Vi kan være glade for at behandlingen av spondyloartritt har gjort store fremskritt. Da revmatolog Gunnstein Bakland ga landets revmatologer et historisk tilbakeblikk, fortalte han om litt spesielle behandlingsmetoder.

– Man gjorde forsøk ved å kastrere pasienter for å skape testosteronabstinens. Injeksjoner av thorium ble også forsøkt. Dette viste seg, ikke overraskende, ikke å være så bra, sa han.

Et referat fra foredraget er gjengitt i revmatologenes eget fagblad.

LES OGSÅ: Kjente knagger kan gi falsk trygghet

Strålebehandling

På 40- og 50-tallet prøvde man strålebehandling, som også viste seg å ha betydelige bivirkninger. Deretter kom NSAIDs – som fortsatt blir brukt. Anti-TNF medisiner har vist seg å ha god effekt mot AS, selv over så lang tid som åtte år.

– Men de har ingen effekt sammenlignet med placebo, dersom pasienten ikke har høy CRP, understreket revmatologen.

Han oppfordret imidlertid alle deltakerne til ikke å bruke uttrykk som «utrolig bra medisin» til pasientene.
– Da skaper man høye forventninger hos pasientene og det er ikke alle som blir hjulpet av disse legemidlene.

Nanobodies

Det forskes hele tiden på nye behandlingsmetoder. Bakland fortalte om nye terapeutiske mål som interleukin, fosfodiesterase 4 og nye anti TNF-hemmere, som ustekinumab. Han snakket også om nanobodies – en utvikling han mener er svært spennende og hvor det kommer til å skje mye fremover.

– Fordelene er blant annet: de gjenkjenner uvanlige eller skjulte strukturer. De gir en fleksibilitet i selve formatet på medisinen og har en gastrointestinal stabilitet – dermed kan medisinen tas oralt.

I sin oppsummering påpekte han også at det er «back to basics» som gjelder. Egentrening, pasientens medvirkning og NSAIDs.
– Og en medisinfri remisjon kan kanskje bli en virkelighet, avsluttet han.