Den deilige, men farlige rusen

28. november 2015 / Nytt & Aktuelt

Tekst: Trine Dahl-Johansen

– Jeg kan ikke skylde på bekhterev fordi jeg fikk alkoholproblemer, men den var med på å forlenge min karriere som rusavhengig i mange år. Diagnosen ga meg en viss form for frihet til å beholde alkoholen i livet og gi meg aksept for å kunne drikke når ingen andre drakk, forteller han.

Bekhtereveren er bosatt på Østlandet og forteller sin historie til Bekhterever’ns lesere for å belyse hvor fort det er å bli avhengig av alkohol og piller når man er kroniker med mye smerter.

LES OGSÅ: – Sykehusenes medisinbytte truer pasientsikkerheten

Drinker og dansing

Det er ikke alle som blir avhengige av alkohol. Noen er mer disponert for det enn andre. Han er en av dem. På midten av 80-tallet ble han etter utredning på sykehus sendt til en ryggspesialist, fordi han hadde bekhterevsmerter og var stiv som en pinne. Spesialisten nærmet seg pensjonsalder og sa klart i fra det ikke var noen ting å gjøre med bekhtereven.

– Jeg glemmer det aldri! «Det beste du kan gjøre er å ta noen drinker og danse. Da glemmer du at du har vondt i ryggen og får mosjon», sa han. Det gjorde at jeg i starten forbandt alkoholen med noe som var legalt og at det var greit å drikke litt Gammel Dansk. Den var jo urtebasert, så det var jo sunt! Den tok alt, psykisk smerte og fysisk smerte i samme slurken. Jeg drakk meg ikke overstadig beruset – det ble jeg bare sjøsyk av.

Han opparbeidet seg et jevnt forbruk år etter år.

– Drikkingen tiltok i mengde og tidsaspekt og ble mer og mer vanlig i forkant av sosiale opptrinn jeg skulle være med på. Det hjalp så jeg ikke skulle få smerter i sammenhenger hvor jeg måtte representere, eller stå frem med noe. Jeg var for det meste smårusa, men ikke drita.

Fyllesjuk

Han fikk Behandlingsreise til utlandet på begynnelsen av 90-tallet og da kom pillerusen også inn i livet hans.

– Den gangen hadde vi tre dager til akklimatisering før behandlingene begynte og det var kun forbud mot alkohol i behandlingstiden. Jeg fant fort tonen med to gutter yngre enn meg og vi hadde tre dager på byen med regelmessig og jevnt alkoholinntak. På dag fire skulle jeg gå fra rommet mitt til behandlingsavdelingen, men var så fyllesjuk at jeg bare sto og holdt meg fast i en palme. Jeg kunne ikke reparere, for det var tabu å lukte alkohol når man kom på behandling.

LES OGSÅ: Revmatikere og sterke smertestillende medisiner

Lånte piller

Han forteller at en av gutta kom gående og lurte på hva som var problemet, og han forklarte at han ikke ville klare å komme seg til behandlingsavdelingen, så drikkekompisen måtte gi beskjed om at han var blitt syk.

– Har du ikke piller? spurte han. Og jeg svarte at det hadde jeg, men ikke mot dette. Han tok meg med opp på «kontoret», som han kalte rommet sitt, og tok fram et brett med Sobril. Han ba meg ta en pille, og pratet med meg i ti minutter mens vi ventet på effekten. Så klipte han av noen piller fra brettet og ba meg ta en klokka 12 og en klokka 16. Plutselig hadde jeg en løsning på problemet mitt! Å drikke var ikke lenger et problem, for jeg ble aldri dårlig. Jeg brukte pillene hver dag og smådrakk med gutta om kvelden.

Piller på resept

Vel hjemme gikk han rett til fastlegen og ba om resept på B-preparatet.

– Jeg hadde fått tips om hva jeg skulle si for å få resepten. Dette er jo ikke medisiner de rundhåndet deler ut over disk. Min historie til legen var at jeg var veldig urolig og hadde dårlig arbeidskapasitet og mistet konsentrasjonen på grunn av smerter. Og at det var svært hemmende for meg, som drev eget transportfirma den gangen.

Legen var skeptisk, men valgte å tro ham. Hun skrev ut resept på 1×15 mg Sobril tre ganger om dagen.

– Det gjorde at jeg fikk rusen regelmessig gjennom dagen, så det var nok for meg, men jeg beholdt inntaket av alkohol på kvelden. Dette holdt jeg på med i rundt seks år. Fordelen var at jeg på dagtid ikke luktet alkohol og man kunne ikke se på meg at jeg var rusa. Kombinasjonen med piller og alkohol gjorde at jeg opplevde alkoholrusen som veldig kreativ og at det ga meg noe, siden jeg tok utdannelse på kvelden.

Behandlingsklinikk

Årene gikk og etter hvert ble rusinntaket et sammensurium av alkohol og piller. I denne perioden var han også innom en behandlingsklinikk for alkoholisme, men han sa ingenting der om at han også ruset seg på piller.

– Min daværende kjæreste mente jeg drakk litt for tett og luktet litt for ofte alkohol, selv om hun ikke så noen problemer med oppførselen min. Jeg skrev meg inn selv, men ble ikke innlagt med en formening i mitt sinn om at jeg trengte å bli edru. Jeg så på det som en mulighet til å komme bort fra alt. Jeg klarte også å få noen til å skaffe meg Sobril mens jeg var der og kunne fortsette og ruse meg, selv om jeg ikke drakk alkohol. Jeg ville jo beholde én «hobby».

LES OGSÅ: Alkoholiker? JEG?!

Stor sprekk

Da han kom ut fra behandlingsklinikken drakk han ikke på halvannet år. Han gikk i etterverngruppe, men det var mest en kosegruppe hvor man traff kjente og snakket om løst og fast, men ikke om det å holde seg edru.

– Så fant jeg ut at jeg skulle feire med min første utenlandstur på lenge og bestille tur med en venninne. Jeg kom ikke lenger enn ut av taxfreebutikken på flyplassen i Norge før jeg endte på toalettet. Der tok jeg noen slurker av den første jägermeisterflaska før jeg gikk om bord. Så var jeg kort tid etter tilbake der jeg starta. Det vil si der jeg selv var før jeg sluttet å drikke.

Døde på stedet

På slutten av 90-tallet startet han sin egen behandlingsklinikk for rusavhengige.

– Da drakk jeg ikke, men brukte fortsatt Sobril. Jeg jobbet med rusavhengige i fire år, men helsa var ikke helt på topp og vi hadde 24-timers skift, samt at vi måtte gjøre mange oppgaver for å få det til å gå rundt. Påskeaften 2000 falt jeg sammen og døde på stedet. Jeg var midt i et møte med en klient og følte meg plutselig veldig svimmel, så jeg reiste meg for å gå ut for å få litt luft. Så var jeg borte. Heldigvis var det en ambulansetjeneste med helikopterstasjon like ved oss, og de kom bråfort. Ved hjelp av hjertestarter og sprøyter fikk de liv i meg igjen og jeg ble fløyet med helikopter til nærmeste sykehus, hvor jeg lå i koma i en uke. Jeg hadde vært død i 3 minutter og 47 sekunder. Det sies at man blir vegetativ etter fire minutter, så jeg var ganske nær det, sier han ettertenksomt.

I koma

I ettertid har han fått vite at det var det de kaller en «shut down» – en bråstopp. Hjernen hans hadde sagt i fra mange ganger, men han hadde ikke lyttet. Han fikk hjerneslag.

– Jeg ble spurt om jeg i tiden før hadde merket om jeg noen ganger gikk bakover når jeg egentlig skulle gå framover. Og det hadde jeg. Det er visst det aller siste signalet du får om at det er på tide å bremse.

Da han våknet av komaen hadde han en rekonvalesens på åtte måneder og han måtte lære å gå, prate og konsentrere seg igjen. Da ble han uføretrygdet. Og da begynte han å drikke igjen – denne gangen var det rødvin.

– Det var noe jeg absolutt ikke skulle gjøre, men jeg var ikke i jobb, hodet var fortsatt i dårlig forfatning, jeg sjanglet en del og visste ikke forskjell på høyre og venstre. Jeg irriterte meg over dette og ble sittende å gruble. Det er livsfarlig å gruble når man har et rusproblem.

LES OGSÅ: Hva sier forskningen om revmatisme og rus?

Vodka ved senga

Påsken 2004 valgte han å gi opp sin arbeidskarriere for godt. Han var sliten, oppgitt og rusproblematikken var helt ute av kontroll. I fire måneder lå han som et vrak med brukket mast og kjøl og levde på en blanding av amfetamin, Sobril og alkohol for i det hele tatt å få et løft. Han klarte seg ikke med alkohol, men klarte seg heller ikke uten.

– De siste ukene var jeg i en dvaletilstand det meste av tiden. Dagene var ganske greie, men hver natt i tre-fire uker måtte jeg ha et halvliters ølglass med vodka stående parat ved senga. Når jeg våknet og det var som verst tok jeg noen slurker før jeg sovnet igjen. Jeg måtte til og med ha med meg vodkaglasset på veien fra senga til dusjen, for jeg klarte ikke å gå de få meterne uten.

Mirakel

Så kom vendepunktet, som høres ut som et mirakel, og som kan være vanskelig å forstå.

– Det ble alt for mye for en kropp på over 50 år. Jeg var jo alt for gammel til å bli narkoman. Jeg skjønte at dette måtte ut av kroppen, men problemet var at alt ikke går ut av kroppen samtidig. Jeg holdt på å tørne gæren under da de forskjellige rusmidlene skulle gå ut av kroppen i løpet av natta. Det endte med at jeg hadde et forferdelig mareritt og det smalt i hodet. Da jeg våknet følte jeg meg edru for første gang i hele mitt sindige liv. Jeg sto opp, dusjet uten vodkaglasset og meldte meg som klient på mitt gamle behandlingssenter. Siden den dagen har jeg ikke tatt en eneste pille, eller drukket alkohol. Det var en brå og voldsomt åndelig oppvåkning. Jeg har aldri opplevd maken til merkelighet. Dette skjedde den 1. august 2004, etter cirka fire måneders total nedtur.

Han har forblitt edru, men det tok tid å bli kjent med seg selv og andre igjen. Han hadde god oppfølging etter endt primærbehandling med en veileder som han møtte ansikt til ansikt i et halvt år. Han tok opp igjen hobbyen med å gå turer. På dem kunne han reflektere over det han lærte, hvordan han skulle leve livet i henhold til de tolv trinnene han hadde fått som verktøy på behandlingsklinikken.

Kombibrukere

Etter mange år som rusavhengig selv, og som behandler for personer med samme problematikken, ser han at det er blandingsbruk som er mest utbredt i dag.

– Det er svært få som bare benytter alkohol som rusmiddel. De aller fleste er kombibrukere. En psykolog jeg kjenner kaller Sobril for «solbrillepilla». Den lager en annen slags virkelighet, som ikke er der når du tar av deg solbrillene. Den pilla er svært avhengighetsskapende, spesielt for en med kroniske lidelser som også bruker litt vin til å letne smertene. Én pille med 15 mg Sobril gir deg akkurat samme virkning som om du drakk fire cl vodka på fastende mage – og virker like fort. Den er en enkel, men livsfarlig utvei, for det synes ikke på deg at du har tatt den – du blir ikke skjev i øya, du sleiver ikke, sjangler ikke, men blir kul og har full kontroll over nerver og deg selv. I motsetning til Stesolid, hvor det er tydelig at du er på ruser’n. Og vi som har et rusproblem blir så sabla gode på å ljuge. Når vi i tillegg kan skylde på kronisk sykdom er veien åpen.

Legen gir legalitet

Selv brukte han kun legale doser med Sobril, på resept fra legen, men denne typen medisiner må trappes ned gradvis.

– Å gå av de sobrilpillene ga kraftige ettervirkninger i flere måneder etter endt bruk. Det høres jo ikke så ille ut med tre piller på 15 mg om dagen, skrevet ut av lege. Men den har full effekt i fire timer, så da blir det tolv timer hvor man er rusa, og så kan man drikke om kvelden og får samme løftet. Man blir ikke fyllesjuk eller uggen, så neste dag blir ikke ødelagt. Og når man har fått det fra legehold, blir det ergo ufarlig.

Forsterket effekt med alkohol

Det han ikke tenkte på den gangen var at alkoholen forsterker effekten av pillene. Halveringstiden, når effekten begynner å gå ut av kroppen, er cirka 36 timer. Den er helt ute av blodet etter cirka 72 timer. Dermed ligger alltid stoffet i blodet ditt når du drikker på kvelden.

– Det gjør at alkoholen virker fortere og man blir full av mengder man trodde man tålte. Stoffene reagerer sammen og løfter deg opp i heisen. For meg betydde det at jeg drakk mindre kvantum, men andre drikker ofte som de pleier og får derved problemer med virkningen av rusen.

LES OGSÅ: Når sexlysten forsvinner

Voldsomme abstinenser

Alkohol er et organisk stoff, som svettes ut av kroppen etter cirka 24-36 timer, alt etter hvor full du har vært. De kjemiske medisinene fester seg imidlertid i noe som kalles tic-punktet i hjernen, som raskt fylles opp. Når det skal ut av kroppen går det ut som bittesmå dråper og du får voldsomme abstinenser.

– Det er som et epileptisk anfall og du føler du skal dø. Det varer bare noen sekunder, men det føles som en evighet. Dette gjentok seg over rundt åtte måneder for min del, men med lengre intervaller etter hvert. I begynnelsen var det nærmest som å bli bevisstløs. Jeg ble rådet til å sjekke når på døgnet de dukket opp, for de kom gjerne på samme tid hver dag, så jeg planla dagene mine ut i fra det. Trapper du ned over tid vil anfallene bli svakere.

Rødvin og sovetabletter

Han forteller at ut fra sine erfaringer er det er forskjell på kvinners og menns misbruk.

– Damene kombinerer gjerne rødvin med sovetabletter – det er hyppig brukt. Og det har en spinningeffekt, hvor to glass vin på kvelden ofte blir til en hel flaske man begynner med på ettermiddagen. Cocktailen gjør at det er som om de er inni et egg når de våkner om morgenen. De er nedsløvet og gjør de merkeligste ting og flere kjører bil selv om de ikke burde. Dersom de blir stoppet finner man ikke så mye alkohol i blodet, men man finner medisinrester. Det de ikke forstår er at det å drikke vin på kvelden fører til dårlig søvn. Som med sovemedisinene blir man liggende i en dvale, men man får ikke ordentlig søvnkvalitet. Likevel er de redde for å slutte med dette. Samfunnet har ikke innsett hvor stort dette problemet er. Det er enormt og det er store mørketall.

Menn drikker mest øl på kvelden, og bruker stimulerende medisiner som Vival eller Sobril om morgenen for å kunne gå på jobb.

– På behandlingsreiser ser jeg det ofte. Man ser ikke pilleinntaket, men har man erfaring merker man det på formen, bevegelsene og talemåten deres.

At det er en del revmatikere som sliter med rusproblematikk er han helt sikker på.

– Enkleste måten å se det på var reaksjonene som kom da det ble innført alkoholforbud i ukedagene på behandlingsreiser. Problemet ble belyst med alle de som følte seg snytt, følte at friheten deres ble innskrenket og som sluttet å dra på behandlingsreise fordi de ikke fikk drikke. Det er egentlig vanvittig, for vi er jo på behandling for å bli friskere i kroppen.

Sosialt akseptert

Bekhtereveren tror at en del revmatikere tyr til alkohol som medisin fordi det er en sosialt akseptert ting, og at alkoholforbudet på behandlingsreiser ble innført fordi det var nødvendig å ikke tillate drikking alle dager.

– For de fleste er det jo ikke farlig å drikke alkohol med måte og det er jo bare noen som har et slikt problem. Problemet ble vel at det i et sånt minisamfunn syntes veldig godt. Man blir blid og glad og blir tilstedeværende på en helt annen måte når man drikker. For de som har et alkoholproblem er det farlig, men deilig. Pillene gir akkurat samme følelsen, men ingen kan komme og si du er beruset.

Han tror flere har erstattet alkoholen med piller i ukedagene, fordi rusen ikke synes på samme måten som med alkohol.

– Ikke lukter det og med noen piller kan man ikke se med et utrenet øye at man har tatt noe. Legene på behandlingsreiser burde være mer oppmerksomme på medisinlistene pasientene har med. Denne typen stimuli er ikke sunt for kroppen når man er i varmen og trener hardt, så man skal utvise forsiktighet.

Dannet drikkekulturen

Selv holdt han seg borte fra både behandlingsreiser og sydenturer de første årene som edru. Frykten for å oppleve en strevsom tilværelse, hvor man møter på gamlegjengen var stor. Da han endelig tok mot til seg og reiste, oppdaget han at det ikke var noe problem.

– Ved å bruke litt selvinnsikt så jeg at jeg selv trolig var med på å skape den atmosfæren og samtidig var med på å danne den drikkekulturen, som jeg senere fryktet. Da jeg kom tilbake edru og med en annen holdning var det ikke noe å være redd for.

Hjelper andre

I dag bruker han sin erfaring til å hjelpe andre og er engasjert utad for å hjelpe andre som sliter med rusproblematikk.

– Hvert år har jeg seminar for andre om hvordan man kan komme seg ut av en slik situasjon. Som psykoterapeut arrangerer jeg også grupper hjemme hos meg selv to ganger i året – som en felles kollokviegruppe for fire til fem personer. Vi har tolv timer fordelt på fire samlinger, hvor vi går gjennom et 12-trinnsprogram for å holde seg rusfri og flytter denne teorien ut i virkeligheten. På den måten ser de hvordan trinnene kan brukes i deres egen hverdag.

Empati og engasjement

Betingelsen for å delta i gruppa er at de som deltar har vært gjennom behandling for sin rusavhengighet. I gruppa får de en mulighet til å fornye det de lærte og samtidig lære noe nytt av andre.

– 12-trinnsprogrammet er et åndelig handlingsprogram, men det har ingenting med religion å gjøre. Her får vi muligheten til å ta tak i vår egen åndelighet, empati og engasjement i andre. Vi skal legge vekk arrogansen, hovmodet og karakterdefektene vi innehadde som rusavhengige og oppføre oss som empatiske, gode vesener for både oss selv og andre. Det er fort gjort å forsøke å omvende alle andre, og så glemme seg selv underveis. Dette arbeidet er faktisk god hjelp til egen selvhjelp, men du bør ha et par år som stabil edru før du «kaster» deg ut i aktiv veiledertjeneste.