Lever godt med mikroskopisk kolitt og AS
Marit Samuelsen fikk påvist diagnosen ankyloserende spondylitt (Bekhterevs sykdom) i 1991. Mange år senere begynte tarmen hennes å skape problemer. Det viste seg at hun hadde fått mikroskopisk kolitt.
– Det tok ganske lang tid fra jeg fikk Bekhterevs sykdom som 45-åring til mageproblemene startet. I 2007 var jeg hyppig plaget med diaré. Den gangen var jeg i jobb, og ofte alene på jobb i en butikk. Da måtte jeg ha mannen min i beredskap, for jeg måtte stole på at jeg kunne fly av sted når jeg måtte på do, forteller hun.
Marit forklarer at tømmingene av tarmen som regel ikke kom veldig brått på, men det var likevel vanskelig å kombinere det med å jobbe et sted man ikke kunne gå i fra.
– Det begynner jo å bli ganske lenge siden, så jeg husker ikke alle detaljer, men det var diaréen som var mest problematisk. Jeg hadde litt mageknip, men ikke store smerter, som jeg kan huske i hvert fall.
Koloskopi
Etter en tur til fastlegen ble hun henvist til en spesialist i mage- og tarm – en gastroenterolog. Der ble det foretatt en koloskopi, som er en undersøkelse av hele tykktarmen ved hjelp av et koloskop. Den føres inn via endetarmen.
– Det hadde jeg tatt flere ganger før også, så jeg hadde nok noen plager før 2007, men det var først da det ble ekstra ille. I etterkant av undersøkelsen fikk jeg et brev fra gastroenterologen. Han skrev at jeg hadde fått diagnosen kollagenøs kolitt, den ene formen for mikroskopisk kolitt, forteller hun.
LES OGSÅ: Mange kan ha mikroskopisk kolitt uten å vite det
Utløst av NSAIDs?
Da Marit fikk bekhterevdiagnosen ble det ganske raskt satt i gang med medisinsk behandling med Orudis. Det er en form for ikke-steroide smertestillende og betennelsesdempende medisiner, såkalte NSAIDs. Orudis-varianten er en depotmedisin, som tas en gang om dagen, da den virker i 24 timer. Denne typen behandling kan likevel være ganske tøff for magen, og risikoen for å ende opp med magesår er stor, dersom man ikke får tilleggsbehandling som beskytter mageslimhinnen. Det er også viktig å ikke ta denne typen tabletter på tom mage.
Marit har også opplevd å ha magesår og tar derfor også Losec, som brukes i behandling av NSAID-assosierte magesår.
Man vet ikke eksakt hva som utløste mikroskopisk kolitt hos Marit, men grunndiagnosen hennes og den medisinske behandlingen kan være årsaken. Studier på mikroskopisk kolitt har avdekket at visse medikamenter kan utløse slik tarmbetennelse, særlig de legemidlene som er av typen NSAIDs.
– Jeg har tatt Orudis i alle år med bekhterev, faktisk helt fram til i sommer. Da fikk jeg hjerteflimmer, og NSAIDs er ikke forenlig med de blodfortynnende medisinene jeg nå bruker. Jeg merker godt at jeg ikke har så god behandling for bekhtereven lenger. Nå har jeg bare mulighet til å ta Paracet og Pinex forte for smertene, forteller hun.
LES OGSÅ: Mikroskopisk kolitt og andre inflammatoriske tarmsykdommer
To ulike varianter
Mikroskopisk kolitt er assosiert med en rekke andre autoimmune tilstander. Rundt 30 prosent av de med kollagen kolitt har annen sykdom som den assosieres med, for eksempel leddgikt, betennelse i skjoldbruskkjertelen, cøliaki og diabetes. Man ser også en forbindelse mellom mikroskopisk kolitt og andre typer inflammatoriske tarmsykdommer, som Crohns sykdom og ulcerøs kolitt. Den andre formen for mikroskopisk kolitt kalles lymfocyttær kolitt, og har sterkere assosiasjon til cøliaki enn kollagenøs kolitt.
Mikroskopisk kolitt angriper tykktarmen med betennelse, slik også Crohns sykdom gjør. Det å skille de to er ikke alltid så enkelt.
– Når fastlegen min søker meg til Behandlingsreiser til utlandet skriver han at jeg har Crohns sykdom, men den helt korrekte diagnosen er altså kollagenøs kolitt, sier hun.
Kan behandles
Mikroskopisk kolitt er ikke livstruende, men skaper mye ubehag i hverdagen fordi den forårsaker vandig diaré, ofte flere ganger i døgnet. Dette skyldes at tykktarmens slimhinne er betent. Med behandling kan man imidlertid redusere ubehaget og som regel leve helt normalt. Medisinene som brukes i behandlingen er ganske like for både mikroskopisk kolitt og Crohns sykdom, men mikroskopisk kolitt er ikke godkjent for behandling med biologiske medisiner.
– I brevet fra gastroenterologen ble jeg rådet til å starte med tabletten Entocort, som demper betennelsen i tykktarmen. Jeg startet med tre tabletter til den verste fasen var over, og fortsatte på én tablett. Det bruker jeg fortsatt, sier Marit.
Hun forteller at hun for et par tre år siden tenkte at tarmen hennes hadde vært rolig så lenge, så hun bestemte seg for å prøve uten medisiner en stund. Legespesialisten hadde sagt at hun i rolige perioder kunne prøve uten, og heller begynne på igjen om betennelsen skulle blusse opp.
– Etter bare to dager var diaréen i gang igjen, så det var ikke så lurt. I 2018 måtte jeg ha nok en koloskopi, fordi jeg hadde fått blod i avføringen. Etter undersøkelsen fikk jeg brev om at det fortsatt var tegn til betennelse i tykktarmen, så jeg ble anbefalt å fortsette med medisinen.
LES OGSÅ: Kosthold med Lav FOFMAP kan lindre mageplagene
Vedlikeholdsbehandling
Entocort er depotkapsler som inneholder 3 mg av virkestoffet budesonid. Det finnes også en variant som heter Budenofalk, med samme virkestoff. Dette er en type medisiner som kalles for glukokortikoider. Disse er nært beslektet med steroidhormoner som naturlig dannes i binyrebarken (kortisol), men er kjemisk framstilt.
Et annet syntetisk stoff med lignende virkning er for eksempel prednisolon (kortison). Syntetiske glukokortikoider har betennelsesdempende og immundempende egenskaper, og brukes for eksempel ved leddgikt, astma og ulike autoimmune sykdommer. Pasienter som bruker budesonid depotkapsler får sannsynligvis mindre steroidrelaterte bivirkninger enn det som er vanlig med tradisjonelle systemiske kortikosteroider som prednisolon.
I Felleskatalogen er det opplyst at Entocort blant annet er godkjent for bruk hos voksne med mikroskopisk kolitt for å fjerne symptomer på betennelsen. Anbefalt dose er da 9 mg daglig, gitt som en enkelt dose i inntil åtte uker. Den er også anbefalt som vedlikeholdsbehandling hos de med tilbakevennende sykdomssymptomer. Vedlikeholdsbehandling anbefales kun hvis symptomatisk behandling har utilstrekkelig effekt. Laveste effektive dose skal etterstrebes. Effekten av behandlingen skal regelmessig vurderes for å avgjøre om behandling er nødvendig.
Vanlig kosthold
Etter at Marit fikk behandling som var effektiv har hun ikke merket så mye til tarmbetennelsen.
– Jeg er så glad at legen fant noe som fungerte! I dag lever jeg ganske godt med det i hverdagen og har normal avføring. Jeg har heller ikke måttet endre på kostholdet mitt, jeg spiser helt vanlig mat. I en periode for noen år siden opplevde jeg imidlertid at jeg fikk veldige magesmerter og diaré om jeg tok et par glass rødvin på kvelden. Det ga seg heldigvis, og nå er det ingenting jeg må ta hensyn til når det gjelder kostholdet mitt, avslutter hun.
Artikkelen sto første gang på trykk i Spondylitten 4-20. Det er kun noen av artiklene fra bladet som legges ut åpent på nett. Dersom du vil lese alle artikler kan du melde deg inn i Spafo Norge via denne lenken. Da får du også tilgang på tidligere utgivelser av Spondylitten i vårt digitale arkiv.
