet jobb og familie, og det er ikke praktisk mulig å opprettholde samme treningsmengde. Dessuten er klimaet her hjemme annerledes. Det varme klimaet er med på å styrke effekten av treningen, så det vil man ikke klare å oppnå på samme måte i Norge.
LES OGSÅ: Sykemelding og behandlingsreise til utlandet
Ekskluderes ikke
– Vi ser at begge grupper har en stor umiddelbar effekt av behandlingsoppholdet. Vi konkluderer derfor med at det ikke er noe grunnlag for å ekskludere en pasientgruppe fordi de går på biologiske medisiner. Når vi velger ut hvem som skal få behandlingsreise ser vi derfor på hva legen har skrevet og opplysninger om symptomer. Om de bruker biologiske medisiner er ikke en avgjørende faktor, poengterer de og legger til at det som betyr noe er om pasientene har god effekt av oppholdet.
Artikkelen sto på trykk i Bekhterever’n 1-10
