Bambusrygg og effekt av biologisk medisin
De som har utviklet sammenvoksinger i ryggsøylen, såkalt bambusrygg, på grunn av aksial spondyloartritt vil kunne ha effekt av biologisk behandling for å dempe sykdomsaktivitet. Det ser imidlertid ikke ut til at denne typen behandling fører til stor bedring i fysisk funksjon.
En tyrkisk studie har undersøkt om behandling med biologisk medisin har effekt for de med aksial spondyloartritt (axSpA) som har en langt framskreden sykdomsutvikling. De har sett på resultater fra pasienter som har utviklet såkalt bambusrygg, hvor virvlene i ryggraden har vokst sammen.
Forskerne ved en tyrkisk revmatologiavdeling har sammenlignet disse resultatene med data basert på andre pasienter i deres HUR-BIO-register, som også bruker biologisk medisin, men som ikke har denne typen sammenvoksinger i ryggsøylen. Studien ble presentert under den store revmatologikongressen EULAR i 2021.
Hva skjer i ryggsøylen?
Dersom sykdommen aksial spondyloartritt ikke behandles godt, og tidsnok, vil betennelse kunne forekomme der hvor sener eller ligamenter fester seg til bein i de store leddene, som bekken, korsrygg og ryggsøyle. Dersom ikke betennelsen bremses vil den kunne føre til erosjon (forvitring) av beinet der sener eller ligamenter er festet.
Kroppen leger slike erosjoner ved å danne nytt bein. Det nye beinet som dannes er ikke like fleksibelt, fordi det gror bein der det ikke skal være det.
Leddene kan da bli helt avstivet og ubevegelige, og ryggraden kan på røntgen se ut som en bambusstang. Sjansene for dette minsker betraktelig med riktig behandling tidlig i sykdomsforløpet og regelmessig fysisk aktivitet.
LES OGSÅ: Når bekhterevryggen stivner
Ikke effekt av biologisk medisin?
Selv om ryggraden har stivnet til betyr det ikke at pasienten er uten betennelser og smerter. Det har imidlertid lenge vært antatt at de som allerede har vokst sammen i ryggsøylen på denne måten, ikke vil ha særlig god effekt av å bruke biologiske medisiner.
De tyrkiske forskerne ville derfor undersøke forekomsten av bambusrygg i gruppen av pasienter med axSpA, samt funksjon, sykdomsaktivitet og behandlingsrespons av biologisk medisin hos de som hadde slik avansert form for sykdom.
Sammenlignet tre grupper
I deres register over pasienter som bruker biologisk medisin har de 2952 pasienter tilgjengelig, men valgte å se nærmere på 774 med vanlige røntgenbilder tatt av både korsrygg- og bekkenområdet, samt av selve ryggsøylen. Av disse hadde 99 stykker det de klassifiserte som avansert spinal ankylose, med forekomst av minst to sammenvokste virvler i korsryggen eller lenger opp i ryggsøylen, men uten at det forelå bambusrygg.
78 pasienter hadde imidlertid en fullstendig sammenvoksing av alle virvlene i korsrygg og resten av ryggsøylen, og ble definert som å ha bambusrygg. Som kontrollgruppe brukte de 92 pasienter som var diagnostisert med axSpA, som hadde hatt diagnosen i minst ti år, men som ikke hadde utviklet denne typen sammenvoksinger.
Store forskjeller
Forskerne fant at både de som hadde utviklet bambusrygg og de som hadde avansert spinal ankylose var i gjennomsnitt 10-15 år eldre enn de uten denne typen sammenvoksinger i ryggsøylen. 78 prosent av de med avansert form for sykdom og 66 prosent av de med bambusrygg var menn. Sykdomssymptomene hadde også startet i gjennomsnitt 7-11 år tidligere for de to hardest rammede gruppene.
Disse hadde også ventet i gjennomsnitt 36 måneder (3 år) før de fikk konstatert axSpA-diagnosen, kontra de uten sammenvoksinger som bare ventet 12 måneder. Blant de med bambusrygg var den lengste ventetiden på 100 måneder (8 år) og blant de med avansert sykdom 89 måneder (7 år).
Lavere sykdomsaktivitet
I gruppen med avansert sykdom var det 69 prosent som hadde positiv vevsprøve for HLA-B27, blant de med bambusrygg var det 57 prosent og blant de som ikke hadde sammenvoksinger i ryggsøylen var det 50 prosent. Hos de to hardest rammede gruppene fant forskerne at de hadde høyere kroppsmasseindeks og at en stor andel var røykere.
I alle gruppene så man reduksjon i sykdomsaktivitet, både på de kliniske blodprøvene og spørreskjemaene pasientene fylte ut. De fant imidlertid at pasientene i de to verst rammede gruppene ofte også var rammet i hofteleddene. Når det gjaldt fysisk funksjon viste det seg at de med bambusrygg ikke fikk så mye bedring på dette feltet av den biologiske behandlingen.
LES OGSÅ: Spondyloartritt – Ikke bare vondt i ryggen
Effektiv behandling
Retensjonsraten for et biologisk medikament handler om prosentandelen av pasienter som fortsetter med behandlingen over tid. Det gir en indikasjon på et legemiddels samlede effektivitet. De tyrkiske forskerne skriver at data om bruk av biologiske sykdomsdempende medisiner (bDMARDs) i behandling av pasienter med aksial spondyloartritt og bambusrygg er begrenset.
– Denne studien viste at bDMARDs er et effektivt behandlingsalternativ for axSpA-pasienter med bambusrygg og høy sykdomsaktivitet. Lignende retensjonsrate for de biologiske medikamentene ble funnet hos de med bambusrygg, sammenlignet med de uten slike sammenvoksinger av virvlene i ryggraden. Selv om sykdomsaktiviteten ble redusert tilsvarende i alle gruppene, hadde omtrent halvparten av pasientene med bambusrygg fortsatt begrensning i funksjon, konkluderer de.
Denne artikkelen er hentet fra Spafo Norges medlemsblad Spondylitten 1-22. Det er kun noen av artiklene våre som legges ut åpent på nett.
