Nei til kortere tid på AAP og krav om flytting

27. oktober 2016 / Nytt & Aktuelt

Tekst: Trine Dahl-Johansen

Endringer i ytelsen arbeidsavklaringspenger (AAP) er ute på høring, med svarfrist 1. november 2016. Spondyloartrittforbundet Norge (SpAfo Norge) er enig i at noen av endringene departementet foreslår å gjennomføre kan være nødvendige. Vi tror også noen elementer kan være med på å bedre rettsikkerheten til brukerne. Forbundet reagerer imidlertid på noen av forslagene, og har skrevet et omfattende høringssvar som vi presenterer deler av i denne artikkelen.

Hele høringssvaret fra SpAfo Norge kan du lese her!

Risikogruppe

SpAfo Norges medlemmer er rammet av ulike muskel- og skjelettlidelser. Gruppen omfatter mennesker med en rekke kroniske sykdommer, blant annet de med ulike spondyloartritter, som aksial spondyloartritt (Bekhterevs sykdom), psoriasisartritt og andre beslektede diagnoser.

Risikoen for at mange av disse vil kunne ende opp med å måtte søke om ytelsen AAP, fordi sykepengerettigheten deres på 52 uker blir brukt opp, er stor.

Ifølge NAVs måling fra mars 2016 har 10 prosent av ytelsesmottagerne under 30 år denne typen plager.

LES OGSÅ: Revmatikerne ber politikerne om å tenke seg om i høringssaken

«Må få et signal»

Departementet mener at en reduksjon i varigheten gir et signal til både NAV og stønadsmottakeren «om at en må ha et fokus på å finne hensiktsmessige tiltak for å nå målet om å komme i eller tilbake til arbeid. Videre vil en varighetsbegrensning kunne øke motivasjonen både for stønadsmottakeren og etaten til å komme i gang med et aktivitetsrettet løp, og kanskje spesielt i de tilfellene der det er aktuelt å kombinere medisinsk behandling med arbeidsrettede tiltak.»

AAP er ingen lukrativ, varig stønad. Den medfører en aktivitetsplikt, så dette er ikke noe de som ønsker å «surfe på trygdevesenets bølge» vil dra nytte av. De som får arbeidsavklaringspenger er i hovedsak mennesker med sykdom, og som en konsekvens av dette har falt ut av arbeid.

– Dersom NAV må få et signal om at de må ha fokus på å finne hensiktsmessige tiltak, for at stønadsmottakeren skal nå målet om å komme i eller tilbake til arbeid, lurer vi på hva slags fokus etaten har i dag? Burde ikke dette allerede være prioritering nummer én – fra dag én? Uavhengig av sluttdatoen på AAP burde NAV alltid jobbe for å få brukerne raskest mulig ut i arbeid igjen, eventuelt få dem avklart raskere med tanke på uføretrygd, helt eller delvis, står det i høringssvaret.

For mange saker

Sintef konkluderer med at mange går for lenge på AAP fordi NAV ikke har kapasitet til å følge dem opp tettere.

– Dette kan tyde på at fireårsperioden ikke blir brukt godt nok, skriver departementet i høringsnotatet.

En innstramming i varigheten vil legge press på både Arbeids- og velferdsetaten og stønadsmottakeren om å benytte den ordinære stønadsperioden mest mulig aktivt. (…) For å understøtte effekten av en eventuell innstramming i varighet, vil det blant annet være hensiktsmessig med hyppigere oppfølging av mottakerne, bedre kontakt med arbeidsgiverne og bedre samhandling med helsetjenesten. Det vil også fordre at etaten har rammer til å gi et arbeidsrettet tilbud og ikke minst tilgang til medisinsk behandling for dem som trenger det, står det i høringsnotatet.

SpAfo Norge mener det er viktig å belyse den reelle muligheten for at dette faktisk vil endre seg, dersom ytelsestiden reduseres.

– Vi frykter at dette vil føre til et enda større press på en allerede utsatt gruppe saksbehandlere og veiledere i NAV-systemet. Rapporten til Sintef beskriver tilbakemeldinger fra brukere som mener oppfølgingen er svært mangelfull. Vi tror ikke det dreier seg om at de som arbeider i etaten jobber for lite, eller at de ikke utnytter arbeidsdagen maksimalt. Det er bare ikke tid til å følge opp alle. Vi kan ikke se at dette vil endre seg ved at man korter ned maks ytelsestid. Vi frykter at en slik avkortning vil føre til et enda større press på de ansatte i etaten, og føre til enda større sykemeldingsbunker der, står det i høringssvaret.

Dersom dette forslaget skal gjennomføres må det ansettes flere til å ta unna oppgavene, samtidig som etaten må løse utfordringen med ventetider og samhandlingen med andre aktører.

Etaten har makten

SpAfo Norge tror også at departementet glemmer at stønadsmottageren i denne sammenhengen er en svært liten brikke i et stort spill, hvor det er etaten som sitter på reglene og makten. Gjennom et slikt stønadsløp kan en bruker ha flere ulike saksbehandlere, og noen ganger blir det tildelt en ny saksbehandler uten at den det gjelder får beskjed. I andre tilfeller tildeles det ikke saksbehandler i det hele tatt, og brukeren må bruke tid på å ringe rundt og finne ut hvem som sitter på de aktuelle papirene i saken.

I tillegg finnes det jokere i denne kortstokken, som heter behandlingstilbud med lange ventetider i helsekø.

På toppen krydres det med sjansekort, hvor man blir veid av potensielle arbeidsgivere og funnet for lett på grunn av sykdom. Dersom stønadsmottageren må omskoleres, er dette gjerne over flere år.

Utdanning

Noen trenger omskolering for å kunne finne en ny vei inn i arbeidsmarkedet. I høringsforslaget legges det fram at det skal være et år med egenbetaling for de som er i et utdanningsløp. Tilbakemeldinger fra Arbeids- og velferdsetaten tyder på at gjeldende egenfinansieringsperiode er utfordrende for mange, og ofte ikke mulig.

Høringsnotatet sammenligner stønadsmottagerne på arbeidsavklaringspenger med vanlige studenter som tar studielån og får stipend av lånekassen.

– Denne sammenligningen er ikke reell, da de det dreier seg om ofte har en, eller flere, utdanninger bak seg. De betaler allerede på studielånet de tok opp som studenter. I tillegg er disse personene gjerne etablerte, med hjem, familie som skal forsørges, og faste utgifter som skal betales. Det har ikke den vanlige studenten, som stort sett kommer rett fra offentlig skoleverk. De bor gjerne på billige studenthybler, i kollektiv, eller hjemme hos foresatte, skriver forbundet.

Som student har man ikke anledning til å søke sosialhjelp, så dette vil trolig også gjelde de som er i et slikt utdanningsforløp og som må omskolere seg for å kunne skaffe arbeid.

– Vi tror plikten til egenfinansiering av ett av studieårene, vil føre til at mange kvier seg for å starte på en utdanning de kunne benytte til å skaffe varig arbeid. De som er i ordningen med AAP har også sykdom å slite med i tillegg, det vil gjøre det vanskelig å skulle jobbe og skaffe ekstra penger, ved siden av studiene, slik de fleste studenter har mulighet til.

Sanksjoner for mindre brudd

I høringsnotatet har departementet forslag om å innføre en ny reaksjon ved mindre brudd på aktivitetsplikten. AAP foreslås redusert tilsvarende én dags ytelse ved tilfeller av brudd på konkrete og pålagte aktivitetsplikter.

– Dette synes vi er et godt forslag, da reaksjonen ikke blir for streng i forhold til forseelsen. Vi tror at en lavere terskel for å miste rettigheter kan være et godt virkemiddel, og at det er mer virkningsfullt med umiddelbare og milde sanksjoner, framfor sjeldne og alvorlig. Dette vil oppfattes som mer rettferdig enn at det kun reageres etter gjentatte brudd og at ytelsen blir stanset helt.

Karenstid

Forslaget om karenstid på 52 uker, før man kan søke om ny ytelse med AAP, mener SpAfo Norge er alt for lenge, dersom man ikke opptjener sykepengerettigheter mens man er i ytelsesperioden.

– Vi foreslår derfor at karenstiden settes til 26 uker, på samme nivå som man må ha jobbet for å kunne opparbeide seg full sykepengerettighet.

LES OGSÅ: Refusjon for pasientreiser kan gjøres elektronisk

Ønsker ikke krav om flytting

I dagens lovtekst står det:

Det skal vurderes om arbeidsevnen er nedsatt i en slik grad at personen hindres i å beholde eller skaffe seg inntektsgivende arbeid. Det skal blant annet legges vekt på helse, alder, evner, utdanning, yrkesbakgrunn, interesser, ønsker, muligheter for å gå tilbake til den nåværende arbeidsgiveren, arbeidsmuligheter på hjemstedet og arbeidsmuligheter på andre steder der det er rimelig at han eller hun tar arbeid. Arbeidsevnen må være nedsatt med minst halvparten for rett til arbeidsavklaringspenger.

Departementet mener at det er rimelig å kreve mobilitet inn i ordningen med AAP. I høringsnotatet foreslås det derfor å stramme inn vurderingen av arbeidsmuligheter til én vurdering, det vil si «arbeidsmuligheter på steder der det er rimelig at medlemmet tar arbeid».

– Dette er vi sterkt imot! Det er allerede fastslått at de som er på denne typen ytelser er det som en konsekvens av sin sykdom. Da er det svært viktig å ha nettverket sitt tilgjengelig, for å kunne klare å komme seg tilbake i arbeidslivet. Det dreier seg både om familie, venner og kollegaer, men ikke minst behandlere. De er svært viktige i dette løpet mot å bli yrkesaktiv igjen, skriver forbundet i høringssvaret.

LES OGSÅ: Fraværsgrensen og kronisk sykdom

Vil skape isolasjon

Dersom man må flytte til et nytt sted, vil det ta tid å etablere nye rutiner og få plass hos for eksempel fysioterapeut og manuellterapeut. Mennesker med muskel- og skjelettlidelser er kronisk syke, og blir aldri helt friske, selv om de kan bli friske nok til å komme tilbake til arbeid. For dem er det snakk om rehabilitering resten av livet.

– Man må også etablere et forhold til en helt ny fastlege, som ikke kjenner brukerens sykehistorie, og en helt ny saksbehandler i en annen kommune, som heller ikke kjenner brukerens bakgrunn. Vi frykter at en slik omplassering til «andre plasser enn hjemstedet» vil kunne ødelegge den fremgangen som er, skriver SpAfo Norge, og legger til at den største andelen av personer på arbeidsavklaringspenger sliter med psykiske lidelser.

Det gjelder 41 prosent av ytelsesmottagerne i mars 2016. Mange av disse sliter med angst og depresjon. Blant de med muskel- og skjelettplager vil det også være en del som sliter med psykisk sykdom i tillegg.

– Det å flytte mennesker med slike lidelser til et helt nytt miljø, uten et kjent nettverk, tror vi vil gjøre at disse isolerer seg mer, og raskt vil falle ut av den tildelte arbeidsmuligheten.

Gradvis opptrapping

Mottakeren av AAP kan arbeide inntil 60 prosent uten at ytelsen faller bort. For å understøtte overgangen til arbeid er det mulig å arbeide inntil 80 prosent de siste seks månedene av stønadsløpet.

I høringsnotatet beskrives utfordringen med at det ikke alltid er like tydelig når denne muligheten inntreffer. Både ytelsesmottaker og etaten har hatt problemer med å finne ut av dette. Det er ikke uvanlig at det viser seg at mottakeren har behov for mer oppfølging for å komme fullt tilbake i jobb, og at seks måneder blir for kort tid.

– SpAfo Norge er enig i at det bør legges til rette for at brukeren kan arbeide noe mer, uten av ytelsen faller bort. Vi tror det kan være nyttig å ha muligheten til å arbeide inntil 80 prosent de siste tolv månedene av stønadsløpet. Vi liker også forslaget om at denne perioden kan benyttes i en opptrappingsfase, ved å øke arbeidsinnsatsen gradvis.

LES OGSÅ: Flere kan feilaktig ha mistet lappen for medisinbruk

Enklere språk

I høringsnotatet forteller departementet om klarspråkprosjektet for lovtekster. En rapport viser at regelverket knyttet til AAP er komplekst, vanskelig å forstå for søkere og mottakere av ytelsen, og at det er vanskelig å praktisere for saksbehandlere.

– Departementets arbeid med å gjennomgå regelverket med fokus på språk i lovtekster, skal ha honnør. SpAfo Norge tror det vil hjelpe alle aktører når vanskelige ord og uttrykk er unngått. Språket og regelverket som benyttes i dag er ikke beregnet på den vanlige innbygger, men de som jobber i etaten. Et klarere og mer forståelig regelverk er viktig for å styrke rettsikkerheten, men det er viktig at dette også gjennomføres i hele behandlingskjeden, med lover i forskriften, kravskjemaer, vedtaksbrev og rundskriv.

Mer tilgjengelige rundskriv

Forbundet ber spesielt om at ulike rundskriv også blir lettere tilgjengelig og forståelige for innbyggerne, slik at det er mulig å finne ut hvordan loven skal tolkes.

– I dag må man nærmest være detektiv, eller skaffe seg advokat, for å finne fram til retningslinjer som skal øke forståelsen av enkeltvilkår og sammenhengen i lovverket. Og rundskrivene er mest beregnet på de som jobber i etaten. Vi liker derfor også forslaget om at noe av teksten fra rundskrivene skal inn i selve lovteksten.

STØTT VÅRT FRIVILLIGE ARBEID! BLI FAST LESER AV SPONDYLITTEN FOR 200 KRONER I ÅRET!