Revmatikerne ber politikerne om å tenke seg om i høringssaken
Mange har sagt sin mening om at sykdomslistene for fysioterapi foreslås fjernet. Her er utdrag av flere høringssvar som har kommet inn. Vil du si din mening, har du kun to dager igjen å gjøre det på.
20. september går fristen ut for å si din mening om fjerning av diagnoselistene for fysioterapi. Da lukkes saken, og det er opp til politikerne hva utfallet blir. Forslaget som er ute på høring handler om å fjerne diagnoselisten, og innføre egenandel for alle som mottar fysikalsk behandling. Egenandelstaket er foreslått til 2000 kroner, før man automatisk får frikort.
Engasjerte revmatikere
Mange har ønsket å forteller politikerne hvordan forslaget vil ramme de som er kronisk syke. En rekke pasienter har valgt å si sin mening, og er klare på at egenandel på fysioterapi vil føre til at mange må droppe denne hverdagsrehabiliteringen.
Svarene kommer blant annet fra de med psoriasisartritt, Bekhterevs sykdom (aksial spondyloartritt), leddgikt og MS. Høringssvarene er sterke vitnesbyrd om at fysioterapeutenes arbeid er med på å opprettholde funksjon og deltagelse i arbeids- og samfunnsliv.
Det er opprettet en facebookgruppe som heter Si Nei til fjerning av Diagnoselisten. I tillegg har mange engasjert seg i en kampanje med å sende et postkort til Helseminister Bent Høie med 1 krone. På et av kortene står det:
– Her er 1 krone. Jeg har dessverre ikke råd til de resterende 1999,- Ikke fjern diagnoselistene!
LES OGSÅ: Ventet 50 år på en diagnose!
Arbeidsliv
Høringssvarene som sendes inn er offentlige og kan leses av alle på Regjeringens nettside.
Her er noen utdrag fra en rekke høringssvar, som er sendt inn i forbindelse med saken. For mange er fysikalsk behandling noe som hjelper dem å kunne fortsette i arbeidslivet. Flere trekker fram nettopp dette momentet.
– Jeg har hatt bekhterev i snart ti år. Jeg har verken valgt, ønsket eller håpet på denne sykdommen. Rettighetene jeg har i dag må bestå, da dette gjør at både jeg og andre kan holde oss i jobb og fungere i hverdagen.
– Jeg er selv kroniker med bekhterev og har gjennom mange år klart å opprettholde et såpass stabilt smertebilde med regelmessig fysioterapi og trening. Slik har jeg klart å være i arbeid 100% siden 1992. Blir et slikt tilbud borte, vil flere kronikere slite økonomisk og det vil bli flere langtidssykemeldte og mindre verdige liv.
– Til tross for vanskelige perioder med mye smerter og nedsatt bevegelighet, klarte jeg å være i full jobb til jeg var 63 år, og 60 % jobb og AFP til jeg var 66 år. Dette hadde ikke vært mulig uten ukentlig fysioterapi og veiledning av fysioterapeut. Det kreves mye for å holde motivasjon til kontinuerlig trening oppe. Mulighet for gratis fysioterapi og veiledning for oss med kronisk revmatiske sykdommer er ikke diskriminerende, men den viktigste formen for rehabilitering. Jeg frykter at mange nå vil oppfatte de nye reglene som et negativt signal om at fysioterapi ikke lenger er så viktig fra et samfunnsmessig synspunkt, og dermed nedprioritere den, blant annet av økonomiske årsaker. Dette vil utvilsomt gå ut over yrkesaktiviteten, og det var vel ikke meningen?
Fysioterapeutens kompetanse
Mange er enige om at fysioterapeutenes kompetanse til å gi veiledning om behandling og trening, for å kunne mestre en sykdom som svinger gjennom et helt liv, er essensielt.
– Selv etter 40 år med lidelser og forskjellige diagnoser trenger jeg deres hjelp. Jeg er selvfølgelig ekspert i eget liv og egne diagnoser, men en ekspert som ikke ser nytten i andre er ingen ekspert. Jeg er helt avhengig av behandlerne og deres ekspertise for å kunne ha den beste kunnskap og hjelp tilgjengelig. Dette vil også samfunnet tjene på.
– Jeg trener på egenhånd, men av og til må jeg få hjelp hos fysioterapeut til å mykne meg opp – dette er en nødvendighet for meg. Gikta sitter i hele kroppen, men problemene vandrer rundt og utfordringene endres derfor hele tiden. Fysioterapeuten har kompetanse og erfaring på hvordan man kan trene riktig, og gir gode råd og tips til nye treningsmåter for å holde kroppen gående uten å stivne til (…) At man nå i tillegg får utgifter til egenandel for fysioterapi føles urettferdig. Hvorfor skal man straffes så hardt når man har fått en sykdom? Alt jeg vil er å holde meg i jobb og føle at jeg bidrar i samfunnet, og ikke føle meg som en bedragersk snylter. Nok en gang har regjeringen bevist at de kun jobber for de rike, sterke og perfekte i samfunnet, og ikke oss som ufrivillig faller utenfor den «perfekte støpeformen».
LES OGSÅ: Avliver mytene om behandlingsreiselotteriet
Bidra i samfunnet
Flere mener at forslaget er lite gjennomtenkt, usolidarisk, og bærer preg av at svake grupper settes opp mot hverandre.
– Det er åpenbart at dagens ordning bør være gjenstand for en ny vurdering, da ordningen ikke omfatter alle som har diagnoser hvor fysioterapi vil kunne være til betydelig hjelp. At Regjeringen ikke inkluderer disse gruppene i ordningen, men i stedet avvikler den er oppsiktsvekkende. Dette vil utelukkende ramme de med alvorlige – og kroniske – lidelser, og mange av de har allerede høye sykdomsutgifter som følge av sine diagnoser.
– Det er allerede så vanskelig å få den gratis hjelpen jeg som kronisk syk har hatt krav på, at man heller bør gjøre det enklere for kronikere å få den behandlingen de trenger. Alle kronikere vil heller ha god helse, enn fordeler hos helsevesenet, men det er ikke noe vi kan velge. Fordeler i helsevesenet gjør oss derimot bedre rustet til å bidra til samfunnet, som arbeidstakere og omsorgspersoner.
Stor samfunnskostnad
Noen peker på at dette bare blir flytting av penger, og at totalkostnaden til slutt vil bli mye større enn om diagnoselisten fikk bestå.
– Det vil koste samfunnet det mangedobbelte dersom tilbudet om fysioterapi blir tatt bort for flere sykdomsgrupper. Det vil bli mye slitasje og ytterligere forverringer hos mange, som gjør at samfunnet i ytterste fall vil bli belastet uansett.
– Dette er nok et forslag som gjør det vanskeligere å være syk i Norge. Mange har ikke råd til å ordne tennene sine engang på grunn av kostnader. Det går stadig ut over de som sliter med sykdom. Som revmatiker tør jeg ikke tenke på hvor mange kroner jeg bruker i året for å orke hverdagen. Ikke ta fra oss fri fysioterapi! Vær så snill!
– Hva vil det bety om listen blir borte? Jeg som er uføretrygdet har da plutselig ikke råd til å få fysioterapibehandling som betyr vesentlig for min hverdag. Får jeg ikke behandling så må jeg ha mer pleie og praktisk hjelp i hverdagen fordi jeg da ikke får vekk mine ekstra smerter, som blir borte ved behandlingen. Får jeg ikke den behandlingen blir jeg sengeliggende, og det vil koste mye mer for samfunnet.
LES OGSÅ: Hypnose, småhjelpemidler og brutal dokumentar
Må droppe behandling
– Men fysioterapi er ikke noe jeg «unner» meg, det er en nødvendighet for å fungere, og det blir alt for dyrt i lengden om sykdomslisten fjernes. Kroppen blir full av betennelser og jeg ender opp sengeliggende. Hallo langtidssykemelding og uføretrygd. Og dette gjelder mange! Dette er ingen måte å spare inn noen kroner på i samfunnet, det vil kun koste enda mer i både smerte, lidelse og penger til sykemeldte og uføre. Vær så snill å tenke på de som faktisk har mindre enn dere som bestemmer, noe som gjelder det store flertall i samfunnet.
– Om denne behandlingen opphører, vil det være mange som må droppe nødvendig behandling på grunn av at de ikke har økonomi til dette. Dette vil igjen føre til at flere vil bli mye dårligere. Som igjen vil føre til flere sykemeldinger og i verste fall flere uføretrygdede. Dette gjelder både unge og eldre. Det vil også kunne føre til isolasjon for mange, fordi de ikke lenger klarer hverken arbeidsliv, og heller ikke noe sosialt liv.
– Å nesten doble egenandelsutgiftene for mennesker med kroniske lidelser vil medføre at de mest sårbare ikke vil kunne få den behandlingen de trenger. For meg som student ville sånne utgifter medføre at jeg hadde måttet utsette behandling til jeg hadde råd (…) Dette er ikke kun et gebyr som nå vil samles inn, det vil medføre reelle konsekvenser for enkeltpersoner.
– Jeg har selv psoriasisartritt og er helt avhengig av min ukentlige behandling hos min fysioterapeut, i dårlige perioder to ganger i uken. Det vil jeg ikke ha mulighet til hvis dette tilbudet blir borte og jeg må dekke alt selv.
Foreninger og sykehus
På lik linje med Spondyloartrittforbundet Norge har flere pasientforeninger sagt sin mening om forslaget. Bergen Bekhterevforening, som er en del av Norsk Revmatikerforbund, mener at forslaget om fjerning av sykdomslisten er en dårlig ide. De skriver blant annet:
– Forslaget vil ramme en gruppe pasienter som trenger kontinuerlig hjelp fra fysioterapeuter og manuellterapeuter for å få bedre mobilitet og mulighet til å opprettholde et aktivt liv og fortsatt deltakelse i yrkeslivet.
Sør-Rogaland Bekhterevforening mener fysioterapeutenes rolle er viktig.
– Behandlerne har kompetansen og erfaring på hvordan man kan trene riktig i forhold til diagnose, og hvordan man skal justere programmet i de periodene sykdommen er mest aktiv. Det er ekstremt viktig å opprettholde mobiliteten ved denne typen muskel- og skjelettlidelser. Det vil forebygge tilstivning i feil posisjoner, og være med på å opprettholde pasientenes deltagelse i arbeids- og samfunnsliv, skriver de.
Diakonhjemmet sykehus skriver i sitt høringssvar at det er gode grunner for at sykdomslisten tas bort, og at funksjonsnivå og behandlingsbehov uavhengig av diagnose blir utslagsgivende. – Ser imidlertid en ulempe som jeg ikke synes er godt nok ivaretatt. Det gjelder brukere med store behov (både i forhold til tak 1 og tak 2) som er minstepensjonister og mennesker med utviklingshemming og uføretrygd. Disse brukergruppene vil rammes urimelig hardt i begynnelsen av året. Har ikke konkret forslag til tiltak, men synes det burde åpnes for en noe bedre skjerming av disse brukergruppene, står det i høringssvaret.
Hele høringssvaret til SpAfo Norge kan du lese her!
Fysioterapeutene
Fysioterapitjenesten Kvæfjord kommune er i utgangspunktet positive til å avvikle sykdomslisten og enige i argumentasjonen som er gitt i høringsnotatet.
– Det nye systemet blir mer likt for alle, men hva med de som har veldig dårlig råd? (Uføre og minstepensjonister). Kanskje vil noen av disse få problemer med betaling, eller ikke ta seg råd til behandling? Vi synes egenandelstaket burde vært lavere. Eventuelt at NAV gis mulighet for å betale for de med lavest inntektsnivå.
Fysioterapeut og psykomotorisk fysioterapeut, Anita Iversen, er enig i at diagnoselisten er gammel og må revurderes.
– At den skal fjernes helt stiller jeg meg undrende til og jeg tror vi bare forskyver kostnadene til andre poster. Når jeg leser rapporten får jeg et inntrykk av at det å fjerne hele diagnoselisten er letteste løsning, da skjerming av flere diagnoser/tilstander vil kreve enda mer gjennomgang og by på utfordringer om hvilke grupper vi skal skjerme. Skjerming bør etter mitt skjønn omfatte alvorlige diagnoser som MS, andre alvorlige nevrologiske sykdommer, Bekhterevs sykdom og opptrening etter operasjoner der dette er indikert. Kreftpasientene, ME-pasientene og de med psykiatriske lidelser bør skjermes bedre enn i dag. Det bør strammes inn på behandlingsrettigheter i utlandet og stilles strengere krav til blant annet artrosepasienter (…) Kostnader blir rett og slett bare forflyttet slik forslaget fremstår nå.
Interne uenigheter
I Norges Handikapforbund har diagnoselisten ført til interne stridigheter. Forbundsleder Arne Lein gikk ut og mente fjerningen av sykdomslisten var riktig vei å gå.
– I dag er det slik at man slipper å betale hvis man står på diagnoselista, selv om man kanskje er i full jobb og har mulighet til å betale. Mens om man lever på lav uføretrygd og ikke står på lista, må man betale likevel. Dagens ordning tar ikke høyde for inntekt, den går bare etter hvilken diagnose man har, uttalte Lein til Handikapnytt i juni.
For elleve dager siden trosset et klart flertall i Handikapforbundets sentralstyre forbundslederen. De krever at diagnoselisten for gratis fysioterapi skal bestå.
– Det er ikke NHFs oppgave å kaste ut kronikere fra fysikalsk behandling. I stedet for å kutte ut diagnoselisten, bør Handikapforbundet kjempe for at flere grupper får fritak fra egenandelen.
Hun nevnte personer med nakkeskader og pasienter med fibromyalgi som eksempler.
– Vi skal ikke trekke opp stigen etter oss, men heller jobbe for at flere kommer med. Og da er det vanskelig å komme utenom at diagnose står sentralt for å avgjøre hvem som har behov for fysikalsk behandling, sa hun.
Forbundsleder Arne Lein sa etter møtet at han ville ta vedtaket til sentralstyret til etterretning og være lojal mot det.
Han mener vedtaket i sentralstyret viser at Handikapforbundet har behov for å gjennomgå sine egne prinsipper på nytt.
– Dette må vi se i sammenheng med arbeidet som pågår med å definere Handikapforbundets samfunnsoppdrag, uttaler han til Handikapnytt.
Send inn ditt høringssvar
Der finner du også forslag til tekst du kan bruke, som du også kan justere slik at den forteller hva dette forslaget vil føre til for deg om det blir vedtatt.
STØTT OSS I VÅRT FRIVILLIGE ARBEID OG BLI LESER AV SPONDYLITTEN!
- Saker sendes på høring for at interesserte parter – både organisasjoner, næringsliv og privatpersoner – skal få si sin mening og delta i den demokratiske prosessen.
- Høringssvar regnes som offentlig informasjon, og alle høringssvar som kommer inn vil bli publisert på regjeringens nettside. Unntaket er hvis svaret inneholder trusler eller injurier, eller hvis det inneholder personopplysninger.
- Du kan avgi høringssvar på vegne av deg selv, på vegne av en bedrift eller organisasjon, eller anonymt.
Høringen det gjelder her har tittelen:
Høring – innføring av automatisk frikort for egenandelstak 2 og avvikling av sykdomslisten i fysioterapiordningen m.m.
Alle har adgang til å avgi svar til høringen. Høringssvarene vil bli lagt ut på regjeringen.no etter hvert som de kommer inn, så du kan følge med og se hva andre mener om saken.
Det er veldig enkelt å avgi høringssvar elektronisk. I denne høringen gjør du det via denne nettsiden.
