Trening i varmtvann bør bli tøffere
En studie av trening i varmtvannsbasseng konkluderer med at den ikke er tøff nok. – Skal en oppnå økt fysisk form må belastningen og intensiteten på treningen økes betraktelig, sier prosjektleder Eva-Lill Kamhaug.
Forskning viser at revmatikere kan trene med forholdsvis høy intensitet og belastning uten at dette påvirker sykdomsaktiviteten negativt eller øker skade i leddene. Det har blant annet Norsk revmatikerforbund (NRF) tatt konsekvensen av når de lanserte den nye trenings-dvden i fjor høst. Øvelsene der utfordrer kroppen mye mer enn treningen man normalt utfører i mange revmatikergrupper.
Høy intensitet
Forskningen viser også at personer med leddgikt har dårligere aerob kapasitet og dårligere styrke enn friske.
– Det er derfor viktig at den treningen de gjennomfører har forholdsvis høy intensitet og belastning hvis de ønsker å øke fysisk form. På grunn av vannets egenskaper, er vann en arena hvor revmatikere kan trene med mindre smerter enn på land, skriver Kamhaug i sin rapport.
Våren 2008 gjennomførte hun i alt 12 observasjoner av bassengtreningsgrupper i Oslo, fire på Diakonhjemmet, en på Rikshospitalet og syv på forskjellige treninger arrangert av lokallagene. Både instruktørene og deltagerne fylte ut skjemaer om hvordan de oppfattet treningen. I tillegg noterte Kamhaug ned hvordan hun oppfattet treningen.
LES OGSÅ: Bassengbehandling gir mindre smerter og tretthet
Gir ikke økt form og funksjon
Instruktørene på Diakonhjemmet og Rikshospitalet var fysioterapeuter og instruktørene i lokallagene hadde utdanning fra NRF.
– Selv om den faglige bakgrunnen var svært forskjellig var ikke innholdet i timene veldig forskjellig. Timene på Diakonhjemmet var litt kortere og det ble sjelden brukt musikk. Alle instruktørene fra lokallagene brukte musikk, unntagen en som var fysioterapistudent. Fysioterapeutene hadde noe mer kontinuitet i sine timer, men intensiteten og belastningen var ikke større i disse timene enn i de andre, oppsummerer prosjektlederen.
Hun mener det også var tydelig at fysioterapeutene hadde en faglig trygghet når de underviste.
Timeoppbyggingen var forholdsvis lik for alle timene. Det ble gjort litt av det ene og litt av det andre i små bolker. Alle brukte pøller (flytepinner) i løpet av timen, både til sirkulasjon og utholdenhet, i styrketrening og til bevegelighet. Kamhaug oppfattet intensiteten i sirkulasjon og utholdenhet som middels og lav. Det samme med belastningen i styrketreningen som ble gjort.
– Dette blir selvfølgelig en subjektiv oppfatning, da det ikke ble gjort målinger av puls eller forandring i styrke over tid. I prosjektbeskrivelsen stilles det spørsmål om treningen som drives for revmatikere i varmt vann har en intensitet og belastning som gir økt form og funksjon. Etter denne kartleggingen er det prosjektleders oppfatning at det har den ikke, skriver hun.
STØTT VÅRT FRIVILLIGE ARBEID! Bli leser av Spondylitten her!
Bedre bevegelighet
NRF mener det er en rekke fordeler ved å holde seg i form når man er revmatiker. Det bremser sykdomsutviklingen, bedrer leddfunksjonen og bevegeligheten og reduserer tap av beinmasse. I tillegg økes muskelstyrken, man får bedre stabilitet i leddene og bedre utholdenhet, og dermed mer overskudd.
– Når det gjelder å redusere tap av beinmasse er antagelig ikke trening i vann den beste aktiviteten. Uten en dypere analyse av kartleggingen ser det ut til at den aktiviteten som foregår i varmt vann for revmatikere i Oslo ikke har et innhold som oppfyller de fem andre punktene. Unntaket er kanskje bedre leddfunksjon og bevegelighet, sier prosjektlederen.
Føler seg bedre
Instruktørene skulle i spørreskjemaet ikke svare på hva de hadde som målsetting for treningen. En av instruktørene ble likevel spurt om dette. Hun svarte at målet hennes var å gjennomgå hele kroppen i løpet av en time.
– Dette målet ser det ut som de fleste instruktørene oppnår. Selv om kartleggingen viser lav intensitet og belastning, sier flere av deltakerne at de føler seg mye bedre etter at de begynte med varmtvannstrening og at dette er et av høydepunktene i uka. Flere framhever også det sosiale. De som sier noe om instruktøren er fornøyd med henne. Flere kunne også tenke seg varmtvannstrening flere ganger i uka, står det i rapporten.
De fleste av de spurte har varmtvannstrening og trening hos fysioterapeut som eneste fysiske aktivitet i uka. Det er selvfølgelig noen som gjør mer, men det er gjennomgående forholdsvis lav fysisk aktivitet for de som har deltatt i studien.
LES OGSÅ: Avliver mytene om behandlingsreiselotteriet
Bør føre til diskusjon
Dette er første gangen det blir gjort en kartlegging av innholdet i varmtvannstreningen.
– Resultatene av kartleggingen i dette prosjektet bør føre til diskusjon på flere plan i Revmatikerforbundet. Det blir også viktig å gjøre observasjoner andre steder enn i Oslo for å se om tendensene er de samme, mener Kamhaug og legger til:
– Denne kartleggingen viser at varmtvannsbassengene kan utnyttes bedre enn i dag.
En vet at revmatikere med leddgikt er i betydelig dårligere form enn resten av befolkningen. Det betyr at revmatikere kan være enda mer utsatt for livsstilssykdommer som diabetes type II, hjerte- og karsykdommer og høyt blodtrykk. En måte å forebygge disse på er å bli i bedre fysisk form. Varmt vann er en arena hvor revmatikere kan bevege seg og trene med høy intensitet og belastning med mindre smerter enn på land. Det varme vannet bør derfor brukes til trening for å bedre fysisk form. Skal en oppnå økt fysisk form må belastningen og intensiteten på treningen økes betraktelig.
LES OGSÅ: Aktivitets- og opplevelsestur til Kroatia
Kan ivareta det sosiale
I løpet av kartleggingen har Kamhaug sett at det sosiale og det å møte andre med samme diagnoser er viktig.
– Da må en prøve å ivareta dette elementet på en annen måte enn å være sosiale i varmtvann, sier hun og mener det finnes måter å løse dette på.
- Legge inn 5-10 minutter overlapping mellom to timer, hvor de som har trenet og de som skal trene kan prate sammen og utveksle erfaringer
- La de første eller siste 5 minuttene i en time brukes til prat
- Legge en liten pause midt i timen, hvor de kan slappe av og eventuelt prate med hverandre
- Tilrettelegge for sosialt samvær utenom den vanlige treningen
Kamhaug har også sett på situasjonene for instruktørene. Mange av dem er selv revmatikere.
– Dette kan være viktig da de vet hvordan det er å være revmatiker og har kjent smertene og begrensningene på kroppen. Men det er kanskje enda viktigere for disse personene å få lov til selv å trene i det varme vannet og ikke måtte stå på kanten og undervise andre. En person med trenererfaring og utdanning som selv er revmatiker, kan være en uvurderlig støtteperson for en instruktør som ikke er syk selv, skriver hun i rapporten og fortsetter:
– Det er mange entusiastiske instruktører som gjør en god og viktig innsats som varmtvannsinstruktører. Det er ikke store grep som skal til for å øke intensitet, belastning og kontinuitet i de eksisterende timene.
- Har hovedfag i «Fysisk aktivitet og helse» fra Norsk Idrettshøyskole. Oppgaven var om trening i varmt vann for kvinner med leddgikt.
- Medforfatter i Fysisk aktivitet på land og i vann som brukes som teorigrunnlag i instruktørutdanningen til NRF.
- Har i samarbeid med professor Kari Bø utarbeidet instruktørkurset og treningsmodellen Gymnastikk i tiden og læreboken med samme navn. I den forbindelse har hun utdannet ca. 1000 instruktører.
- Har ledet to prosjekter for NRF og skal være med i det nye prosjektet som starter til våren.
