Sykepenger og enkeltstående behandlingsdager
Ber du legen om å sykemelde deg for enkeltstående behandlingsdager, løper ikke sykepengeperioden slik den gjør ved gradert sykemelding. Her er en oppsummering av regelverket når det gjelder sykemelding og egenmeldingsdager.
Artikkelen er oppdatert med NAVs innstramming av regelverket per 18.04.2023
Sykepenger erstatter hele eller deler av inntekten når du er syk. For å få sykepenger må du:
- ikke være i stand til å arbeide (helt eller delvis) på grunn av sykdom
- ha arbeidet i minst fire uker før du ble syk
- ha tapt inntekt på grunn av sykdommen
- ha levert egenmelding eller sykemelding fra lege
- Arbeidsgiver må ha fylt ut nødvendige skjema (inntekts- og trekkoppgave).
Egne regler gjelder selvstendig næringsdrivende, frilansere og personer med variable inntekter som jordbrukere, fiskere eller vernepliktige. Som hovedregel må du oppholde deg i Norge. Det kan gis dispensasjon for kortere ferieturer som ikke står i veien for behandling. Det finnes egne regler for nordmenn som arbeider i utlandet.
Egenmeldingsdager
Hvor mange egenmeldingsdager man kan benytte av gangen og i løpet av et år, avhenger av om bedriften har inngått avtale om Inkluderende Arbeidsliv med NAV. Det avhenger også av om bedriften har bestemt andre regler utover minsteantallet oppgitt i loven.
I bedrifter uten IA-avtale har man i følge loven tre egenmeldingsdager per sykefravær, og opp til fire egenmeldingsperioder. I bedrifter med IA-avtale har man lov til å ha inntil åtte egenmeldingsdager sammenhengende og maksimalt 24 enkeltdager. Kun faktisk benyttede dager teller med og det er ikke et bestemt antall egenmeldingsperioder.
LES MER OM ARBEIDSLIV OG KRONISK SYKDOM HER!
Arbeidsgiverperioden
Arbeidsgiverperioden er de første 16 kalenderdagene ved et sykefravær. Arbeidsgiver må dekke utgiftene til sykefravær i denne perioden, mens fravær utover disse dagene dekkes fra NAV, dersom man har opptjent sykepengerettigheter. Enten ved at arbeidsgiver legger ut og må kreve refusjon fra NAV, eller at den ansatte selv må søke sykepenger fra NAV.
For arbeidstakere med kronisk sykdom kan det søkes fritak for arbeidsgiverperioden, slik at NAV dekker utgiftene fra første fraværsdag.
Fritak for arbeidsgiverperioden
Folketrygdloven § 8-20 lyder: Risiko for særlig stort sykefravær eller svangerskapsrelatert sykefravær – Dersom en arbeidstaker har langvarig eller kronisk sykdom som medfører risiko for særlig stort sykefravær, kan arbeidstakeren selv eller arbeidsgiveren søke om at trygden dekker utgiftene til sykepenger i arbeidsgiverperioden.
SPONDYLITTEN VEILEDER DEG – BLI MEDLEM I SPAFO NORGE!
16 egenmeldingsdager
I følge rundskriv til folketrygdloven § 8-24 fjerde ledd, kan en arbeidsgiver gi bedre rettigheter ved å bestemme at arbeidstakeren kan nytte egenmelding ved sykefravær som varer lenger enn tre dager, men begrenset til 16 kalenderdager (arbeidsgiverperioden).
En slik utvidelse av retten til å nytte egenmelding vil også gjelde for arbeidstakere som er unntatt fra arbeidsgiveransvaret etter § 8-20.
Det betyr at når man har fått innvilget et slikt fritak, har man også utvidet rett til bruk av egenmeldingsdager innenfor arbeidsgiverperioden.
Gradert sykemelding
Sykepengene kan graderes fra 100 prosent ned til 20 prosent. Du kan også sykemeldes for enkeltdager. Er du gradert sykemeldt må du være klar over at sykepengeperioden, i alt 248 dager, løper. Det betyr at hvis du for eksempel er 40 prosent sykmeldt i en uke og har jobbet tre dager, så har fem dager blitt trukket av sykepengeperioden din.
Enkeltstående behandlingsdager
Er du 20 prosent sykemeldt og i jobb fire av fem dager, kan legen i noen tilfeller sykemelde deg for enkeltstående behandlingsdager. På den måten løper ikke sykepengeperioden slik den gjør ved gradert sykemelding. Du kan nemlig få sykemelding hvis du får behandling som gjør det nødvendig at du ikke kan arbeide. Legen må attestere at det er nødvendig at du ikke arbeider på grunn av behandlingen.
Lovbestemmelsen setter ikke noen begrensning i antall dager man kan få rett til sykepenger, men ordningen er ikke ment å være en varig ytelse. Det betyr at du ikke kan benytte ordningen gjennom flere år, slik tidligere praksis har vært for kronisk syke med muskel- og skjelettsykdommer.
Sykemelding for enkeltstående behandlingsdager blir bare godkjent for hele dager. Det vil si 100 prosent sykemelding den behandlingsdagen. Bestemmelsen gjelder ved maksimum én behandlingsdag i uken. Dersom det er et behandlingsopplegg med flere behandlingsdager per uke, skal legen bruke gradert sykemelding.
Ikke ment som langvarig ytelse
Rundskrivet fra NAV knyttet til praktisering av ordningen ble omarbeidet i oktober 2020 og er definert under kapittelet § 8-4 Arbeidsuførhet og undertittelen Enkeltstående behandlingsdager. Det er fortsatt definert at bestemmelsen om enkeltstående behandlingsdager sikrer sykepengerett til personer som må være borte fra arbeid av hensyn til behandlingens virkning, samme dag som behandlingen finner sted. Men det er ikke tilstrekkelig at man er borte fra arbeidet, fordi det meste av dagen går med til reise og/eller behandling, for å få rett til sykepenger.
Det må være nødvendig av hensyn til behandlingens virkning at vedkommende ikke arbeider noen del av den dagen.
Dette skal sykmelder attestere på ved å angi behandlingsdager på sykmeldingen, men det er ikke nok for å ha rett på sykepenger. Det må sannsynliggjøres at man av medisinske grunner ikke kan arbeide samme dag som man mottar fysikalsk behandling. Både NAV og Trygderetten legger derfor stor vekt på at behovet for helt fri den dagen behandlingen gjennomføres skal være veldig godt dokumentert. Det holder ikke at man blir sliten i forbindelse med behandlingen, eller at man trenger å hvile etter behandling for å få god effekt. Etaten mener bruker selv må legge opp til å ha behandlingen på slutten av arbeidsdagen, for å kunne hvile etterpå.
Slik søker du
For å søke om å benytte ordningen må legen fylle ut sykemeldingsblankett NAV 08-07.04 og angi antall behandlingsdager og tidsrom for behandlingen. Arbeidsgiver må fylle ut og sende inn inntektsopplysningsskjema NAV 08-30.01, slik at NAV kan regne ut hva du skal ha i sykepenger i forbindelse med behandlingsdagene.
Sykepengene utbetales på grunnlag av at du fyller ut sykemeldingsblankett del D, krav om sykepenger. Arbeidsgiver betaler som hovedregel sykepenger for de første 12 behandlingsdagene (arbeidsgiverperioden).
Sykepengeperioden
Du har rett til sykepenger fra folketrygden i 248 dager. Er du mellom 67 og 70 år og mottar pensjon, kan du motta sykepenger i 60 dager. Når sykepengene går mot slutten skal du motta et brev fra NAV. Hvis du fortsatt er syk er det viktig å få søkt om arbeidsavklaringspenger på et tidlig nok tidspunkt, slik at du ikke risikerer å stå uten ytelser.
Vær oppmerksom på at du da vil få en vesentlig lavere ytelse. Sykepenger utgjør cirka 100 prosent av tidligere lønn, mens arbeidsavklaringspenger cirka 66 prosent av tidligere lønn.
LES OGSÅ: Gratis hjelpemidler fra NAV for å bedre seksuell helse
Sykepengerettigheter
For å tjene opp nye rettigheter til sykepenger må du ha vært friskmeldt og i fullt arbeid i minst 26 uker. Hvis du er i delvis arbeid med lønnsinntekt og mottar graderte arbeidsavklaringspenger vil du ikke tjene opp ny rett til sykepenger. Blir du da fullt sykemeldt vil du få 100 prosent arbeidsavklaringspenger.
Ferie og sykemelding
Du har rett til å avvikle ferie mens du er sykemeldt. NAV må da få beskjed, det er eget avkryssingspunkt i sykemeldingsblanketten. Du får ikke utbetalt sykepenger mens du har ferie. Hvis du avvikler ferie i sykemeldingsperioden vil det i praksis forlenge perioden du kan få sykepenger.
Folketrygden betaler feriepenger av sykepengene, men det er begrenset til tre måneder. Dette betyr at feriepengene kan bli betydelig mindre året etter en lengre sykemelding.
Hva får jeg utbetalt?
Mange arbeidsgivere tilbyr full lønn under sykdom. Når arbeidsgiver ikke dekker full lønn beregnes sykepengene ut i fra gjennomsnittet av din inntekt de fire siste ukene før du ble syk. Hvis du har uregelmessige inntekter vil NAV beregne inntekten over en lenger periode. Bilgodtgjørelser, dietter eller andre tillegg tas ikke med i sykepengegrunnlaget. Inntekten fra de fire siste ukene omregnes til en årsinntekt.
Hvis årsinntekten avviker fra den gjennomsnittlige inntekten du har hatt siste tre år med mer enn 25 prosent, brukes gjennomsnittsinntekten (pensjonsgivende årsinntekt). Dette har mest å si for deg som tjener vesentlig mer eller mindre det året du ble syk, enn tidligere år.
Inntekten som overstiger seks ganger grunnbeløpet regnes ikke med. Det trekkes skatt av sykepenger. Hvis du mener at grunnlaget for sykepengene er feil, kan du klage på dette.
LES OGSÅ: Fysisk skade knyttes til utviklingen av psoriasisartritt
Selvstendig næringsdrivende
Selvstendig næringsdrivende får sykepenger tilsvarende 65 prosent av inntektsgrunnlaget (begrenset til 6 G) etter 16 dagers sykdom. Det er mulig å tegne forsikring hos NAV. Det er tre ulike forsikringsordninger:
- 65 prosent dekning av sykepengegrunnlaget fra 1.–16. sykefraværsdag
- 100 prosent dekning av sykepengegrunnlaget fra 17. sykefraværsdag
- 100 prosent dekning av sykepengegrunnlaget fra første sykefraværsdag
Du må ha hatt forsikring i fire uker for at du skal kunne få sykepenger som forsikret. Ventetiden på fire uker regnes fra den dagen NAV mottok og innvilget søknaden. Det betyr at det er mulig å tegne forsikring selv etter at du har blitt syk, men du må være i full jobb i ventetiden.
Denne artikkelen er hentet fra Spafo Norges medlemsblad Spondylitten. Det er kun en liten andel av artiklene våre som legges ut på nett.
