En av verdens beste skijenter – med bekhterev
For tre år siden var hun en ganske anonym løper på det svenske skilandslaget og fikk diagnosen Bekhterevs sykdom. Under Ski-VM i Falun 2015 beviste Sofia Bleckur at hun er en av verdens beste skijenter.
VM på ski i Falun vinteren 2015 ble det store gjennombruddet for 31 år gamle Sofia Bleckur, fra Rättvik i Dalarna i Sverige. Med to femteplasser og en sølvmedalje viste hun at hun ikke bare er en av verdens beste skijenter, men også en av de mest elegante på ski.
Sølvvinner
Fra å være en litt anonym løper på det svenske landslaget, beviste hun i løpet av elleve elleville skidager at hun er en av verdens beste. To femteplasser individuelt, blant annet på den hardeste av alle distansene – 30 kilometer. I stafetten tok hun sølvmedalje sammen med jentene på det svenske skilandslaget. Den som var så heldig å få se intervjuet med Sofia etter målgang på 15 km fikk se ei jente som viste ekte idrettsglede, og en skiløper som har en historie å fortelle.
Slo Bjørgen
For det har ikke alltid vært slik at Sofia Bleckur var den som ble intervjuet etter målgang i de store mesterskapene. For tre år siden fikk hun konstatert Bekhterevs sykdom. Hun var akkurat ferdig med sin syvende sesong i verdenscupen og hadde fått sin beste plassering så langt, en 14. plass i Holmenkollen.
Like før VM i Falun gjør hun et teknisk gjennombrudd på skøytingen, blir mer effektiv og overrasker alle da hun slår Marit Bjørgen med et halvt minutt i skiathlon i VM. Med beinhard trening, vilje og riktig medisin har hun altså denne vinteren tatt steget helt opp i verdenseliten.
Vondt å gå
– Hva skjedde for tre år siden?
– Jeg merket en stråling nedover i bena. Etter hvert ble det også vondt andre steder, det ble vondt på nettene. Det ble verre utover vinteren. Jeg ble tidvis bedre av å trene. På våren, under oppkjøringen til neste sesong, ble det verre igjen. Det var vondt å gå faktisk. Jeg trodde kanskje at det var en skade i ryggen, i en rygghvirvel, sier hun til Bekhterever’n.
Vi snakker med henne kort tid etter at all viraken i Falun er over. Da har hun ennå ikke bestemt seg for om hun skal fortsette å satse på langrenn og skal bruke våren på å bestemme seg. Hun er opprinnelig utdannet sykepleier, men de siste årene har hun hatt 100 prosent fokus på å være skiløper.
Les også: Drillo fant nye veier
Eliteflaks
Det at hun er idrettsutøver på elitenivå gjorde at plagene hun slet med raskt ble tatt på alvor.
– Jeg fikk hjelp av landslagets lege, og hadde således hjelp av at jeg var en skiløper på høyt nivå. Legen sendte meg til en MR-undersøkelse, av den kunne de lese at det var en betennelse i bekkenbenet. Derfra ble jeg sendt til en revmatolog som kunne konstatere at jeg hadde Bekhterevs sykdom, forteller hun og legger til at hun hadde flaks som fikk diagnosen så raskt.
– Noen kan gå med smerter i flere år før de får den riktige hjelpen, og andre får kanskje aldri stilt den riktige diagnosen.
Trening er ikke farlig
– Hva tenkte du da du fikk svaret fra revmatologen?
– Med det samme fikk jeg nesten panikk. Skulle jeg være en slags pasient? Jeg tenkte at jeg som person for en stor del kunne forsvinne inn i denne sykdommen. Ville den forandre livet mitt, slik at jeg ikke lenger kunne være den jeg alltid har vært? Da jeg fikk høre at trening ikke var farlig, bestemte jeg meg for å fortsette. Jeg er en temmelig sta person og jeg hadde aldri helt sluppet tanken på å fortsette å satse videre som langrennsløper. Da jeg fikk medisin hjalp det umiddelbart.
Les også: Treningstips og gode råd for spondylitter
Bruke musklene riktig
– Hva slags medisin går du på?
– Jeg bruker den biologiske medisinen Humira, som jeg får i sprøyteform. Jeg merket effekten direkte. Etter at smertene forsvant, og jeg kunne trene for fullt igjen, måtte jeg trene opp muskulaturen, som var blitt svakere. Jeg fikk også lære meg å bruke musklene riktig. Etter råd fra legen spiste jeg omega-3 rett etter at jeg begynte med medisinen. Jeg har også lagt om dietten, slik at jeg ikke lenger spiser rødt kjøtt. Jeg spiser fisk, fugl, samt elg og reinkjøtt.
Nå gjør jeg all trening, også styrketrening, som de øvrige jentene på landslaget. Før konkurrerte jeg også på sykkel, men det har blitt mindre sykling nå. I alt blir det 750 timer med trening i året.
Holmenkollen er favoritten
Forskjellen mellom en eliteutøver og oss vanlige er ofte eliteutøverens stålvilje. Denne ubendelige viljen brukte Sofia, både når hun kom tilbake i langrennstoppen, og hun brukte den under de fantastiske dagene under VM på ski i Falun. Og selv om hun hadde stor suksess under mesterskapet på hjemmebane, har hun en forkjærlighet til Holmenkollen.
– Det er en favorittløype, med «åkvennlige bakkar», smiler hun.
Veldig mange i Norge har et forhold til langrenn og ski. De vet at skal du hevde deg på elitenivå må du ha noe ekstra. Sofias 750 treningstimer i året betyr at hun er skiløper hver dag, hele døgnet, nesten hele året. Satsingen krever at du er dedikert, at du elsker å løpe på ski, at du elsker å konkurrere mot andre. Ikke minst betyr det at du har psyken til å gjennomføre planer for å nå noen temmelig hårete mål, langt der framme.
STØTT VÅRT FRIVILLIGE ARBEID! Bli medlem av Spafo Norge og få medlemsbladet Spondylitten du også!
