Reduksjon i leddforandringer med biologisk medisin
TNF-hemmeres effekt på sykdomsutviklingen ved aksial spondyloartritt kan være størst etter seks år. Studien viser at biologisk behandling minsker forbening over tid.
Biologisk medisin hemmer betennelse. Forskningen har til nå ikke vist at det er noen reduksjon i leddforandringer hos personer med aksial spondyloartritt som mottar behandling med TNF-hemmere, men det har vært få studier med mer enn fire års oppfølging.
Lengre oppfølging
Bildene ble tolket av leger som ikke hadde tilgang til pasientkarakteristikkene. I tillegg ble bildene også tilfeldig blandet med bilder fra personer med aksial spondyloartritt som ikke hadde mottatt TNF-hemmere i løpet av denne åtteårsperioden.
LES OGSÅ: Disse biologiske medisinene er godkjent for bruk av spondyloartrittpasienter
Betydelige forbedring
Personene med aksial spondyloartritt som ble fulgt opp over lengre tid, viste mer bruk av NSAIDs, høyere CRP-nivåer samt større leddforandringer. De ble som forventet betydelig bedre i sin sykdomsaktivitet straks de påbegynte behandling med TNF-hemmere, i tillegg ble forbruket av NSAIDs raskt redusert.
Gode nyheter
Fordelene med behandling med TNF-hemmere for å redusere leddforandringer i ryggraden ved aksial spondyloartritt ble tydeligst seks og åtte år etter at biologisk behandling ble påbegynt. Forskerne fant en forflatning i sykdomsprogresjonen i løpet av de første årene etter påbegynt behandling og en avbøyning i sjette og åttende året.
Disse resultatene kan skyldes en forsinket effekt av TNF-hemmere på radiografisk progresjon og støtter teorien om at langtidsbehandling av inflammasjon med TNF-hemmere minsker forbening over tid.
FÅ NY KUNNSKAP MED SPONDYLITTEN – KUN 200 KRONER FOR ET HELT ÅR!
