Kan man få trening på resept?
Har du møtt på noen som sier de trener på resept og lurer på hvordan det er mulig? Spondylitten har sjekket regelverket for treningsresepter.
Jevnlig trening er viktig for mennesker med inflammatoriske revmatiske sykdommer. Både styrke, bevegelighet og kondisjon er essensielle faktorer for at vi skal kunne spille på lag med sykdommen.
Men trening i organiserte former koster penger, og mange har ikke råd til årsabonnement på et treningssenter. Noen ønsker også variasjon i treningen, og da kan det fort bli en anselig sum penger for å holde seg i form.
Gratis trening?
Undertegnede har flere ganger møtt på mennesker som forteller at de har fått gratis trening på resept, eller at de har hørt om de som trener på resept, men ingen har kunnet si noe om hvordan det har vært mulig å få til. Legen min har imidlertid tilbudt meg «treningsresept» på treningssenteret tilknyttet legesenteret hun jobber på. Men det var kun tilbud om litt redusert pris på en måneds medlemskap og hjelp av en personlig trener et par ganger. Det er jo en kortsiktig løsning, som ikke helt dekker behovet til en med kronisk sykdom og jevnlig treningsbehov.
LES OGSÅ: Hvorfor er trening viktig for revmatiske pasienter?
«Frisklivsresept»
Så jeg tok kontakt med Helsedirektoratet for å sjekke om det er noe som heter «trening på blå resept», og eventuelt hvordan man får det. De forteller at det ikke er noe som heter det.
– Vi har «Grønn resept», som er en takst som legen kan bruke for veiledning av pasienter med type 2-diabetes og/eller høyt blodtrykk, men som ikke tar medikamenter for disse diagnosene. Så har vi «frisklivsresepten», som ikke er en takst, men en form for henvisning til frisklivssentral. Den kan helsepersonell benytte til pasienter uavhengig av diagnose, sier Henriette Øien, avdelingsdirektør i Helsedirektoratet.
«Resepten» har en varighet på tolv uker, med eventuelt mulighet for forlengelse. Deltagelse på Frisklivssentralen innebærer fysisk aktivitet i grupper, bra mat-kurs, slutte å røyke-kurs/individuell veiledning med mer.
– Deltagelse på gruppetilbud på Frisklivssentralen koster veldig lite. Etter deltagelse der er målet å «sluse» bruker/pasient til relevante aktiviteter i lokalmiljøet – i regi av kommunen, frivillige eller private aktører, inkludert treningssentre, sier hun.
Lær mer om hvordan Frisklivssentralen kan helpe deg å lage en plan
Tilpasses deg
De som er i jobb kan få tidsbegrenset sykmelding for å delta på trening på dagtid via frisklivssentralene. Det betyr at du for eksempel kan jobbe redusert de dagene du skal på Frisklivssentralen i denne tremånedersperioden. De fleste tilbudene ved frisklivssentralene er gratis, men noen av kursene kan ha en liten egenandel.
Du vil få hjelp til å sette konkrete mål, finne frem til aktiviteter og tilbud som passer for deg, og de kan gi deg støtte til å gjennomføre det du har planlagt. Veiledning og oppfølging foregår både individuelt og i grupper. Den tar utgangspunkt i dine behov og det du ønsker å oppnå.
Aktivitetene foregår både ute og inne og legges opp slik at alle kan delta uansett fysisk form og funksjon. Aktivitetsglede og sosialt felleskap vektlegges. Et slikt tilbud gir deg mulighet til å bli kjent med ulike aktivitetstilbud som du kan benytte når oppfølgingen i frisklivssentralen er avsluttet. Du kan også få veiledning i bruk av selvhjelpsmateriell, slik som Aktivitetsdagboken – for deg som vil bli i bedre form.
Om du trenger tips til hvordan du kan komme i gang med trening, finner du inspirasjon her.
LES OGSÅ: En treningsapp fungerer like bra som personlig oppfølging
En helsetjeneste
Frisklivssentralen er en helsetjeneste, og de som jobber der er helsepersonell. Alle frisklivssentraler skal gi innbyggerne hjelp til å bli mer fysisk aktive, få et sunnere kosthold og hjelp til å slutte å snuse eller røyke.
Dette er en tverrfaglig tjeneste og de ansatte har ulik faglig bakgrunn, som for eksempel fysioterapi, ernæring, pedagogikk, ergoterapi, sykepleie, folkehelsevitenskap og psykologi.
De samarbeider med, og har oversikt over og kjennskap til, offentlige, frivillige og private tilbud og tjenester i kommunen og i spesialisthelsetjenesten. Brukerne ledes videre til disse når dette er aktuelt. Målet er at de blir i stand til å fortsette med egen aktivitet eller i andre lokale tilbud etter deltakelse på frisklivssentralen.
LES OGSÅ: Bli med Spafo Norge på tur til Mars!
Kommunalt tilbud
Fastlegen, annet helsepersonell eller NAV kan gi deg en henvisning, men du kan også selv ta kontakt med en frisklivssentral der du bor. Over halvparten av kommuner og bydeler i Norge har frisklivssentraler. Dersom du lurer på om det er slikt tilbud i nærheten, kan du ta kontakt med kommunen din eller søke opp frisklivssentraler på internett.
Mange frisklivssentraler har også tilbud til barn og unge med familier. Noen har også tilbud om hjelp til mestring av depresjon og belastninger, søvnvansker og risikofylt alkoholbruk.
I samarbeid med kommunene har også Norges idrettsforbund en ordning som heter Aktiv på Dagtid. Les mer om hvordan du kan delta på det her.
