Gående skogsmeditasjon
Meditasjon og oppmerksomt nærvær gjør at vi lettere kan identifisere helseskadelig stress og redusere stresshormonene i kroppen. Du trenger ikke å sette deg ned for å få det til, du kan lære deg gående skogsmeditasjon.
Når vi er under stress, både fysisk og emosjonelt, produseres stresshormoner i kroppen. Dersom dette pågår over tid kan det føre til sykdom og smerter. Det å trene på oppmerksomt nærvær gjør at det blir lettere å identifisere stresset vi opplever, og unngå det som skader helsen vår.
Vi bruker så mye tid i hverdagen inni våre egne hoder. Dømmende, drømmende, vi tenker på hva vi har gjort og hva vi burde ha gjort. Gående skogsmeditasjon er en måte å skjerpe sansene på. Ikke for å slutte å tenke, men for å la sansene få styre over hodet. Å se, lytte, lukte og oppdage bevegelsene – for en liten periode. Ideen bak er å gi deg selv en liten pause, i tillegg til å trene deg opp til å gi litt mer slipp på livets mas og kjas.
Her er noen gode tips på veien:
- Velg deg ut en rute du vil gå. Det behøver ikke være langt. Alt fra din egen hage, langt inni en urskog til en fjelltopp.
- Sett mobilen på flymodus, slik at du ikke blir distrahert. Du kan enten sette mobiltelefonen på nedtelling, eller bestemme deg for hvilken rute du vil gå før du avslutter meditasjonen. Begynn gjerne med noen minutter først, så øker du etter hvert som du klarer å holde oppmerksomheten lengre.
- Før du begynner å gå skal du stå med begge føttene dine godt plantet på bakken. Legg merke til føttene dine. Fotsålene. Hvordan tyngden av deg legger vekten ulikt foran og bak på fotsålene dine. Legg vekten litt fra det høyre benet, til det venstre og motsatt. Er det en forskjell? La kroppen stilne igjen.
- Lukk øynene. Pust dypt med nesen, trekk luft ned i magen, sånn at den buler ut. Ta tre slike pust med øynene lukket. Trekk så pusten dypt inn og hold. Hold i fire sekunder, før du puster godt ut gjennom munnen. Slapp av i kjeven. Slapp av i skuldrene. Du er klar.
- Gå med rolige skritt, i et tempo så det blir naturlig for deg. Kjenn skrittene. Se bakken. Trærne. Buskene. Har du lagt merke til fargen på postkassa før? Hvor mange fuglelyder hører du? Var det en kvist som knakk? Lukter du mørk jord? Eller nyslått gress? Hører du biene? Vær nysgjerrig. Hva hører du? Hva ser du? Virkelig studer det sansene dine forteller deg. Hvor i kroppen kan du gi slipp? Hvordan kjennes det ut å ta på et blad.
- Når du kommer til slutten av strekningen/tiden du har avsatt er over, stopper du opp og står stille noen sekunder. Kjenn etter hvilken sinnsstemning du befinner deg i. Lukk øynene, pust dypt med nesen, trekk luft ned i magen, sånn at den buler ut. Ta tre slike pust med øynene lukket. Trekk så pusten dypt inn og hold. Hold i fire sekunder, før du puster godt ut gjennom munnen. Slapp av i kjeven. Slapp av i skuldrene. Du er ferdig.
Ingeborg Austrått er frilansskribent for Spondylitten og har selv ankyloserende spondylitt (Bekhterevs sykdom). Du kan følge henne på instagramkontoen @i.ngebor.g
LES OGSÅ: 120 liter med friluft
LES OGSÅ: Gode tips til glampinglivet med barn
Artikkelen sto første gang på trykk i Spondylitten 2-20. Det er kun noen av artiklene fra bladet som legges ut åpent på nett. Dersom du vil lese alle artikler kan du melde deg inn i Spafo Norge via denne lenken. Da får du også tilgang på tidligere utgivelser av Spondylitten i vårt digitale arkiv.
