Skrinlegger ny særfradragsordning
Regjeringen har bestemt seg for å droppe planene om en ny ordning for særfradrag for store sykdomsutgifter. De mener det vil være dyrt og lite treffsikkert.
I forbindelse med statsbudsjettet for 2017 skriver Finansdepartementet på sine nettsider at særfradraget for store sykdomsutgifter ikke endres på.
I tilleggsproposisjonen for 2014 ble det varslet at regjeringen ville utrede en ny ordning med sikte på å få flere funksjonshemmede inn i arbeidslivet, og at særfradraget for store sykdomsutgifter skulle videreføres med 2013-regler inntil en ny ordning var ferdig utredet.
LES OGSÅ: Særfradraget for store sykdomsutgifter gjelder fortsatt for noen
Lite treffsikkert
En slik ordning kunne vært et tidsbegrenset fradrag i skattesystemet ved overgang fra trygd til arbeid. Det framgår av tilleggsproposisjonen at en slik ordning forutsettes å være enkel å forholde seg til for skattyterne, og enkel å administrere for skattemyndighetene.
– Utredningen av et nytt fradrag for å få flere funksjonshemmede/trygdede ut i arbeid har vist at et slikt fradrag vil medføre betydelige administrative kostnader og være lite treffsikkert. En ny fradragsordning utredes ikke videre, skriver de i omtalen av statsbudsjettets mange poster.
– Det må baseres på objektive kriterier for tildeling av fradraget, og en må unngå at skattemyndighetene må foreta helsefaglige vurderinger, som var en viktig årsak til de store utfordringene med særfradraget for store sykdomsutgifter. Et eventuelt fradrag måtte dermed gis på grunnlag av tredjepartsopplysninger. Dette tilsier at personer som skulle kunne kreve fradraget, måtte ha mottatt en form for offentlig ytelse, for eksempel fra NAV, står det videre.
Komplisert
Regjeringen mener at et eventuelt fradrag, som skal stimulere til at flere funksjonshemmede/trygdede kommer inn i arbeidslivet, måtte hatt kriterier for hvem som skal omfattes av ordningen. Det måtte også fastsettes konkrete vilkår for hva som menes med økt yrkesdeltakelse, og overgang fra trygd til arbeid måtte defineres.
De skriver at det måtte avklares om en måtte ha vært helt ute av arbeidslivet for å få fradraget, og det måtte avklares hvor mye og over hvor lang tidsperiode en måtte jobbe for å få fradrag. Det måtte gjøres en løpende vurdering av yrkesdeltakelsen opp mot vilkårene for fradraget.
– Uheldig
– Et tidsbegrenset fradrag vil dessuten kunne gi uheldige arbeidsinsentiver når skattytere ikke lenger er berettiget til fradraget. Det er også uheldig at man kan oppnå en særskilt skattefordel kun ved å være trygdet en stund. Den største hindringen for økt yrkesdeltakelse blant funksjonshemmede er mulighetene til å få hel- og deltidsjobber som er tilrettelagt for denne gruppen, skriver de.
Regjeringen varslet i Prop. 39 L (2014 – 2015) økt bruk av virkemidler for å motivere arbeidsgivere til i større grad å ansette utsatte grupper. Blant annet er bruken av lønnstilskudd trappet opp. De midlertidige lønnstilskuddsordningene er endret, og det er innført en ny varig lønnstilskuddsordning for brukere med varig og vesentlig nedsatt arbeidsevne.
Arbeids- og sosialdepartementet vurderer fortløpende NAVs innsats overfor arbeidssøkere som har behov for arbeidsrettet bistand.
LES OGSÅ: Spar penger ved å sjekke skattekortet
Unngå særordninger
Generelt mener regjeringen at det er et skattefaglig mål å unngå særordninger som kompliserer skattesystemet. Skattesystemet er i utgangspunktet lite egnet til å yte målrettet støtte til spesielle grupper. Tilskudd til spesielle grupper bør ytes som direkte støtte gjennom tilskuddsordninger, og ikke gjennom skattesystemet.
– Departementet vil på denne bakgrunn ikke utrede en ny særskilt fradragsordning nærmere. Det vil etter departementets syn være mer målrettet å prioritere generelle endringer i fradragsstrukturen som gjør det mer lønnsomt å arbeide framfor å være trygdet.
Mer om særfradragsordningen finner du her, under punktet 5.5.6 Andre grenser og fradrag
HOLD DEG OPPDATERT MED SPONDYLITTEN – BLI MEDMEM AV SPAFO NORGE
