Livsstyrketrening for revmatikere
Diakonhjemmet Sykehus i Oslo har et eget tilbud om livsstyrketrening for revmatikere som er i fare for å falle utenfor arbeidslivet.
Studier tyder på at pasienter som har en aktiv sykdom med mye smerter og høy grad av tretthet er mer deprimerte og har mer angst. Smerter som man ikke kan behandle eller lindre, øker risikoen for angst og depresjon. Det er vist at sykdommens alvorlighetsgrad og forekomst av symptomer har betydning for deltakelse i arbeidslivet.
Med dette i tankene arrangerer pasientundervisningsansvarlig ved revmatologisk avdeling, Liv Rognerud Eriksson, og hennes kollegaer kurs.
– Vi har hatt tilbud om livsstyrketrening siden 2002, men dette prosjektet er rettet mot de som har en betennelsesaktig revmatisk sykdom og som er sykemeldte, eller står i fare for å bli det, forteller hun.
Sterke, trygge og modige
Sykehuset har fått midler fra Regjeringens prosjekt Raskere tilbake.
– Vårt mål er at den enkelte skal styrkes, slik at de blir sterke, trygge og modige i forhold til å ta valgene om hva som vil fungere best for dem. Om det er å bli værende i jobb, bli halvt ufør eller slutte helt å jobbe, er det opp til deltagerne selv å finne ut av. Jeg håper vi får til å gi dem en trygghet til å tåle å være der de er og å gjøre små endringer i arbeidshverdagen så de kan klare å være der.
LES OGSÅ: Du kan mestre sykdom ved å trene mentale muskler
Tydeligere stemme
Det er gjort flere studier ved sykehusets Nasjonalt revmatologisk rehabiliterings- og kompetansesenter (NRRK) på dette med livsstyrketrening.
– De foreløpige studiene viser klare resultater på at livsstyrketrening har effekt for folk med betennelsesaktige revmatiske sykdommer. De får en bedring når det gjelder smerter og det psykologiske stresset blir mindre. Man ser at de mestrer livet bedre, både på det følelsesmessige planet og når det gjelder trøtthet, forteller sykepleieren og legger til;
– Mange revmatikere sliter i forhold til arbeidslivet. Jeg ønsker at deltagerne skal kunne se mulighetene ut i fra den arbeidshverdagen de har. Vi jobber mye med det å få en tydeligere stemme og mer mot til å uttrykke hva den enkelte trenger i den situasjonen de står i akkurat nå.
Temaer
På hver samling vil det bli fokusert på et tema som er relevant for forholdet mellom arbeidsliv og det å leve med en kronisk sykdom.
- Verdier og valg: Hva er viktig for meg nå?
- Hvis kroppen kunne snakke…
- Hvem er jeg i relasjon til andre?
- Hva gir og hva tar energi? Om å kjenne og sette egne grenser
- Ressurser og muligheter
- Arbeidsglede og livsglede
- Dårlig samvittighet
- Stress og stressmestring
- Følelser som ressurs
- Avslutning – veien videre
Mellom samlingene jobber de også med temaene, for det er jo der livene leves. Deltagerne får hjemmearbeid, som berører de temaene de har jobbet med på forrige samling.
– Det øker læringseffekten og bidrar til treningen. Å lære å gjøre små endringer kan føre til at man takler hverdagen bedre.
Deltagerne får CDen «Livsstyrketrening» hvor det er lest inn ulike avspennings- og oppmerksomhetsøvelser. Denne benyttes også mellom samlingene.
LES OGSÅ: Sjef over egen arbeidshverdag
Informasjonsmøte
Livsstyrketrening er en prosess som går over tid og er et poliklinisk tilbud. Pasientene blir dermed ikke lagt inn, men kommer på ti samlinger á 4,5 timer over fire måneder. Etter et halvt år har de en oppfølgingssamling.
Man må betale egenandelen fram til man får frikort. Det er ca. ti personer på hvert kurs. Deltagelsen krever henvisning fra lege, men man må ikke bo i Oslo eller være pasient ved sykehuset for å kunne være med. Tilbudet kan benyttes av alle som tilhører Helse Sør-Øst.
– Man bør ikke ha alt for lang reisevei, men vi har hatt med folk fra både Hamar, Hønefoss og Tønsberg. De som ønsker å delta blir først invitert til et uforpliktende informasjonsmøte. I etterkant av møtet kan de si i fra om de ønsker å delta. Disse møtene holdes jevnlig.
Finne svar
– Livsstyrketrening handler ikke om sykdommen, men om å lete fram krefter og ressurser som kanskje har blitt borte på grunn av den. Vi jobber mye med å uttrykke oss, språket vårt og det å gjøre oss tydeligere. Det handler om hva den enkelte trenger, hva de ønsker og hva de vil. Jeg tror det er mye vi alle ikke har oppdaget om oss selv ennå, men som er viktig for oss. Dette kan vi få frem ved å lytte til og anerkjenne både det vi tenker, kjenner i kroppen og følelsene våre. Da kan vi finne svarene og oppdage hva som er viktig for oss, sier veilederen.
LES OGSÅ: Psykomotorisk fysioterapi reddet meg
Fargestifter
I undervisningen benyttes metoder som blant annet bevegelse, ulike avspennings- og oppmerksomhetsøvelser, samtale og refleksjon. Dette utvider og gir flere muligheter til å oppdage det som er viktig for den enkelte.
– Til noe bruker vi fargestifter – ikke for å tegne, men fargene og formene vi bruker kan gjøre at vi oppdager ting vi ellers ikke hadde forstått. En deltager som velger fargen rød kan få vondt i magen når hun bruker den, fordi den representerer sinne. Hun kan for eksempel oppdage at hun trenger å snakke med en kollega om en vanskelig sak på jobben, forklarer Liv.
Hun deler noen av tilbakemeldingene fra evalueringene med Bekhterever’ns lesere:
– Jeg synes det var uvanlig og spesielt, men farger og tegningene gjorde at jeg lettere kunne sette ord på ting.
– Det kom flere oppdagelser jeg ble så overrasket over! Dette var veldig lærerikt!
Jobbe i gruppe
Det er flest damer med, men kurslederen forteller at de mennene som har deltatt uttrykker at de har lært mye og at de er glade for at de meldte seg på.
– De trodde det var en damegreie, men det fant de ut at det absolutt ikke var. Hver deltager jobber med sitt, men man jobber også mye i gruppe. Det er nyttig fordi vi kan dele erfaringer med andre, kjenne oss igjen og oppmuntre hverandre. Grupper tydeliggjør også likheter og ulikheter, sier hun.
Tidligere deltagere har sagt dette om det å være i en gruppe;
– Andre kan formulere noe som er uklart for meg, og som også gjelder for meg!
– Å si noe i en gruppe gir større gjenklang i meg selv, fordi andre hører det, og fordi det er litt skummelt å bli sett og hørt.
– Det har vært nyttig å oppleve andres hverdag. At man ikke er alene med problemene.
Svarene er der
– Det er meningsfylt å jobbe med dette. Vi tror at mennesker evner å ta valg og kan ta ansvar for de valgene de tar. Jeg håper deltagerne lærer å uttrykke hva de trenger, for eksempel ovenfor sjefer og kollegaer. Noen ganger kan det være nok at vi bare får gjøre ting på en annen måte, så kan vi fortsette i jobben. Men da er det viktig at vi tør å uttrykke egne behov. Jeg har tro på at den enkelte har svarene inni seg, men at de trenger veiledning til å finne dem fram.
Artikkelen sto på trykk i Bekhterever’n i 2008
