Gamle vaner er vonde å vende

23. desember 2020 / Nytt & Aktuelt

Tekst: Trine Dahl-Johansen

De som lever med revmatiske sykdommer opplever gjerne å få flere helseutfordringer i tillegg. Nylig ble det avdekket i den store pasientundersøkelsen IMAS at alvorlig fedme og overvekt bør vurderes som en viktig forebyggbar risikofaktor i behandlingen av aksial spondyloartritt (axSpA). Årsaken er at dette øker risikoen for å utvikle kroniske inflammatoriske sykdommer, inkludert axSpA, viser flere forskningsstudier.

Økt kroppsvekt er også med på å øke risikoen for hjerte- karsykdommer, en risiko som allerede er forhøyet hos pasienter med inflammatoriske revmatiske sykdommer.

Tiltak i hverdagen

Under en nettverkskonferansen for revmatologisk rehabilitering holdt Ingrid Følling foredrag om sitt arbeid med en doktorgrad om hvordan man skal arbeide med livsstilsendringer. Hun jobber ved Regionalt senter for fedmeforskning og innovasjon ved St. Olavs Hospital i Trondheim og har en master i helsevitenskap. I arbeidet sitt erfarte hun at opplegget pasientene ble gitt ikke hadde særlig stor effekt.

Som student ved Høgskolen i Nord-Trøndelag og Institutt for samfunnsmedisin, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), bestemte hun seg derfor for å finne ut hvordan man kan gjøre noe med denne situasjonen i kommunehelsetjenesten. Hun oppsøkte derfor Frisklivssentraler for å se på muligheter for tiltak nærmere hverdagen til pasientene.

LES OGSÅ: Det vi mater hodet med er det vi mater kroppen med

Emosjonelle barrierer

I intervjurundene viste det seg at deltagerne, som hadde et sammensatt diagnosebilde med opptil åtte diagnoser, ikke hadde noen spesielle mål med livsstilsendringen. Det å ha klare mål var likevel ikke nøkkelen, for hun oppdaget at deltagerne hadde kunnskapen, men satt fast i gamle mønstre og slet med emosjonelle barrierer.

Mye av utfordringen hang fast i tunge og tøffe historier, ofte fra barndommen. Familie, jobb og sosiale problemer var også en del av den emosjonelle bagasjen. De følte skyld og skam over at de ikke mestret å gjøre noe selv for å endre livsstilen, samt skam over å ha tatt feil valg i livet.

– De valgene vi tar er basert på våre verdier. 95 prosent av adferden vår har ikke opphav i vanene våre. Man kan også knytte levevaner og helsevalg til sosialøkonomisk status, sa hun.

Stort aldersspenn

Deltagerne hadde meldt seg på kurs hos Frisklivssentralen fordi de trengte å endre livsstil, da livet deres ble negativt påvirket av egen adferd. I samtalene med deltagere, i aldersspennet 18 til 70 år, ble det snakket mye om hvilket forhold man har til fysisk aktivitet og hvilket kosthold man har, samt bruk av tobakk og alkohol.

I tillegg ble det snakket om sykdommer som er relaterte til levevaner, som diabetes, kols, overvekt, psykiske lidelser og infeksjonssykdommer. Dette er sykdommer man ser i sammenheng med økt sykefravær og uførhet.

Livet setter seg i kroppen

Det har i løpet av de siste ti årene kommet frem ny kunnskap som belyser sammenhengen mellom eksistensielle livsvilkår (det vil si mening og relasjoner) og biologisk skjevutvikling (det vil si risikofaktorer og sykdom).

– Det man ser nå er at negative barndomsopplevelser kan lede til livssykdommer. Belastende livshendelser, særlig i barndommen, setter seg i kroppen vår. Dette kan man se i forhold til kronisk stress, som kan ha en biologisk konsekvens på sikt, sa Følling.

Følelsesmessig overbelastning og kronisk stress over en lang periode, spesielt i barndom, kan føre til negativ mestringsadferd og undertrykkelse av følelser. Det kan utløse en kaskade av mestringsstrategier som ikke fungerer, blant annet å spise for å undertrykke negative følelser. Dette kan ha biologiske konsekvenser på lang sikt, i form av økt appetitt, lavgradig betennelse i kroppen og muligens redusert hvilestoffskifte.

LES OGSÅ: Tanker – En kronikers skyld

Motstandsressurser

Hvordan man takler negative livshendelser og helseproblemer avhenger av motstandsressurser, som for eksempel egenverdi, indre styrke, tro på å være i kontroll av endringen og et sosialt nettverk. Evnen til mestring avhenger av deltagernes evne til å bruke sine ressurser. Det kan være alt fra høy egenverdi, indre styrke og sosialt nettverk med sterk tilhørighet til tro på å være i kontroll av egen endring og gode økonomiske ressurser. Deltagere på Frisklivssentralene trenger derfor hjelp til å styrke motstandsressursene.

Helsepersonell som arbeider på Frisklivssentralene rundt om i landet bør derfor fokusere på å styrke brukernes tillit, tilhørighet, respekt, ære og stolthet. I tillegg vise omsorg, hjelpe brukerne å finne en mening og styrke innflytelsen. De bør også erkjenne betydningene av en rekke forhold, som trusler og svik, isolasjon og forlatthet, krenkelse av integritet, vanskjøtsel avmakt, meningsløshet, skyld og skam.

Riktig bæreteknikk

I møte med deltagere må man ha en bevissthet om at årsakene kan være komplekse, og mennesket bak levevaneproblematikken må bli sett. Rådet til pasientene bør blant annet være å sette realistiske mål, drive med selvmonitorering og bidra med ideer. Egne forslag er de som vil følges i det lange løp.

Det gjelder også å ha en god relasjon med en behandler. Selv om man har emosjonell bagasje kan man lære seg å bære sekken og bli sterkere. Det kommer an på omgivelsene og om noen er behjelpelige med å lære bort riktig «bæreteknikk».

– Livsstilsproblematikk er komplekst og sammensatt, og årsakssammenhengene bør sees i et bredere perspektiv. Mennesker er ikke bare biologiske, men eksistensielle og sosiale skapninger, avsluttet hun.

Tekst: Lillann Wermskog og Trine Dahl-Johansen

Artikkelen sto første gang på trykk i Spondylitten 4-19. Det er bare noen av artiklene fra magasinet som legges ut åpent på nettet. Vil du lese alle artiklene fra Spondylitten kan du bli medlem av Spafo Norge. Da får du bladet tilsendt i posten, eller via nyhetsbrev med lenke til den digitale utgaven vår.