Mat og ernæring er mosaikkbiter som må passe

26. august 2022 / Nytt & Aktuelt

Tekst: Trine Dahl-Johansen

Hun er revmatolog og foreleser ved King´s College universitetssykehus og det engelske universitetet. Under den store digitale revmatologikonferansen EULAR 2021 holdt hun foredrag om kostholdsintervensjon, og om det har effekt for personer med revmatiske sykdommer og muskel- skjelettsykdommer.

– Siden Hippokrates sin tid (år 400 f.kr.) har det vært kjent at mat påvirker en persons helse, kropp og sinn, og at kostholdet spiller en rolle når det gjelder å forebygge og opprettholde velvære, sa hun.

Dr.  Nikiphorou viste til sitatet fra den greske legen, som regnes som legekunstens far; «La maten din bli din medisin og din medisin bli din mat», og hvordan det understreker viktigheten av å spise sunt og variert, selv om sitatet er flere tusen år gammelt.

– Er vi hva vi spiser? spurte hun, og tok for seg hva hun mener revmatologer bør fortelle pasientene sine om kosthold.

Hun snakket også om forskningsfunn med tanke på endring av kosthold i forbindelse med revmatisk sykdom, og hvordan kostholdsendring kan legges til i behandlingen av denne pasientgruppen.

– Ernæring spiller en rolle for revmatisk sykdom, men det er som mosaikk, hvor det er et sammensatt bilde. Autoimmun sykdom påvirkes av mange forhold, som gener, immunitet, miljø og hormoner. Betennelse påvirker hvordan sykdomsforløpet er, hvordan man behandler og håndterer sykdommen og det påvirker hvordan man forebygger oppbluss og følgelidelser, sa hun.

Tannhjul

Revmatologen forklarte at reduksjon av betennelse fører til redusert risiko for følgesykdommer og en mer optimal kroppsmasseindeks (KMI).

– Det er tannhjul som påvirker hverandre. Når betennelsen reduseres går KMI ned, og risikoen for betennelse reduseres ytterligere. Ernæring kan hjelpe med å kontrollere og optimalisere kroppsvekten. Det kan man gjøre ved å balansere kjøttinntaket, noe som fører til økt generell velvære og livskvalitet. Riktig ernæring kan redusere betennelse, om man øker inntaket av mat som demper betennelse, og spiser mindre av mat som øker betennelse, sa hun.

Ved hjelp av ernæringsendring kan man også redusere følgesykdommer, som for eksempel hjerte- og karsykdom, høyt kolesterol og osteoporose (benskjørhet).

– Begrens saltet

Dr.  Nikiphorou mener typen kosthold du velger virkelig har betydning for den revmatiske sykdommen.

– Kostholdet man finner i Vesten er vurdert til å være den største fienden for kroniske inflammatoriske sykdommer. Det er kosthold med høyt innhold av raffinerte karbohydrater, salt, tilsatt sukker og Omega6-fettsyrer. Alt dette er med på å øke betennelse i kroppen. Kostholdet i Vesten er imidlertid lavt på fiber og langkjedede Omega3-fettsyrer, sa hun, og la til at salt har vist seg å føre til en kaskade av hendelser på cellenivå, som leder til økt betennelse.

– Begrens saltinnholdet og bruk mer urter der det er mulig. Bruk salt mens du koker istedenfor å tilsette salt etterpå, og unngå bordsaltet. Det er noen av de rådene jeg gir mine pasienter, sa hun.

Andre praktiske tips hun hadde for å redusere på saltet var:

• Begrens matvarer med mye salt, som potetgull, salte nøtter og ferdigmat.
• Begrens inntak av skjulte kilder med salt (natrium), som brød og kaker. Noen brødtyper har svært høyt natriuminnhold. Les på innholdsfortegnelsene.
• Bruk urter og krydder uten tilsatt salt for å tilsette smak på maten, som oregano, spisskumen, kanel, persille og hvitløk.

Lav glykemisk indeks

Hun tipset også om å begrense inntaket av sukker, som brus og sportsdrikker. Ikke med tanke på høyt blodsukker, men denne typen drikker har i noen studier vist økt risiko for utviklingen av leddgikt (RA) hos kvinner.

– I en studie med over 200 000 kvinner avdekket amerikanske forskere at regelmessig inntak av brus søtet med maissirup, og med høyt innhold av fruktose, ble forbundet med økt risiko for å utvikle seropositiv RA, uavhengig av andre diett- og livsstilsfaktorer. Mat og drikke som gir jevnt stigende blodsukker er bedre for oss, mens mat og drikke som gir høyt blodsukker øker kortisolnivået og fører til økt betennelse, sa hun.

Revmatologen la til at det var lurt å innføre mat med lav glykemisk indeks (GI) i kostholdet – også med tanke på å forebygge diabetes. GI måler hvor raskt, og hvor mye, en matvare øker blodsukkeret. Tallet sier noe om hvor raskt kroppen omdanner karbohydrater i mat til glukose. Mat med høy GI får blodsukkeret til å stige svært raskt, mens mat med lav GI får blodsukkeret til å stige langsomt.

Omega3 vs. Omega6

Hun tok også opp forholdet mellom Omega3 og Omega6, for de to fettsyrene oppfører seg helt ulikt i kroppen.

– Omega3 er antiinflammatorisk. Vi må ha mindre av Omega6, og må endre forholdsnivået av de to i inntaket vårt. Det skal enten være likt inntak, eller mer Omega3 enn Omega6. Det er det som avgjør om et kosthold er betennelsesdempende. Vestens kosthold har feil forhold og øker betennelse, sa hun, og fortalte om naturlige Omge3-kilder i kostholdet;

– Alfalinolensyrer er en Omega3-fettsyre som hentes fra vegetabilske kilder, som olivenolje, søyabønneolje, linfrøolje og rapsolje. Du finner den også i valnøtt- og gresskarfrø. Mat med høyt nivå av fettsyrene EPA og DHA er også nyttige for oss, som regnbueørret, sild, sardiner, makrell og laks, samt Omega3-produkter, sa hun.

Mat med mye Omega6-innhold, som bør unngås, inneholder linolsyre. Det er en flerumettet Omega6-fettsyre, som finnes i mange typer fett.

– Mat som bør unngås, for å redusere inntaket av Omega6, er animalske fettkilder, maisolje, solsikkeolje, peanøttolje og bommulsfrøolje. Reduser inntaket av kjøtt, melk, meieriprodukter og egg, sa hun.

Hun viste til en svensk studie av langtidsbehandling med Omega3-fettsyrer, hvor man kunne følge 32 232 kvinner som tok mammografi gjennom syv år. Der fant man 205 kvinner med RA. Studien viste at de kvinnene som spiste mer enn 0,21 gram Omega3 per dag ble forbundet med 35 prosents redusert risiko for å få denne typen leddsykdom, sammenlignet med de som spiste lavere doser. Andre RA-studier har sett på tilskudd med 5,5 gram fiskeolje per dag i ett år. Det viste seg å føre til redusert medisinforbruk.

Vegansk- og middelhavskost

Det kostholdet som har vist best effekt på reduksjon av hjerte- og karsykdom er middelhavskosten. Den består av mange smaker, på grunn av høyt bruk av ulike krydder, og dermed er det mindre behov for salt.

– Denne typen diett inneholder også mat assosiert med reduksjon av betennelse og autoimmunitet, som fet fisk, kakao og rødvin. Rødvin har et høyt innhold av antioksidanten resveratrol, som finnes i skallet og frøene i de blå og røde druene. Flere studier har de siste årene vist reduksjon på systemisk betennelse ved bruk av middelhavskosten, sa hun og la til at det også kom fram i en studie blant de som spiste valnøtter og frø med høyt innhold av Omega3.

Vegansk diett betyr at man totalt eliminerer animalske produkter. Foredragsholderen snakket om en studie fra 2004, som viste reduksjon av symptomer forbundet med RA, inkludert lengden på morgenstivhet, leddbetennelse og senkning.

– En annen, veldig interessant studie fra 2001, viste at fasting før man gikk over til vegansk kosthold ga reduserte symptomer og fordelaktige langtidseffekter for de med RA, sa hun.

Studien så på rundt 30 studier forbundet med faste for RA-pasienter, men bare fire av dem hadde analysert effekt av fasting og påfølgende dietter over minst tre måneder. Til sammen viste disse studiene statistisk og klinisk signifikant gunstig langsiktig effekt. Forskerne konkluderte med at flere randomiserte studier var nødvendige, men at resultatene ga indikasjon for at faste etterfulgt av vegetariske dietter kan være nyttig i behandlingen av RA.

– Forskning fra 90-tallet viser også at faste kan gi reduksjon i leddhevelser, antallet ømme ledd, smerter, CRP og senkning. I flere av disse studiene ble resultatene sammenlignet med de som var altetende, sa hun.

Markører for betennelse, som C-reaktivt protein (CRP), interleukin-6 (IL-6) og tumornekrosefaktor alfa (TNF-α) viser hvor høyt nivå av betennelse man har i kroppen.

Komplekst og sammensatt

Hennes viktigste råd var å øke inntaket av mat som reduserer betennelse, og spise mindre mat som bidrar til betennelse, selv om det ikke er så enkelt som det kan høres ut som.

– Kosthold og ernæring er komplekst. Det er som mosaikkbiter i et stort system. Kostholdet påvirker de med alle typer revmatiske sykdommer, sa hun, og viste til noen forskningsstudier på ulike matvarer.

– Grønn te har vist å utløse en kaskade av hendelser i cellene, som leder til lavere betennelse hos de med RA. Man så også vektnedgang og forebygging av hjerte- og karsykdommer, fortalte hun.

Revmatologen snakket også om at det innenfor medisinen har blitt brukt capsaicin til å lindre visse typer nervesmerter (nevralgier) og giktsmerter. Dette stoffet finner man i rød chilli, og det kan bidra til å redusere betennelsesmakrofager. Kakao inneholder høyt nivå med antioksidanter og inneholder flavaloiner, som demper produksjonen av betennelsesmolekyler og demper antistoffer. Rød ginseng i pulverform demper molekyler som øker betennelser.

Natrimklorid (koksalt) aktiverer imidlertid betennelse, derfor der det viktig å holde øye med det daglige saltinntaket.

Rødt kjøtt og røyking

– Rødt kjøtt er generelt betraktet som antibetennelsesmat, men bør inntas i moderate mengder, sa hun og viste til en 20 år gammel studie, som viser høyere risiko for å få RA ved inntak av rødt kjøtt.

En helt fersk studie fra 2021 viser noenlunde det samme. Der konkluderte forskerne med at rødt kjøttinntak er forbundet med tidlig debut av revmatoid artritt. De understreker behovet for å undersøke kombinasjonseffekten av rødt kjøtt og røyking eller overvekt. En rekke studier viser også at røyking bidrar til økt betennelse og sykdomsaktivitet hos de med inflammatorisk revmatisk sykdom.

– Man spekulerer i hva som er årsaken til at det røde kjøttet har denne effekten. Det diskuteres blant annet om det har bakgrunn i for eksempel nitratene i fettet i kjøttet, eller endringer i tarmbakteriene, lavere inntak av beskyttende mat, som fisk, eller om det er andre uante faktorer. Det er umulig å gi et godt svar, for det er for mange usikre momenter, sa hun.

Ikke for mye kaffe

– En studie på inntak av kaffe viser veldig blandede resultater, og de er kontroversielle. Noen data anslår at koffein har antiinflammatoriske egenskaper, men når man ser på RA-studier kobles kaffe til oppbluss av RA, dersom man har høyt koffeininntak med minst fire kopper om dagen. Da kobles kaffedrikkingen til utviklingen av seropositiv RA. Noen studier viser at dette også gjelder uansett hvor høyt koffeininnhold det er. Generelt kan man si at man ser ugunstige effekter av kaffe for de med revmatiske sykdommer, sa hun.

Dr.  Nikiphorou sa at dersom hun blir spurt av pasienter om inntak av kaffe, råder hun dem til drikke kaffe i moderasjon.

– Helst ikke mer enn tre kopper om dagen, og heller velge te, fortrinnsvis den grønne typen. Kaffeinntaket er imidlertid også avhengig av deres individuelle toleranse. Noen kan ikke drikke mer enn to kopper om dagen, fordi de da opplever økt hjerterytme, angst og søvnløshet. Så man må finne ut hva som fungerer best for den enkelte.

Viktige vitaminer

Hun sa til sine revmatologikollegaer at når de behandler denne typen pasienter må de som revmatologer tenke lenger enn bare den revmatiske sykdommen.

– Vi må ta hensyn til følgesykdommer og komplikasjoner av sykdommen, samt behandlingen pasienten får. Osteoporose (benskjørhet) er et godt eksempel på det. Kalsiuminntak, nivå av vitamin D, samt muligheten for generell vitaminmangel hos de som for eksempel er på en vegansk diett, er viktig. Det er så mange vitaminer og elementer som er relevante, som for eksempel vitamin K. Det vitaminet har også en rolle når det gjelder betennelse, ikke bare for blodpropp, og er generelt viktig i beskyttelse mot osteoporose.

Hun la til at vitamin D spiller en viktig rolle i revmatisk sykdom.

– Hos de med RA ser man at lavt nivå av vitamin D er assosiert med høyere sykdomsaktivitet og dårligere sjanse for remisjon og effekt av behandling, forklarte hun.

Hos de med spondyloartritt finner man studier som viser sammenheng med nivå av vitamin D, sykdomsaktivitet, leddødeleggelser og manifestasjoner i annet enn muskler og ledd, som betennelse i tarm og regnbuehinnebetennelse.

– Vitamin D spiller en stor rolle i bein- og leddhelse, så det er veldig relevant for revmatiske sykdommer. Mangel på vitaminer har blitt avdekket i en rekke studier hos denne pasientgruppen, blant annet har også mangel på vitamin D ført til større risiko for beinbrudd, føyde hun til.

Overvekt og trening

Foredragsholderen snakket også om hvor viktig det var å ha god kontroll på følgesykdommer og følgelidelser.

– Overvekt er et viktig element. Jo høyere kroppsmasseindeks, jo høyere sykdomsaktivitet. En studie viser utfordringen med å få til symptomfrihet i behandling gjennom to år. Dette gjør det essensielt å gjøre noe med overvekten hos de med revmatiske sykdommer. Vektnedgang er en kritisk faktor for å få redusert betennelse, sa hun.

Det er også funnet effekt for at slankeoperasjon bidrar positivt for den revmatiske sykdommen. En studie fra 2020, som så på sykdomsaktivitet ved RA, viste at vektnedgangen førte til lavere sykdomsaktivitet.

– Fysisk aktivitet og trening må også nevnes spesielt i forhold til kosthold. Høyintensiv intervalltrening, hvor man går i høyt tempo i intervallene, viste at det ga eldre voksne med RA en mer stabil sykdom. Treningen ble assosiert med reduksjon i sykdomsaktivitet, bedre kondisjon og bedret immunfunksjon.

Høyintensiv trening bedret også følgeplager som fatigue, søvnkvalitet og tungsinn hos de med spondyloartritt, viser en norsk studie fra 2014. Dr. Nikiphorou viste til studien fra Diakonhjemmet sykehus i Oslo, hvor 28 norske pasienter deltok.

– Kosthold og trening hører sammen og gir i fellesskap redusert betennelse. Jeg snakker mye med pasientene mine om viktigheten av å optimalisere kroppsmasseindeks og holde seg i god fysisk form.

Må tilby kunnskap

Hun oppsummerte foredraget sitt med noen gode huskeregler:

• Kosthold er et virkningsfullt hjelpemiddel for å redusere betennelse, ved siden av medisinsk behandling.
• Middelhavskost beriket med fet fisk og antioksidanter bør inntas om det er mulig.
• Mat med høyt innhold av Omega3 er antiinflammatorisk.
• Unngå mat som øker betennelse, reduser saltinntak og drikke med sukker.
• Foretrekk antiinflammatorisk mat, en diett med høyt fiberinnhold og lav glykemisk indeks.
• Kaffe og alkohol bør drikkes i moderasjon.
• Vurder tilskudd med vitamin D, og andre vitaminer, der det er behov.
• Oppretthold en sunn kroppsmasseindeks og tren regelmessig.

– Fra en revmatologs perspektiv synes jeg det er viktig at vi tilbyr i hvert fall noe grunnleggende kunnskap om ernæring til pasientene våre. Vi bør arbeide tett med ernæringsfysiologer og andre i team, der det er mulig, for å gi god veiledning til pasientene våre, sa hun, og la til;

– Vi er foreløpig ikke der at vi kan sette kosthold på samme nivå som medisinsk behandling i revmatiske sykdommer, men det er gode bevis for at kosthold har betydning for betennelse og hvordan sykdommen uttrykker og utvikler seg. Om vi kunne gi hvert individ riktig mengde ernæring og trening, ikke for mye, ikke for lite, vil vi ha den tryggeste veien til helse.

Denne artikkelen sto første gang på trykk i Spondylitten 4-21. Det er kun noen av artiklene fra medlemsbladet til Spafo Norge som legges ut åpent på nett.

Dersom du vil lese alle artikler kan du melde deg inn i Spafo Norge via denne lenken. Da får du også tilgang på tidligere utgivelser av Spondylitten i vårt digitale arkiv.