Hjelpemidler på arbeidsplassen
Hjelpemidler kan være viktig for en arbeidstaker med en kronisk sykdom, for å kunne fortsette i jobb. Arbeidsgiver har hovedansvaret for å legge til rette, men det er også viktig at arbeidstaker bidrar.
Et hjelpemiddel skal bidra til å redusere praktiske problemer for mennesker med nedsatt funksjon. Et hjelpemiddel kan være både en gjenstand og/eller et tiltak som skal inngå som en del av en helhetlig plan.
Hvem har ansvaret?
- Hvis en arbeidstaker har redusert arbeidsevne, er arbeidsgiveren i følge Arbeidsmiljølovens § 4-6 hovedansvarlig for tilrettelegging på arbeidsplassen.
- Hvis en arbeidstaker har fått redusert arbeidsevne som følge av ulykke, sykdom, slitasje e.l., skal arbeidsgiver, så langt det er mulig, iverksette nødvendige tiltak for at arbeidstaker skal kunne beholde eller få et passende arbeid. Arbeidstaker skal fortrinnsvis gis anledning til å fortsette i sitt vanlige arbeid, eventuelt etter særskilt tilrettelegging av arbeidet eller arbeidstiden, endringer i arbeidsutstyr, gjennomgått arbeidsrettede tiltak e.l, står det i lovteksten.
- Er du selvstendig næringsdrivende eller under utdanning, kontakter du NAV lokalt eller NAV Hjelpemiddelsentral for informasjon om framgangsmåte og krav til dokumentasjon for din næringsvirksomhet.
- Er du på arbeidsavklaringspenger skal du kontakte NAV lokalt.
- Har du uføretrygd, men ønsker å komme i arbeid skal du kontakte NAV lokalt.
LES OGSÅ: Slik får du 2000 kroner til småhjelpemidler
Hvem kan få hjelpemidler?
Har du varig (over to år) og vesentlig innskrenket funksjonsevne på grunn av sykdom, skade eller lyte, kan du få stønad til hjelpemidler fra folketrygden. Hjelpemidlet må være nødvendig og hensiktsmessig for at ”du skal bli i stand til å skaffe deg eller beholde arbeid, eller gjennomføre utdanning eller arbeidstrening”.
Det finnes en rekke hjelpemiddelområder som kan være aktuelle i forbindelse med utdanning og arbeid.
- Transport. Du kan ha rett til arbeids- og utdanningsreiser.
- Bil. Du kan på visse vilkår få stønad til bil.
- Datahjelpemidler. Du kan ha rett til datahjelpemidler.
- Synshjelpemidler. Du kan ha rett til lese- og sekretærhjelp.
- Hørselshjelpemidler. Du kan ha rett til tolkehjelp.
- Garantibevis. Du kan få forhåndsgaranti som sikrer rask saksbehandling ved tilbud om jobb.
- Funksjonsassistent i arbeidslivet. Du kan ha rett til å få hjelp av en assistent.
- Tilrettelegging på arbeidsplassen. Du kan få regulerbart og tilpasset utstyr.
- Tilretteleggingstilskudd. (Gjelder kun for IA-virksomheter).
Hvem gjør hva?
Arbeidstaker er ansvarlig for å bidra og samarbeide om tilrettelegging av egen arbeidssituasjon ut fra muligheter og behov.
Arbeidsgiver er ansvarlig for å gi ansatte det nødvendige utstyr for å utføre jobben, og påse at utstyret ikke påfører arbeidstakeren helseskader. Dersom det er behov for tilrettelegging, skal arbeidsgiver utarbeide en individuell oppfølgingsplan i samarbeid med arbeidstakeren.
NAV Hjelpemiddelsentral sitt ansvar gjelder når behovet er varig, det vil si over to år.
LES OGSÅ: Nyttige hjelpemidler til intimhygiene
Hvordan søker du?
Søknadsskjema fylles ut og sendes sammen med dokumentasjon til NAV Hjelpemiddelsentral i ditt hjemfylke. For IA-virksomheter kan bedriftshelsetjenesten bistå med å søke om tilretteleggingstilskudd via Arbeidslivssentrene og slippe å gå veien gjennom Hjelpemiddelsentralen.
Dokumentasjon som må følge søknaden er:
- Attest fra lege
- Individuell oppfølgingsplan laget av arbeidsgiver og arbeidstaker i felleskap
- Funksjonsvurdering, denne kan bedriftshelsetjenesten, eller NAV, bidra med i form av arbeidsplassvurdering og funksjonsvurdering.
- Beskrivelse av arbeidssituasjonen eller arbeidsplassvurdering ved fysioterapeut/ergoterapeut
- Beskrivelse av hjelpemiddelet. Bedriftshelsetjenesten, eller NAV Hjelpemiddelsentral, kan bidra med råd og veiledning.
- Beskrivelse av hvem som er ansvarlig for opplæring og oppfølging.
Hjelpemiddelet betales i sin helhet av hjelpemiddelsentralen hvis søknaden blir godkjent.
Et siste råd på veien er å søke bistand! Riktig skrevet søknad og dokumentasjon gir raskere svar, så be om hjelp fra NAV lokalt eller bedriftshelsetjenesten om du trenger det.
LES OGSÅ: Jeg har for korte armer!
