Har aromaterapi og meditasjon effekt i rehabilitering?
Dr. Jadranka Glisic og hennes team ved Institutt Igalo undersøker nå om meditasjon og aromatiske oljer kan ha økt antiinflammatorisk effekt når pasienter med revmatisk sykdom trener aktivt på rehabilitering.
I 2015 ble det gjennomført en pilotstudie om effekt av rehabilitering ved Institutt Dr. Simo Milošević i Igalo i Montenegro. Den viste signifikant bedring når det gjelder smerte, bevegelighet og generell helse for de spondyloartrittpasientene som deltok.
Initiativtageren til studien, Dr. Jadranka Glisic, ønsket å forske videre og inkludere flere elementer i behandlingen. Hun sa i et foredrag i 2017 at det er viktig å ta hensyn til pasientens generelle tilstand og eventuelle tilleggslidelser når man forskriver fysikalsk behandling.
– Et godt balansert fysikalsk behandlingstilbud bør inneholde aktive behandlinger med målsetting om å bedre mobiliteten i ryggraden, øke fleksibiliteten og utholdenheten. I tillegg bør behandlingsprogrammet inneholde avspenning og avslapning, med mål om å redusere smerte, spenninger og skape balanse i kroppen, sa hun da.
LES OGSÅ: Alle behandlingsreiser avlyst ut 2020
Andre behandlingsformer
Institutt Igalo har fokus på fysikalsk medisin, rehabilitering og revmatologi. Bekhterev Norge valgte å støtte den videre studien med penger gjennom to nye år. Den er i skrivende stund halvveis i sin gjennomføring.
– Vi har undersøkt ulike behandlingsformer i fysikalsk terapi og påvirkningen de har på det autonome nervesystemet, hjerneaktivitet, hormonregulering og immunsystemet. Det inkluderer behandling med aromatiske oljer, pusteteknikk og avspenning, og om dette kan ha en smertelindrende og betennelsesdempende effekt, sa hun i et nytt foredrag.
Dr. Glisic er avdelingsoverlege ved instituttet, med spesialitet på fysikalsk medisin og rehabilitering. Hun fortalte om de foreløpige resultatene under Bekhterev Landskonferanse i april 2019.
LES OGSÅ: Igalo 2008 – Et tilbakeblikk
Gir kombinasjonen økt effekt?
Norske pasienter, som allerede deltok i ordinært behandlingsprogram ved instituttet, har blitt inkludert i studien. Noen ble plukket ut til å gjennomføre noen elementer i tillegg til det vanlige tilbudet med aktive og passive behandlinger. Testgruppen hadde i tillegg kontrollert pustetrening og meditasjon, samt varme bad med en blanding av essensielle oljer.
– Hypotesen vår er at meditasjon og avspenning i kombinasjon med aktiv trening hjelper på nevrohormonbalansen i kroppen, og at det har en forsterket antiinflammatorisk effekt, forklarte Dr. Glisic.
Nevrohormoner er fellesbetegnelsen for hormoner som produseres i spesielle nerveceller, og som avgis til blodet fra spesielle nerveender. Den anatomiske og funksjonelle forbindelsen mellom neuroendokrin og immunsystem oppnås ved signaler fra nevrotransmittere, som gir hormoner som cytokiner og kjemokiner.
Gjennom visse strukturer i hjernen, spesielt hypotalamus og hypofyse, blir sekresjonen av disse substansene forandret, og vi vet at cytokiner (interleukiner) og kjemokiner spiller en nøkkelrolle i patogenesen til revmatiske sykdommer.
LES OGSÅ: Rehabilitering for spondylitter med tilleggslidelser
Aromaterapi påvirker hjerneaktiviteten
I de varme badene ble det tilsatt ulike oljer, som lavendel, sitron og appelsin.
– Lavendelolje har en antiinflammatorisk effekt, den er beroligende og bedrer søvnen. Ifølge forskningslitteratur er lavendel mildt sedativt og påvirker hjerneaktiviteten, som gir en respons til det autonome nervesystemet og reduserer stresshormonet kortisol i kroppen, sa legen.
Det autonome nervesystemet er de tingene vi ikke kan kontrollere med egen vilje i kroppen, som åndedrett, kroppstemperatur, hjertefunksjon, blodtrykk, nyrefunksjon, fordøyelse etc.
Mentalt skjerpet
Sitron- og appelsinolje har en mild påvirkning på funksjonen i det sympatiske nervesystemet. Sitrusoljene normaliserer nivåene av kortisol, som er et betennelsesfremmende hormon. Oljen fremmer også nervesignalstoffet dopamin – som påvirker belønningssenteret i hjernen vår, i form av glede og lyst. I tillegg påvirker det nivåene av stresshormonet noradrenalin.
– Sitrusoljer virker stimulerende, fjerner fatigue og utmattelse, samt at man blir mer mentalt skjerpet. Oljene går direkte til blodbanen via nesen og videre gjennom nervesystemet, forklarte Dr. Glisic.
Det sympatiske nervesystemet aktiveres særlig i stressituasjoner, eller situasjoner som er fysisk krevende. Den sympatiske/parasympatiske likevekten (som to handlinger i det autonome nervesystemet) er viktig i opprettholdelsen av kroppens indre miljø. Nesen er essensiell i aromaterapi. Lukt – eller såkalte olfaktoriske nerver – er sensoriske hjernenerver bestående av 20-30 nervebunter i begge halver i nesehulen. Sekvensene av disse nervecellene strekker seg opp og slutter i hjernens luktsenter. De olfaktive nervene er de korteste nervene i kraniet, så effekten kommer raskt.
LES OGSÅ: Behandlingsreise med mysterierom
Fokus på riktig pust
Meditasjon aktiverer områder i hjernen kalt amygdala og hippocampus. De er ansvarlig for ting som følelser, oppmerksomhet, motivasjon og minne. Når du lukter noe godt eller vondt, husker disse delene av hjernen hvilken følelse det gir. Amygdala er en del av hjernen som er spesielt viktig for læring, hukommelse og sosial atferd. Hippocampus er et område i storhjernen som spiller en rolle for læring og hukommelse.
Meditasjonsteknikken kan brukes til å kontrollere det autonome nervesystemet og påvirke den elektriske hjerneaktiviteten. Pusten er den eneste funksjonen til et autonomt system som vi med bevissthet kan kontrollere. På grunn av dette er kontrollert pust veldig viktig og et effektivt virkemiddel ved avspenning. I studien ble kontrollert pust praktisert som den innledende delen av meditasjonen.
– Når man mediterer innebærer det utelukkelse fra omverdenen, noe som forandrer hjernebølgene. Hjernes aktivitet reduseres fra høye betabølger til en mer avslappet alfa- eller thetatilstand. Det gjør at man tar et skritt vekk fra problemer, smerte og stress, og det etableres nye mønstre i hjernen, forklarte legen.
Produserer endorfiner
Disse oppmerksomhetsteknikkene setter i gang prosesser som gjør at man får et mer åpent fokus og hjernebølgene blir langsomme og sammenhengende.
– Et åpent fokus i hjernen muliggjør kommunikasjon mellom ulike deler av hjernen. Å dyrke følelser av glede, helhet og frihet gjør at det opprettes nye kontaktsteder i nerveforbindelsene. Dette fører til utskillelse av kjemiske forbindelser (nevrotransmittere) som endorfiner, dopamin, serotonin og oksytocin, forklarte hun.
Endorfiner er hormoner som frigjøres naturlig i kroppen. Et annet navn for endorfin er «indre morfin». Hormonet gir en følelse av lykke, ekstase og eufori, og de reduserer smerte. Endorfiner produseres blant annet når du ler, har trent og har seksuell aktivitet. Positiv tenkning er også noe som frigir endorfiner. Produksjon av endorfiner styrker immunforsvaret ditt og gjør deg mer motstandsdyktig mot sykdommer.
LES OGSÅ: Hemmeligheten bak gytjen og mineralvannet
Kompleks nerve
Hypothalamus, som en del av sentralnervesystemet, spiller en viktig rolle i reguleringen av det autonome nervesystemet. En av metodene for å måle aktiviteten til det autonome nervesystemet er måling av vagaltonen. Det vil si måling av aktiviteten til vagusnerven. Vagaltone refererer til variasjonen mellom antall hjerteslag ved å puste inn og puste ut.
Vagusnerven er den lengste og mest komplekse nerven i hele kroppen. Den knytter hjernen til mange viktige organer, inkludert tarmene, magen, hjertet og lungene. Denne nerven er derfor en viktig del av det parasympatiske nervesystemet og påvirker pusten, fordøyelsen og hjerteslag.
Dette påvirker også vår psykiske helse. Derfor kan optimalisering av funksjonen til vagusnerven forbedre helsen vår og styrke forsvaret vårt mot stress. Den inneholder motoriske, sensoriske og parasympatiske fibre. De når hjernen, tarmene, magen, hjertet, leveren, bukspyttkjertelen, galleblæren, nyrene, ureter (urinlederne), milten, lungene og reproduktive organer hos kvinner. Disse fibrene når også nakken, inkludert kjertlene, strupehodet og spiserøret, så vel som ørene og tungen. Den spiller nesten alltid en rolle ved tretthet/ utmattelse/fatigue, matfølsomhet, angst, tarmproblemer, hjernetåke, depresjon, fedme og vektøkning, samt kronisk betennelse, forklarte overlegen.
Gjennomføringen
Den kliniske delen av studien ble gjennomført i august og september 2018. 22 pasienter deltok i standardprogrammet med utendørsaktiviteter på om lag 45-60 minutter mandag til fredag. De hadde individuell trening med en fysioterapeut på 30 minutter, og terapibasseng i 15 minutter individuelt med fysioterapeut, eller 30 minutter i bassenggruppe. I tillegg var det gruppetrening i sal på 30 minutter.
De passive behandlingene besto av leirepakninger på ulike kroppsdeler, eller leirebad, i 15 minutter, samt diverse elektroterapiformer i 10-30 minutter. De hadde også manuell massasje i 20 minutter, eller undervannsmassasje i 15 minutter.
LES OGSÅ: Fant sin egen rytme og indre balanse
Tilleggsprogrammet
De 22 i den eksperimentelle gruppen hadde i tillegg aromaterapi i boblebad på 36-37 grader i 20 minutter tre ganger i uken. Badet ble fylt med 150 liter naturlig mineralvann «Igaljka», som var tilsatt konsentrat av eteriske oljer fra lavendel (1 ml) og sitrus (0,5 ml sitron og 0,5 ml appelsin).
Opplæring av kontrollert pust i 7-8 minutter og meditasjon i ca. 45 minutter ble utført ved hjelp av en lydstyrt fil. Programmet ble gjennomført fem ganger i uken i tre uker. Fokuset var på trening av følelser, visualisering, balanse av vagaltone og stimulering av visse energisenter som korresponderer med projeksjonen av de interne sekretkjertlene.
Biokjemisk analyse
Underveis i studien ble det også tatt laboratorietester av deltagerne. Ut ifra dem skal det undersøkes konsentrasjonen av vitamin D3, serotonin, dopamin og kortisol. Det skal også kartlegges betennelsesmarkører, lages analyse av cellestress og gjøres en full biokjemisk analyse.
– Dataene er nå under grundige analyser. Nå skal vi også se videre på resultatene fra et spørreskjema om spisevaner, som ble gjennomført mens de deltok. Vi ønsker å se på om kronisk inflammasjon har en sammenheng med ernæring og bakteriefloraen i tarmen. I tillegg vil vi analysere om det er en sammenheng mellom spisevaner og tilleggslidelser, som overvekt, diabetes, høyt blodtrykk, Crohns sykdom, ulcerøs kolitt etc. Målet er at vi ved instituttet i Igalo skal kunne tilby menyer som er tilpasset pasienter med inflammatorisk revmatisk sykdom.
– Bedre behandlingstilbud
Dr. Glisic fortalte at de vil publisere de endelige resultatene fra studien i profesjonelle medisinske tidsskrifter og på en kongress for de som arbeider innenfor fysikalsk medisin og rehabilitering.
– Våre foreløpige resultater indikerer at teorien vår er riktig, og at det er en signifikant effekt hos den eksperimentelle gruppen vår, men dataene er fortsatt ikke helt ferdig analysert. Om de endelige resultatene viser det samme, vil det føre til bedring av behandlingstilbudet til denne pasientgruppen. Fysikalsk medisin har et stort potensiale når det gjelder behandling av pasienter med revmatisk sykdom, og det har nesten ingen bivirkninger, men vi trenger fortsatt mer forskning på området.
