Lavere uføregrad gir også rett på uføretrygd
Den nye uførereformen skal gjøre det enklere å jobbe. Du trenger ikke lenger ha en uføregrad på 50 prosent for å kunne få uføretrygd.
Det er ikke alle som har redusert inntektsevne med 50 prosent. Fram til for noen få år siden var regelverket at det kun var når du mistet halvparten av arbeidsevnen din at du kvalifiserte til økonomisk stønad i form av uførepensjon. Det betydde at man ikke hadde noe valg når man søkte om å bli regnet som delvis ufør, for svært få ville klare seg økonomisk med bare en halv lønn og ikke noen kompensasjon fra det offentlige.
Uførefelle
Noen har imidlertid hatt ordninger via private pensjonsordninger og offentlig tjenestepensjon, som har kompensert for den tapte inntekten ved en lavere uføregrad. Utfordringen for noen er at de i noen tilfeller får lavere uføretrygd fra det offentlige, om de senere blir mer ufør, og kvalifiserte for uføretrygd via NAV. Dette gjelder blant annet de som bare får offentlig tjenestepensjon og ingenting fra folketrygden.
Hvis det for eksempel går fem år, og så blir du likevel ufør mellom 50 og 100 prosent, beregner NAV uføretrygden din utfra den nåværende lønnen din i 60 prosent stilling. Dette er et mye lavere beregningsgrunnlag enn du hadde før du ble syk første gangen. Da får du en vesentlig lavere uføretrygd.
Når NAV innvilger uføretrygd, eller arbeidsavklaringspenger (AAP), blir i tillegg pensjonen fra din offentlig tjenestepensjon kraftig redusert, fordi den da skal beregnes etter det som kalles lav sats, siden du nå får både uføretrygd fra NAV og uførepensjon fra de du har pensjonsordning hos.
Les mer om denne uførefella her
Senker uføregraden med AAP
Uføretrygd skal sikre inntekt for personer som har fått sin inntektsevne varig nedsatt på grunn av sykdom eller skade. I de nye reglene fra 1. januar 2015 er fortsatt hovedregelen at arbeidsevnen minst må være nedsatt med 50 prosent for å få den nye uføretrygden, men det er noen unntak, opplyser etaten til Spondylitten:
– Har man arbeidsavklaringspenger på det tidspunktet man søker om uføretrygd, er det nok at inntektsevnen er nedsatt med 40 prosent. Om lag 80 prosent kommer fra arbeidsavklaringspenger, så unntaket omfatter en stor andel av brukerne som søker om uføretrygd. Blir man innvilget uføretrygd på grunn av yrkesskade eller yrkessykdom, holder det at arbeidsevnen er nedsatt med 30 prosent, opplyser NAV.
Det er inntekten de siste årene før du ble syk eller skadet de bruker når uføretrygden beregnes. Hvis du har hatt lav eller ingen inntekt, har du rett til en minsteytelse. Uføretrygden blir skattlagt som lønnsinntekt.
LES OGSÅ: Få 2000 kroner i tilskudd til småhjelpemidler
«Fribeløpet»
Regelverket for uføretrygd har blitt lagt om slik at det skal bli mer fleksibelt å kombinere uføretrygd og inntekt. Dersom du for eksempel innvilges 40 prosent uføretrygd mens du er på arbeidsavklaringspenger, vil du i tillegg til inntekten i din 60 prosent «friske del» kunne tjene «fribeløpet» på 0,4G. Det er om lag 37 000 kroner (fram til mai 2018), før uføretrygden reduseres.
Ble du ufør før de nye reglene trådte i kraft, er grensen for hva du kan tjene på 60 000 kroner før uføretrygden reduseres– fram til 1. januar 2019.
Inntekten du har i din graderte stilling, pluss «fribeløpet» utgjør inntektsgrensen din. Tjener du mer enn dette vil NAV redusere uføretrygden din. At det er et «fribeløp» er ikke ensbetydende med at det er fritatt for skatt. Den må betales på vanlig måte.
Bruk kalkulatoren
Alle har mulighet til å jobbe mer – uten å miste uføregraden sin. NAV justerer ikke lenger uføregraden, kun utbetalingen. Den justeres løpende gjennom året når du oppgir hvor mye du har tjent. Det kan du enkelt gjøre via kalkulatoren, som du finner på Ditt Nav på nav.no. Der kan du også sjekke hvor mye en endret inntekt påvirker utbetalingen av uføretrygden din.
– Er du for eksempel 50 prosent uføretrygdet, men jobber 70 prosent, vil du i praksis sitte igjen med mer enn 30 prosent uføretrygd, fordi «fribeløpet» holdes utenfor, opplyser etaten til Spondylitten.
Dersom du jobber mer enn 80 prosent i en periode, mister du retten til å få utbetalt uføretrygd, men om inntekten din blir lavere året etter, vil du motta uføretrygd igjen. Det er derfor viktig at du rapporterer inntekten din, så utbetalingen av uføretrygd blir riktig.
LES OGSÅ: Ta med deg de biologiske medisinene når du flytter til utlandet
Øke inntektsgrensen
Den gamle ordningen med at du kunne fryse uføretrygden din, forsøke deg i høyere stilling, og så gå tilbake til den tidligere uføregraden din om du ikke orket å jobbe mer likevel, er fjernet. Nå kan du forsøke deg i en større stilling, men du må altså passe på at du rapporterer inn den endrede inntekten din fortløpende. Hvis ikke får du en smell og må tilbakebetale det du har fått for mye i uføretrygd etter at skatteoppgjøret er ferdig året etter.
Dersom du bytter jobb og får en høyere inntekt, men fortsatt skal jobbe i samme stillingsprosent, har du mulighet til å søke NAV om å få økt inntektsgrensen din. Da må du legge ved dokumentasjon på stillingsprosent og lønn fra ny arbeidsgiver.
Det er viktig å være klar over at du må være regnet som ansatt i henhold til Folketrygdloven for å kunne søke om å heve inntektsgrensen din. Om du er selvstendig næringsdrivende har du ikke denne muligheten. NAV har veilednings- og opplysningsplikt, og skal kunne hjelpe deg i denne prosessen. Du kan også be om assistanse fra fagforening, om du er medlem av en som tilbyr advokathjelp.
SPONDYLITTEN HJELPER DEG – BLI FAST LESER FOR 200 KRONER I ÅRET
