En seng til foten
Føttene kan være en stor kilde til smerter for mange med leddplager. Da kan fotsenger være et lindrende hjelpemiddel.
En fotseng er en formstøpt såle, som er individuelt tilpasset. Med den kan man få trykkavlastning, endre trykkfordeling og korrigere feilstillinger.
– En fotseng er en manipulasjon av foten. Det kan gi effekt på for eksempel knær, hofter og rygg, forteller ortopediingeniør Magnus Greff til Bekhterever’n.
LES OGSÅ: Du kan trene bort fotsmertene
Ortopediingeniør
Han jobber ved avdelingen til Ortopediteknikk AS på Ryen i Oslo og er utdannet både som ortopediingeniør og ortopedteknikker. Det er en av landets største ortopeditekniske bedrifter.
De har avdelinger i Stavanger, Sogndal, Tønsberg, Sandvika og i Oslo, samt mindre avdelingskontorer i Førde, Sandnes, Kopervik, Haugesund, Egersund, Sogndal, Sandefjord, Horten, Stavern og Gran. De har også klinikker i Narvik og Mo i Rana.
På Ryen har en ortoped poliklinikk noen ganger i uken. Han har driftsavtale med NAV og ventetiden på time er ofte flere måneder. For en konsultasjon trenger man henvisning fra fastlege.
– Vi produserer mellom 8000 og 9000 fortsenger i året på landsbasis, forteller Greff.
Søknad
Å ha Bekhterevs sykdom er ikke i seg selv nok til at man kan ha rett til å få dekket fotsenger. Man må ha et problem med føttene, for eksempel smerter eller feilstillinger.
Det finnes flere måter å få fotsenger på. En revmatolog kan søke NAV direkte om at du skal få dekket fotsengene. Om søknaden blir godkjent, kontakter du selv et ortopediverksted og får en time for å ta fotavtrykk.
Alternativt kan man be fastlegen om å sende en henvisning til ortopeden. Da blir man kalt inn til time hos legespesialisten.
– Ortopeden og ortopediingeniøren samarbeider om å finne ut hva problemet er og hva som best mulig kan løse det. Ortopediingeniøren er den som ofte har den første pasientkontakten og utfører målinger og utprøving. Ortopediteknikkeren er den som er håndverkeren og som lager fotsengene, forklarer Greff.
For å lage fotsenger tas det fotavtrykk, som det lages gipsavstøpninger av.
– Ut i fra hva som er hensikten med sålen, personens kroppsvekt og aktivitetsnivå bestemmer ortopediingeniøren hva slags materiale som skal brukes. Det er ikke bare materialvalget som er viktig. Mye korrigering kan også gjøres når ortopediteknikkeren sliper sålen, forklarer han.
Vil du også bli medlem av Spafo Norge og fast leser av Spondylitten, kan du bli det HER
Byttes etter ett år
Det anbefales å bytte fotsenger en gang i året.
– Det kan være mye fotseng igjen etter ett år, men erfaringsmessig bærer sålene preg av materialtretthet og mister spensten sin. Dessuten er det greit at sålene blir kontrollert av en fagperson, slik at man ser at de sitter som de skal. Det er nemlig mange som ikke tør å si i fra at fotsengene ikke fungerer optimalt, selv om vi oppfordrer til det. Det er 26 knokler i hver fot, så det er små marginer. En millimeter feil kan være utslagsgivende for at pasienten ikke bruker fotsengene, men legger de i skapet.
Vedlikehold
Fotsenger skal vedlikeholdes ved at de luftes hver dag.
– Jeg pleier å si diplomatisk at en fotseng kan bære preg av å ligge i en sko over tid, sier han smilende og fortsetter;
– Det holder at man løfter dem litt opp i skoen, så de får luft. En dags bruk gjør sålen både varm og klam. En gang per uke skal sålene vaskes i mildt såpevann, før de lufttørkes. De tåler varmekabler og skotørkere, men man bør være forsiktig med varme. Blir det for varmt vil nemlig formen på fotsengen endre seg. Det tar ikke lang tid å lufttørke de, så det er det beste alternativet.
Egenandel
Har man fått vedtak fra NAV om støtte til fotsenger, gjelder det stort sett i fem år. Man får ett par fotsenger i året, men må betale en egenandel på 440 kroner (tall fra 2015). Dette beløpet kan man ikke skrive på egenandelskortet, men man kan ta det med når man krever særfradrag på skatten for store sykdomsutgifter.
– Noen har problemer med å flytte fotsengene fra sko til sko, på grunn av for eksempel vonde hender, og kan søke om å få en utvidet kvote med et ekstra par fotsenger, forteller han.
LES OGSÅ: Ta vare på føttene dine!
Fordeler og ulemper
Greff forteller at det både er fordeler og ulemper med fotsenger.
– Ulempen er at de tar mye plass i skoen. Det stiller derfor krav til fottøyet du skal bruke de i. Skoen bør helst ha snøring eller borrelås. De bør også ha løst innlegg, så man kan erstatte det med fotsengen. Skoene bør heller ikke være for lave eller for smale. Man kan få støtte til spesialsko, men bekhterevere får ikke det automatisk. Da må de ha en feilstilling i foten. Man får inntil 1 410 kroner i stønad til dette, men prisen på spesialsko ligger på et prisnivå som gjør at brukeren må regne med å måtte betale noe selv. I de fleste tilfeller hos oss må voksne betale 600 kroner for spesialskoene. Noen synes det er litt rart at en sandal koster like mye som en støvlett her hos oss, men vi ser på dette som hjelpemidler og ikke bare som sko, forklarer han.
Andre ulemper med fotsenger er at de krever litt tilvenning. Den første tiden skal man bare bruke de en til to timer om dagen.
– Man kan bli litt støl i muskulaturen i begynnelsen, og det kan være at fotsengene må justeres flere ganger før de fungerer optimalt. Fordelen med fotsenger er at man kan bli kvitt noen plager fordi man får bedre gange og endret belastningsmønster og trykkfordeling. Denne jobben er virkelig morsom når vi ser at folk får hjelp til å bli kvitt kroniske plager!
