Skattebegrensning for deg med liten skatteevne
Har du lav alminnelig inntekt eller liten skatteevne, kan du få skattebegrensning – dersom du hadde rett til dette foregående år. Regjeringen har endret regelverket og nye søkere om skattebegrensning tas ikke inn i ordningen framover.
Skattebegrensning betyr at du betaler en lavere skatt enn det du skulle gjort etter de ordinære skattereglene. Dette kan gis etter to forskjellige bestemmelser i skatteloven:
1. Skattebegrensning ved lav alminnelig inntekt (skatteloven § 17-1)
- Gis automatisk til skattytere som mottar visse type ytelser, som overgangsstønad og pensjon til tidligere familiepleier/gjenlevende ektefelle. Skattebegrensningen gis hvis beregnet inntekt ikke overstiger beløpsgrenser som fastsettes årlig av Stortinget. Grensen for hva som regnes som lav alminnelig inntekt er for inntektsåret 2018 på 147 450 kroner for en som er enslig, 135 550 kroner for hver ektefelle og 271 100 kroner for ektepar. Ektefellers inntekt skal i utgangspunktet fastsettes hver for seg ved skattebegrensningen. Dette gjelder uavhengig av om ektefellene skattlegges felles eller særskilt.
- Skattebegrensning skal også gis dersom beregnet inntekt overstiger beløpsgrensene, og summen av inntektsskatt og trygdeavgift etter ordinær skatteberegning utgjør mer enn 55 prosent av overskytende beløp (differansen mellom beregnet inntekt og beløpsgrensen).
- Nettoformue utover 200 000 kroner for enslige (100 000 kroner for hver ektefelle), vil påvirke beregningen av skattebegrensningens størrelse, ved at et inntektstillegg tilsvarende 1,5 prosent av nettoformue utover nevnte beløp tillegges. Formuesverdi av primærbolig (dvs. egen bolig du er fast bosatt i ved utgangen av inntektsåret) holdes utenfor den formuen som skal være grunnlag for inntektstillegget.
- Personer som mottar uføretrygd fra folketrygden eller uføreytelser fra andre ordninger er ikke omfattet av skattebegrensningsregelen, fordi slike ytelser skattlegges som lønnsinntekt.
Skattebegrensning ved lav alminnelig inntekt er ikke behovsprøvd. Skattytere som har krav på slik skattebegrensning, skal ha fått dette automatisk i sin fastsetting (ligning) det aktuelle inntektsår, opplyser Lene Solberg, seksjonssjef i Skatteetaten til Spondylitten.
LES OGSÅ OM HVORFOR SÆRFRADRAGSORDNINGEN FOR STORE SYKDOMSUTGIFTER IKKE INKLUDERER ALLE
Liten skatteevne
2. Skattebegrensning ved liten skatteevne (skatteloven § 17-4)
- Dette er behovsprøvd og kan gis etter en totalvurdering av din og din husstands økonomiske stilling.
- Denne skattebegrensningen må du søke om selv. Søknaden kan skrives på skattemeldingen (selvangivelsen) under punkt 5.0 (Tilleggsopplysninger), eller du kan sende et brev til Skatteetaten per post, eller elektronisk via altinn.no.
Skattekontoret vil da foreta en mer omfattende behovsprøving basert på din økonomi. De vurderer blant annet om du har så lav alminnelig inntekt at den sammen med andre fordeler du har fått, ikke er tilstrekkelig til å forsørge deg, og de du har plikt til å forsørge, på en nødvendig og nøktern måte.
Ved totalvurderingen legges det vekt på hva du selv eller andre personer i husstanden har i disponibel inntekt og formue utenom primærbolig. Det tas hensyn til arv, gaver, gevinster og andre typer tilfeldige inntekter. Derimot ses det bort fra sosiale stønader. Det tas ikke hensyn til tilbakebetalt skatt eller restskatt.
Oppfyller du vilkårene for både skattebegrensning ved lav alminnelig inntekt, skattebegrensning ved liten skatteevne og skattefradrag for pensjonsinntekt i samme inntektsår, får du skatten fastsatt etter den bestemmelsen som gir lavest skatt.
Du kan krysse av i Skattemeldingen, som skal leveres innen 30. april, om at du krever skattebegrensning ved liten skatteevne etter skattelovens §17-4. Punktet du skal gjøre dette i er 1.5.12.
Nye kan ikke bruke ordningen
Fra januar 2019 ble loven endret, slik at du må ha hatt rett til skattebegrensning foregående år for å kunne få slik skattebegrensning. Med virkning for inntektsåret 2018 er det innført et vilkår om at det kun gis til skattytere som oppfylte vilkårene for skattebegrensning for inntektsåret 2017, jf. sktl. § 17-4 femte ledd. For 2019 kreves det at skattyteren også oppfylte vilkårene for skattebegrensning i 2018, står det i Skatte-ABC for 2019.
Om en skattyter for 2018 eller et senere inntektsår ikke har krav på skattebegrensning, avskjæres vedkommende dermed fra å kunne kreve det også i fremtiden.
Eksempelvis vil en skattyter som hadde rett på skattebegrensning i 2017, 2018 og 2019, men ikke i 2020, ikke få skattebegrensning for inntektsåret 2021 og senere.
LES OGSÅ: Slik finner du fram i paragrafjungelen
Det er mulig å klage
Dersom du mener at skatteoppgjøret er feil, eksempelvis at beregnet skattebegrensning er feil, kan skatteoppgjøret påklages. Den ordinære klagefristen er seks uker fra mottatt skatteoppgjør. Klagen sendes til Skatteetaten, skriftlig og begrunnet. Skatteetaten sender deretter melding innen tre uker om hvor lang tid saksbehandlingen tar.
Klager man innen denne klagefristen og oppfyller formkravene, så er skattekontoret forpliktet til å behandle klagen. Skattyter har med andre ord en rett til at klagen såkalt realitetsbehandles, det vil si at skattemyndighetene tar en fornyet vurdering knyttet til det skattyter klager på.
Selv om klagefristen har gått ut, kan skattemyndighetene likevel behandle klagen i inntil ett år etter at du fikk skatteoppgjøret. Da skal skattekontoret vurdere om det skal tas hensyn til blant annet klagerens forhold, tiden som er gått, spørsmålets betydning og sakens opplysning.
Det kan altså være mulig å få saken behandlet i tilfeller hvor du for eksempel ikke visste om muligheten for skattebegrensning og ønsker en korrigering tilbake i tid. Det er imidlertid opp til klageinstansen om saken skal tas opp til ny vurdering.
Nye klageregler
Nytt fra 2018 er at du i de fleste tilfeller kan endre Skattemeldingen fra inntektsåret 2016 og senere, selv om leveringsfristen er passert. For mange har det vært en merkelig praksis å måtte sende inn klage på skatteoppgjøret, når man egentlig bare skal informere om at noen av opplysningene som ble gitt ikke stemmer. Det kan for eksempel være at du oppdager feil, eller skal endre fordi du har mottatt nye, eller forsinkede, opplysninger fra arbeidsgiver, bank, NAV eller andre som er opplysningspliktige.
Anmodning
Dersom klagen kommer inn etter ett år etter fastsettingen av ligningen kan den ikke behandles som en klagesak.
– Derimot er det vanlig praksis at saksbehandler på eget initiativ foretar en vurdering av om saken likevel skal behandles som en endringssak uten klage. Har du ikke klaget tidligere, men det er mer enn ett år siden aktuelle fastsetting ble utlagt, kan alternativt skattyter sende inn en anmodning om endring av fastsettingen, opplyser Solberg.
Før kunne man anmode om endring ti år tilbake i tid. Ny skatteforvaltningslov, som trådte i kraft 1. januar 2017, reduserer endringsmuligheten til å gjelde i inntil fem år etter utløpet av skatteleggingsperioden.
Får du skattebegrensning, vil du få tilbakebetalt den skatten Skatteetaten mener du har betalt for mye.
LES OGSÅ: Delvis ufør – pass deg for uførefella!
Kriterier for vurdering
Skattyter vil i både i en klage og i en anmodning ha en rett på å få en en vurdering av om saken skal tas opp til behandling basert på disse kriteriene:
- spørsmålets betydning (dvs. hvor stort skattebeløp det dreier seg om)
- skattyters forhold (dvs. om det er en god grunn til at du ikke tidligere har gitt opplysninger og/eller overholdt klagefristen)
- sakens opplysning (dvs. hva som kreves av arbeid for å få kartlagt hva som har skjedd osv.) og
- den tid som er gått (siden fristen gikk ut)
Disse får sjelden skattebegrensning
Det gis vanligvis ikke skattebegrensning for lav skatteevne til skattytere som:
- har hatt rett til studielån i Lånekassen for en større del av året
- har fått fastsatt inntekten ved skjønn
- har forbigående inntektsnedgang (ikke varer mer enn 2-3 år). Dette kan være aktuelt når skattyter mottar arbeidsavklaringspenger som i seg selv er tidsbegrenset
- har hatt arbeid bare en del av året, eller deltidsarbeid (f.eks. pga. utdanning)
- har valgt ikke å ha inntektsbringende arbeid
LES OGSÅ: Spar penger ved å sjekke skattekortet
Uførepensjonister
Finansdepartementet har laget en treårig overgangsordning for å lette overgang til ny uføretrygd og høyere skatt for noen uførepensjonister. Overgangsreglene gjelder for uførepensjonister som:
- Har uføregrad på 2/3 eller mer og mottok uførepensjon fra folketrygden i 2014 og uføretrygd fra folketrygden i 2015 – ELLER
- Har uføregrad på 2/3 eller mer og mottok uførepensjon fra Statens pensjonskasse (SPK) i 2014 og 2015, men uten å oppfylle vilkårene for uførepensjon/uføretrygd fra folketrygden
I tillegg må de ha fått skattebegrensning i 2014 og ville fått skattebegrensning i 2015 med de gamle reglene OG ha negativ kapitalinntekt i både 2014 og 2015. Det kan for eksempel være større renteutgifter enn renteinntekter.
Er skattyter gift tas det utgangspunkt i ektefellenes samlede kapitalutgifter og kapitalinntekter. Ektefellene må til sammen ha minst en krone mer i kapitalutgifter enn i kapitalinntekter.
Dersom du blir omfattet av overgangsreglene vil Skatteetaten ta hensyn til dette når de beregner skatten din for 2015, 2016 og 2017 gjennom et evt. fradrag i skatten. Maksimalt skattefradrag var i 2015 kroner 100 000. Vær oppmerksom på at skattefradraget trappes ned for inntektsårene 2016 og 2017. Det utgjør henholdsvis 67 prosent og 33 prosent av det skattefradraget som ble gitt i 2015.
