Rehabilitering i Norge ga god effekt
Rehabilitering i Norge kan være et godt alternativ for de som ikke får plass på en behandlingsreise til utlandet, eller som ikke tåler varmen så godt. Hanne Railo dro til Vikersund Kurbad og hadde god effekt av oppholdet.
Hanne Railo fra Oslo og Askim i Østfold fikk plass på Vikersund Kurbad i mars for et rehabiliteringsopphold i forbindelse med diagnosen psoriasisartritt. Hun har vært på behandlingsreiser til utlandet flere ganger tidligere og har hatt godt utbytte av det, ikke minst har hun nytt godt av varmen. Derfor lurte hun på hvilket utbytte hun kunne få av et fire ukers opphold på Vikersund i den siste vintermåneden her i Norge.
– Tommelen opp for Vikersund, sier Hanne fornøyd i etterkant.
En stor norsk studie viser at personer med Bekhterevs sykdom har store helsegevinster av et fire ukers rehabiliteringsprogram, enten det gjennomføres i et middelhavsland eller i Norge. Behandling i et varmt klima gir generelt større effekt av lengre varighet enn en tilsvarende behandling i Norge, men deltagerne hadde stort utbytte av et slikt opphold også.
LES OGSÅ: Aktivitets – og opplevelsestur i Kroatia
Døgnopphold
Under et rehabiliteringsopphold på Vikersund Kurbad får man en funksjonsvurdering og det legges opp til helserettede rehabiliteringstiltak. Man får individuelt tilpasset fysisk trening, som blant annet innebærer trening i sal og basseng, både individuelt og i grupper, samt at man får verktøy for mestring i hverdagslivet. Det blir også utarbeidet et egentreningsprogram for bruk hjemme, som en videreføring av oppholdet. Man får en egen kontaktperson innenfor et tverrfaglig team.
Rehabiliteringsprogrammet legger opp til rehabilitering gjennom hele døgnet for pasienter på døgnopphold. Programmet har en varighet på minimum fem timer for pasienter på dagtilbud. Et tiltak kan vare fra en halv time og opp til tre timer.
Godt tilrettelagt
Vikersund Kurbad hadde lagt opp et individuelt opplegg for Hanne. Det var system og timeplan. Fysioterapeuten var flink til å ta hensyn til at restitusjonstiden ble lang nok. Hun hadde bassengtrening tre ganger i uka fra starten, men det ble økt til fem, ettersom hun hadde så godt utbytte av den treningen.
– Hele opplegget var godt tilrettelagt. Jeg fikk en veldig god, helt nyutdannet fysioterapeut. Ragnhild var flink til å se og forstå hva jeg orket. Kombinasjonen mellom hvile og trening ble god. Badeanlegget på kurbadet er fantastisk bra. Vannet holder 34 grader. Vanligvis klør jeg mye og får problemer med psoriasisen min i basseng, men her tålte jeg å være fem dager i uka. At jeg kunne reise hjem i helgene var også positivt for meg, for fire uker er lenge å være borte fra familien, fortsetter Hanne.
Hun forteller at det på kurstedet også var pasienter med andre sykdommer enn revmatisme.
LES OGSÅ: Bassengbehandling gir mindre smerter og tretthet
Variert timeplan
Lengden og intensiteten på treningsøktene vil variere etter pasientens tilstand. Det samme gjelder for gåturer. De lengste turene varer halvannen time. Det var turer i skogen, og et tilbud om å benytte Vikersunds berømte hoppbakke. Ikke til skihopp, men å gå opp trappene ved siden av. Kurbadet har også et treningsstudio som pasientene kan benytte, hvor tilbudene er varierte. Både zumba og spinning står på menyen.
– Jeg bodde i den gamle delen av bygningen, hvor det ikke er dusj på rommet. Jeg brukte i stedet dusjen på badeanlegget, så det var egentlig ikke noe problem. Utenom behandlingen var vi pasientene mye sammen. De som var i behandlingsgrupper hadde egne samtaletimer, hvor de kunne ta opp saker som hjem, jobb og sykdom. Ellers ble vi oppfordret til å snakke om annet enn sykdom på fritiden.
Giktpasienter i bekken
Vikersund Kurbad ble stiftet av Dr. Hans Haavik i 1918. Den gang ble stedet kalt Modum Helseheim. Dr. Haavik kom opprinnelig fra Fusa i Hordaland, og han hadde tidligere vært lærer. Men en dag gikk han plutselig lei og han reiste vekk fra lærerstillingen på Sørlandet. Nå ville han bli lege i stedet, og det klarte han på svært kort tid. Han mente vann, lys og luft og et godt kosthold ordnet det meste.
Alida Haavik Drolsum har skrevet særoppgave om Dr. Haavik og hans etablering av kurbad på Østlandet. Hun skriver at han fikk ideen mens han jobbet ekstra som tilsynslege på et kurbad på Stord. Han mente at det tørre klimaet på Østlandet måtte være det perfekte sted for en slik institusjon.
Han flyttet med sin kone Helga til Modum, hvor han tok en dårlig betalt stilling som kommunelege på Sysle. Der begynte han å reise rundt for å se etter en passende eiendom til en helseheim. I bygda ble Dr. Haavik raskt det store samtaleemnet. En mann som legger giktpasienter i Syslebekken, etter først å ha gitt dem kokende varme omslag, kan da ikke være riktig klok? Men giktpasientene stolte blindt på ham, og etter hvert ble han godtatt av resten av moingene også.
Det var i grunnen bare hypokondere som virkelig hadde noe i mot Dr. Haavik. Behandlingen deres besto nemlig av en iskald bøtte vann, slengt midt i trynet.
– I grunnen skjønner jeg ikke helt hvorfor de ble sure. Behandlingen virket jo – de kom aldri igjen… skriver Drolsum i særoppgaven sin.
Erfaring hjelper
Det ble ingen bad i Syslebekken eller vannbøtter i trynet for Hanne Railo. I dag har Vikersund Kurbad et litt annet behandlingsfokus, men noen ting henger ved det gamle. Mattidene var for eksempel en utfordring i starten. De stemte dårlig med Hannes treningstider, og det å spise middag klokka 13.00 er heller ikke noe de fleste av oss er vant med. Hun forteller at det med litt smidighet og erfaring gikk seg til.
– I det hele tatt hjelper det med erfaring fra slike opphold, og en del praktiske opplysninger blir overført fra pasient til pasient ved at de mer erfarne snakket med nykommerne. De som ikke ville, eller kunne, reise hjem i helgene fikk enda mer sosialt samvær. Det var nesten fristende å bli i helga for ikke å gå glipp av alt som skjedde der da, forteller hun.
Mange uteaktiviteter
Det er totalt 133 pasientrom og alle pasienter har eget rom. Kurbadet på Vikersund har utsikt over Tyrifjorden og har turstier som er tilrettelagt for de med ganghjelpemidler og rullestol. For de som har behov for mer utfordrende terreng, er det turstier og svært gode turmuligheter med forskjellig vanskelighetsgrad i nærområdet.
Det er gode muligheter for uteaktiviteter på området og i nærmiljøet. Disse benyttes i rehabiliteringsprogrammene, som for eksempel volleyball, badminton, boccia, turorientering, utespill etc. De har en egen gapahuk og det er cirka 200 meter til badestranden ved Tyrifjorden. Vinterstid er det godt opparbeidet løypenett av ulik vanskelighetsgrad, og godt brøytede turveier.
BLI FAST LESER AV SPONDYLITTEN (BEKHTEREVER’N) DU OGSÅ!
Revmatologen søkte
Hanne fikk hjelp via revmatologen på Diakonhjemmet sykehus til å søke om en slik rehabiliteringsplass. Hun søkte individuelt, men ser at det å søke på plass i en gruppe kan ha fordeler, ikke minst sosialt.
– Jeg responderer så godt på varme, og var spent på hvordan det ville bli med et opphold i Norge i mars. Oppholdet hadde imidlertid utrolig god effekt for meg. Da jeg dro hjem hadde jeg mindre smerter, jeg var mer bevegelig og målene som ble satt da jeg kom ble oppnådd. Jeg fikk med meg en god plan videre, med opplegg jeg kan gjøre hjemme, samt gode tips og råd som jeg med enkle grep kan bruke i hverdagen. Jeg skal søke om rehabiliteringsopphold flere ganger, avslutter Hanne Railo.
Tekst: Anders Høilund og Trine Dahl-Johansen
