Nyoppstått reaktiv artritt ved COVID19-infeksjon
Reaktiv artritt oppstår som følge av infeksjoner, men så langt mener forskerne at SARS-COV2-viruset ikke fører til en stor oppblomstring av denne formen for spondyloartritt.
Reaktiv artritt (ReA) er en form for spondyloartritt som oppstår i forbindelse med en virusinfeksjon, spesielt de som rammer luftveier og mage- tarmsystemet. Siden starten av koronapandemien har forskerne registrert flere tilfeller av reaktiv artritt, etter at pasienter har vært smittet med COVID19. En av studiene har sett på forekomsten blant egyptiske pasienter. Noen av de vanligste symptomene for de som blir smittet av COVID19-viruset er leddsmerter og muskelverk i mange dager, eller måneder.
– I 2020 feiet SARS-COV2-viruset over hele verden med forskjellige symptomer og langvarige manifestasjoner etter COVID19, der leddsmerter og muskelsmerter ofte er tilstede i dager og til og med måneder. Det er interessant å finne ut om de som får leddgikt i denne perioden er en del av nyoppstått reaktiv artritt, eller om det dreier seg om oppbluss av autoimmun sykdom. Det er utfordrende, skriver forskerne i sitt abstrakt.
ReA eller oppbluss?
Det ble presentert på den digitale revmatologikonferansen i juni 2021. Forskerne hadde som mål å kartlegge frekvensen av symptomer fra muskel- og skjelett hos de som var smittet med viruset. De fulgte dem videre etter at de var blitt friske fra virusinfeksjonen, og så samtidig på om det fantes en relasjon til oppbluss av autoimmune sykdommer.
I studien inkluderte de 241 pasienter som klaget over symptomer fra muskel- skjelettsystemet, og som ble innlagt på en revmatologisk klinikk i perioden mars 2020 til januar 2021. Detaljert sykehistorie ble nedtegnet, pasientene fikk en full helsesjekk av alle systemer, inkludert muskel- og skjelett. Det ble tatt laboratorieprøver, registrert tidligere historie med eksisterende revmatisk sykdom, og om de hadde gjennomgått infeksjon som følge av SARS-COV2-viruset.
LES MER OM REAKTIV ARTRITT HER
24 prosent fikk oppbluss
De fant at median alder på studiedeltagerne var 34 år, og at nesten 37 prosent hadde eksisterende revmatisk sykdom. 63 prosent hadde ikke tidligere hatt denne formen for problemer fra muskel- skjelettsystemet. 39 prosent av deltagerne hadde hatt COVID19 i løpet av de siste 19 ukene.
De mest hyppige symptomene fra muskel- skjelettsystemet var muskelverk. Nesten 75 prosent rapporterte om dette. Nesten 70 prosent rapporterte om leddsmerter og 10 prosent hadde leddbetennelse.
Blant de som hadde kjent revmatisk sykdom fra før ble det registrert at cirka 24 prosent fikk oppbluss av sykdommen sin etter virusinfeksjonen. Nesten 40 prosent av studiedeltagerne ble registrert med nyoppstått revmatisk sykdom.
Få utviklet ReA
Det var omlag 2 prosent som utviklet reaktiv artritt etter at de hadde hatt COVID19-infeksjonen. Blant symptomene var det spesielt leddbetennelse i den ene ankelen som forekom oftest. De pasientene som ble diagnostisert med ReA ble bedre ved hjelp av ikke-steroide betennelsesdempende medisiner (NSAIDs), og/eller injeksjon med glukokortikosteroider, som for eksempel prednisolon.
– COVID19 er en av miljøfaktorene som kan føre til at noen utvikler revmatisk sykdom, inkludert reaktiv artritt etter en slik virusinfeksjon, men de blir bedre med denne typen medisiner, konkluderer de egyptiske forskerne.
Samme trend
En annen studie, som også ble presentert på EULAR 2021, var fra forskere i De forente arabiske emirater. Der gjennomførte de en gjennomgang av studier og artikler som rapporterte reaktiv artritt i forbindelse med COVID19-infeksjon. De foretok en litteraturundersøkelse ved hjelp av PubMed og Google, og fant kasusrapporter, sammendrag og studier fra januar 2020 til januar 2021.
Ved gjennomgangen ble bare ti tilfeller av ReA identifisert, så de inkluderte også tilfeller de fant av artritt i hofteledd og avaskulær nekrose etter COVID-19-infeksjon. Avaskulær beinnekrose er en tilstand der beinvev dør, oftest i endepartier på knokler. Det kan for eksempel være i hodet av lårbeinet mot hofteleddet, eller ned mot kneleddet.
Slik beinnekrose oppstår som følge av for lav blodforsyning, for eksempel etter beinbrudd, luksasjoner eller stråleskader ved kreftbehandling. Andre årsaker kan være systemisk lupus erythematosus (SLE), alkoholisme og langvarig bruk av kortikosteroider i høye doser.
LES OGSÅ: Faglige prosedyrer for diagnosen reaktiv artritt
Fikk tilleggsplager
Alvorlighetsgraden av selve virusinfeksjonen varierte fra mild hos seks personer, til alvorlig sykdom hos to personer. Flertallet av pasientene hadde symptomer fra 2-4 ledd. Varigheten av reaktiv artritt som følge av COVID19-infeksjonen varierte fra en til åtte uker.
Rundt 55 prosent opplevde også symptomer fra andre steder enn ledd, såkalte ekstraartikulære manifestasjoner. Blant tilleggsplagene som var rapportert var rødt og kløende hudutslett, senebetennelse i håndledd og betennelse i akillessenen i foten i form av senebetennelse/entesitt. Også betennelse i forhud og glans på penis var rapportert (balanitt).
Fem av pasientene hadde fått utført test for genet HLA-B27, men bare en av dem var positive. Vanlige røntgenbilder var normale hos alle deltagerne.
Effekt av medisiner
Behandlingen de fikk for å letne symptomene fra reaktiv artritt var også her NSAIDs eller glukokortikosteroider oralt eller som injeksjoner. For alle ble det rapportert om gunstig effekt av den medisinske behandlingen. Forskerne konkluderer med at muskel- og skjelettplager i form av reaktiv artritt så langt forekommer sjelden som følge av COVID19-infeksjon.
– Positiv test av HLA-B27 kan indikere en alvorlig og forsinket form for leddbetennelse, med risiko for gjentagende episoder. Større studier er påkrevd for å avgrense de potensielle risikofaktorene, samt de langsiktige behandlingsresultatene for reaktiv artritt som følge av COVID19-infeksjon, skriver de i sitt studieabstrakt.
De fleste blir bra
En reaktiv artritt er en leddbetennelse som oppstår i kjølvannet av en gjennomgått infeksjon. Som regel er det ett eller noen få ledd som angripes.
ReA er en av diagnosene under spondyloartrittparaplyen, men til forskjell fra de andre spondyloartrittdiagnosene blir de fleste bra i løpet av seks måneder og unngår varige plager. Noen får imidlertid kroniske plager, spesielt fra rygg og hæl.
Symptomer på reaktiv artritt kan være følelse av å være syk, tretthet, feber, vekttap og nedsatt matlyst. Reaktiv artritt starter ofte med akutt hevelse, ømhet, varme, rødhet og nedsatt bevegelighet i ett eller flere store ledd. Det er også vanlig med smerter ved senefester, særlig der hælsenen fester seg og er festet til bindevevshinnen under foten. Symptomene utvikles som regel en til fire uker etter debut av infeksjonen.
Ved akutt reaktiv artritt er senkning og CRP økt. Som behandling gis ofte NSAIDs, som demper leddbetennelsen og lindrer smerter. Når den akutte fasen av sykdommen er over er det viktig med trening. Det forebygger at muskler blir svekket og forkortet og forhindrer at leddhinner skrumper.
Denne artikkelen sto første gang på trykk i Spondylitten 3-21. Det er kun noen av artiklene fra medlemsbladet som legges ut åpent på nett.
