– Psykomotorisk fysioterapi reddet meg
Lillann Wermskog fra Oslo har gått jevnlig til psykomotorisk fysioterapi i over 20 år. Uten denne behandlingen ville hun hatt et annet liv i dag.
– Psykomotorisk fysioterapi reddet meg da jeg var 17 år. Jeg hadde ikke fått diagnose og sto nesten i 90 grader. Jeg kom til hun som startet med psykomotorisk fysioterapi (PMF) i Norge. Hun fikk løsnet på det som var stivt. Hun lirket meg opp litt etter litt, forteller Lillann.
Jevnlige behandlinger
De første årene gikk hun til behandling hver uke. Nå går hun bare hver 14. dag.
– Jeg har forsøkt å gå til vanlig fysioterapi, men for meg er det for hardt. Det er best når de lirker opp hele kroppen min. Ved å ha jevnlige behandlinger med PMF får ikke stivheten festet seg sånn heller.
Ville bevise
Hun er utdannet interiørkonsulent og kunsthistoriker og har en bachelorgrad. Nå har hun gått løs på kulturfag og idéhistorie.
– Hvordan har du orket alt?
– Det er kjempegøy! sier hun og legger til at det som ikke var gøy, var å kjempe mot NAV.
– Da jeg var på rehabilitering gjennom NAV fikk jeg beskjed om at jeg ikke ville klare det. De ville jeg skulle forsøke meg på noe helt annet, men det var ikke meg. Jeg er kunstnerisk av meg og liker farger. Da jeg fant ut at jeg ville forsøke kunsthistorie, sa de at jeg som både hadde bekhterev og dysleksi ikke ville klare en universitetsutdannelse. Da bestemte jeg meg for å bevise at jeg kunne. Jeg har funnet ut at man må ha en egen vilje og stole på den og ikke høre på hva andre sier at jeg ikke kan.
DETTE ER PSYKOMOTORISK FYSIOTERAPI!
Hjemmeeksamen
Som bekhterever, med dysleksi i tillegg, er det ikke lett å skulle gjennomgå flere eksamener, som varer i åtte timer.
– På universitetet var ikke det noe problem, for der får man hjelpemidler. For meg var det faktisk bra å studere ved et statlig universitet. De har et eget kontor for de som har en eller annen hindring. Jeg fikk ekstra tid på eksamen og for meg var det en stor hjelp å få ha hjemmeeksamen. Da kunne jeg lytte til kroppen og legge meg og hvile når jeg trengte det. I tillegg fikk jeg tid til å summe meg, hvis jeg hadde mye smerter. Under en eksamen kan man jo ikke ta sterke smertestillende og må pine seg gjennom med sterke smerter.
Behandlingsreise
Moren hennes har også bekhterev, så Lillann kjente godt til Bekhterevs sykdom Da hun var 21 år kom hun seg endelig inn til revmatolog og fikk diagnosen selv. Da fikk hun også sin første behandlingsreise til utlandet.
– Behandlingsreiser har også gjort noe med kroppen min. For meg er det forebyggende behandling.
LES OGSÅ: Tanker – Se meg…
Øvelser
Trening er en stor del av Lillanns liv. Hun sykler, går lange turer og gjør masse øvelser.
– Jeg har satt sammen et 45 minutters program, blant annet ut i fra hva jeg har lært i PMF og på behandlingsreiser. På den måten får jeg lirket opp så jeg få bevegelighet i kroppen. Jeg drev med sang tidligere, så jeg gjør også pusteøvelsene derfra.
Griner ikke hver time
Lillann forklarer at det ikke er skummelt å gå til en psykomotoriker.
– For noen kan det kanskje høres litt skremmende ut at man skal åpne opp for følelser, men det er ikke sånn at man sitter og griner hver time. Det skjer kanskje de første gangene fordi man endelig klarer å åpne opp. Det er ikke alltid det er noe forferdelig som skal opp, men jeg tror at de fleste kronikerne kjemper. Vi presser grenser og det er vel ingen av oss som liker å ta den telefonen til jobben for å si at vi ikke kommer oss opp. Uansett hva slags kronisk sykdom vi har, kan den være vanskelig å håndtere noen ganger og det er en psykisk påkjenning å ha den, sier hun.
Lettet etterpå
– En psykomotorisk fysioterapeut kan lære deg å ikke binde deg, så du ikke blir strammere. I tillegg kan vedkommende lære deg til å slappe av med smerter. Man lærer seg å mestre det å være kroniker. I tillegg får man en bekreftelse på at man er ålreit, at man er flink og har fått til mye. Det er en person som ser deg fra utsiden. Jeg får hjelp til avspenning. Når jeg kommer, ligger jeg noen cm over benken. Når jeg er ferdig er hele kroppen i kontakt med benken. Man føler seg lettet etterpå, fordi man har fått hjelp til å puste ut.
Mange bekhterevere vil virke tøffe og ønsker ikke å åpne opp for følelser eller fortelle hvordan de har det som kroniker. Lillann tror det kan ha med stivhetene å gjøre.
– Når du er stiv og blir krum i ryggen blokkeres følelsene. Det er jo i brystet de sitter. Jeg tror derfor at mange bekhterevere hadde fått det bedre om de hadde turt å puste med magen og gjennom stivheten. Det er ikke noe å være redd for.
LES OGSÅ: Tanker: Champions of the world!
Hele kroppen
– Det som er så positivt med denne behandlingsformen er at hele kroppen behandles. Føtter, tær, ansikt, nakke og kjeve – alt gås gjennom. Når jeg har vært veldig dårlig, har behandleren likevel klart å komme innenfor. Om jeg har vært veldig stiv har det vært fokus på å jobbe med ribbeina, skulderbladene og pusten. Når terapeuten virkelig har fått løsnet på ting, blir det nesten som de nedturene man kan få halvveis på behandlingsreise. Jeg kan bli litt kvalm, uvel og må legge meg en stund.
Hun er ikke i tvil om at hun skal fortsette med denne behandlingsformen.
– Hadde jeg ikke kommet til psykomotorisk fysioterapi ville jeg hatt et annet liv i dag. Dette kommer jeg til å fortsette med, for å holde kroppen ved like og ikke bli kronisk stiv.
STØTT OSS I VÅRT FRIVILLIGE ARBEID! Bli medlem av Spafo Norge du også!
