Helsepolitikk og stemmefiske i skjærgården
Spondylitten ble invitert med da Jonas Gahr Støre (Ap) var på sommerturné og skulle selge reker fra båten til tidligere fisker og bekhterever, Jarle Granum i Drøbak. Vi benyttet sjansen til å snakke litt helsepolitikk.
I den nyeste utgaven av Spondylitten har vi en artikkel om tidligere rallykjører og rekefisker Jarle Granum, som på grunn av sin spondyloartrittsykdom ikke lenger kan jobbe med disse tingene. Han fortalte at han var svært kritisk til at sykehuset han tilhører, Martina Hansens Hospital i Bærum, har lagt ned bassengdriften og tilbyr rehabilitering uten dette elementet.
– Der kan du rette en pekefinger fra meg og si at det er skammelig at det ikke har vært vann i bassenget etter nyttår. Det er hensynsløst overfor en stor gruppe revmatikere, sa han og la til at varmtvannsbasseng og fysioterapi i forbindelse med vanntrening er det beste for ham.
Omdefinert
Bassengbehandling over hele landet har jevnt og trutt blitt faset ut de siste årene. Helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen (Ap) forsikret Stortinget i 2010 om at pengene til basseng ikke skulle ta slutt, og at de regionale helseforetakene skulle påse at tilbudene ikke ble lagt ned. I oppdrags- og bestillingsdokumenter står det at:
«Ingen behandlingstilbud i spesialisthelsetjenesten skal nedlegges før et like godt, eller bedre tilbud, er etablert i kommunehelsetjenesten.
Helseforetakene bestemte seg imidlertid for å omdefinere ordningen fra «spesialisert behandling» til «trening». Dermed forsvant ansvaret spesialisthelsetjenesten hadde, og kommunene måtte ta over – uten at det fulgte konkrete føringer og penger med.
LES OGSÅ: Bassengsaken er trenert i åtte år!
Ingen tar ansvaret
Spondylitten og Spondyloartrittforbundet Norge benyttet derfor muligheten til å ta en prat med Støre på stemmefiske i Drøbak. Vi fortalte at kommunene gjemmer seg bak Samhandlingsreformen, og mener den er under opptrapping med overføring av oppgaver til kommunene.
Flere kommuner har uttalt til Spondylitten at bassengtrening ikke er omtalt som satsningsområdene i denne planen for habilitering og rehabilitering. Blant annet har Oslo kommune og Bærum kommune gjort det helt klart at det egentlig ikke er de som har ansvaret for å sikre bassengtilbudet. I samhandlingsreformen har det ikke vært fokus på dette, og de mener at rehabilitering av kronisk syke pasienter ikke er nevnt i oppdragsdokumentet de har fått fra regjeringen.
– Ansvaret må avklares
Så vi ville høre fra partilederen selv tenker om denne situasjonen. Han tok seg tid innimellom rekesalget, men presiserte at han kun hadde mulighet til å komme med noen overordnede svar der og da. Han ba imidlertid om å få med seg spørsmålene, så de kunne besvares skikkelig i etterkant.
– Arbeiderpartiet sier i sitt partiprogram at dere ønsker å satse på forbygninger og tidlig innsats, med bedre folkehelse og mer fysisk aktivitet. Dere har som mål å få et samfunn som fremmer god helse for alle, forebygge sykdom, utjevner sosiale forskjeller. Hva vil dere gjøre for at kronisk syke pasienter med muskel- og skjelettplager skal få den rehabiliteringen de trenger i hverdagen?
– Vi er opptatt av det skal være gode tilbud til revmatikere og folk med muskel- og skjelettsykdommer. Basseng er viktig for mange av dem, og da må det avklares hvem som har ansvaret. Om det er statlig eller kommunalt ender dette ofte opp på økonomi, hvem skal betale og er pengene der. Vår grunnleggende holdning er jo at fremfor å gi noen store skattekutt, og svekke inntektene til fellesskapet, må vi investere der behovet er, som på dette området, sa han.
STØTT DET FRIVILLIGE ARBEIDET TIL SPONDYLOARTRITTFORBUNDET NORGE!
– Prøve nye modeller
I ettertid har partigruppen hans på Stortinget sendt oss et mer omfattende svar.
– På generell basis kan vi si at rehabiliteringstjenester som har godt dokumentert effekt skal prioriteres. Vi ser problemstillingen dere beskriver med at bassengtrening er omdefinert fra rehabilitering til trening. Det er dessverre slik at kommunene har fått betydelig større ansvar de senere årene og de har ikke vært satt i stand til å ta over alle disse oppgavene.
Vi håper det blir et godt samarbeid mellom kommuner og helseforetak slik at trenging/rehabilitering i varmtvannsbasseng kan fortsette. Vi har foreslått at det skal prøves ut nye modeller for samhandling mellom kommuner og sykehus, som vil kunne ivareta slike problemstillinger.
– Vi har foreslått mer overføring til kommunene i vårt alternative budsjett, men det vil likevel ta tid før alle tjenester er på plass. Gruppen som har muskel- og skjelettplager er svært stor i vårt samfunn og de blir derfor en viktig gruppe innen rehabilitering fremover. Det finnes mange grupper som trenger rehabilitering og det vil derfor alltid bli slik at mange synes deres gruppe burde ivaretas.
Klimabehandling
En hovedsak hos Arbeiderpartiet er at «Alle skal ha like muligheter til god helse». Spondylitten ville derfor minne Støre på at rehabilitering i varmt klima er en post på Statsbudsjettet, og en del av Spesialisthelsetjenesten. Rundt halvparten av de 4000 søkerne får reise hvert år, og behovet vil øke med mindre tilgang på hverdagsrehabilitering i basseng i kommunene. Det er få forunt å ha råd til å reise på fire ukers rehabilitering om de skal betale selv.
– Ordningen ble nylig hjemlet i forskrift i lovverket, men i forskriften ble også retten til å ha med ledsager inkludert. Kostnaden skal belastes pasientbudsjettet, så enda færre pasienter får slik behandlingsreise. Hva ønsker dere å gjøre med denne typen rehabilitering i spesialisthelsetjenesten?
Dette valgte Støre å ikke svare på der og da. Svaret fra partigruppen er som følger:
– Generelt må reglene for tilbudet om rehabilitering i varmt klima følge dokumenterte faglige anbefalinger og omforente prioriteringsprinsipper. Det vil alltid være behov for at det gjøres prioriteringer mellom ulike grupper og dette vil synes urettferdig for dem som ikke får tilbudet, får tilbudet. Arbeiderpartiet har i sitt alternative budsjett, ikke gått inn i detaljer om hvordan midlene skal fordeles, men vi hadde i vårt budsjett for 2017 1,5 milliarder kroner mer til spesialisthelsetjenesten enn dagens regjering.
LES OGSÅ: Klimabehandling gir store helsegevinster
Vil bruke arbeidskraften
– En av Arbeiderpartiets hovedsaker er «Arbeid til alle er jobb nummer 1». Hvilke planer og tanker har dere om hva som skal til for at de som ikke kan jobbe fullt kan få plass i arbeidslivet? Hvordan ønsker Arbeiderpartiet å oppnå et inkluderende arbeidsliv for kronisk syke?
– Samfunnet vårt sin utfordring er å komme bort fra en ordning hvor du er 100 prosent innenfor, eller 100 prosent utenfor. For noen av oss vil bidraget handle om et sted imellom, men trygde- stønad- og lønnssystemet vårt er ikke fleksibelt nok til å ta høyde for det. Vår målsetning er å finne ordninger så vi kan bruke den arbeidskraften og evnen alle har til å gjøre meningsfylt arbeid, svarte Støre.
Litt senere fikk vi også dette svaret:
– Hvis vi kommer i regjering vil dette definitivt være et prioritert felt for oss. Det er også grunnen til at vi vil ha en aktivitetsreform som vil forhindre at flere unge blir uføre. Det finnes i dag en del ordninger som kan brukes, slik at arbeidsgivere lettere kan ta inn personell som ikke kan jobbe i full stilling og man kan se på om slike ordninger fungerer godt nok. Behovene er ulike og løsningen vil også være ulike. Mange bedrifter klarer å inkludere funksjonshemmede arbeidstakere på en god måte, men det er fremdeles mange med funksjonshemminger som ikke er i jobb, til tross for at de både ønsker og kan jobbe.
LES OGSÅ: NHO åpner bakdøren for kronisk syke
Egenandelstakene
En hovedsak hos Arbeiderpartiet er at «Alle skal ha like muligheter til god helse». Diagnoselisten ble fjernet og mange kronisk syke må ut med 1990 kroner i egenandel hos fysioterapeut i 2017.Dette har ført til at kronisk syke har redusert hverdagsrehabiliteringen fordi de ikke har råd til å gå like ofte som før.
– Det er varslet at de to egenandelstakene skal slås sammen om kort tid. Det er også varslet at bidragsordningen for de som benytter legemidler på hvit resept skal forsvinne fra 2018. Hva er arbeiderpartiets planer for egenandelsordningene fremover?
– Ordningen med diagnoselisten var ikke en god ordning for mange pasienter som hadde sykdommer som ikke ga fritak for egenandel. Til tross for dette gikk vi imot å fjerne ordningen fordi vi mente at det ville ramme mange hardt. Vi etterlyste en total gjennomgang av egenandelsordningen og vil følge opp dette når vi kommer i regjering, er svaret vi får fra partigruppen.
