KI-bilde av mann med overvekt og knesmerter når han reiser seg fra sofaen hjemme
Overvekt kan bidra til mer aktiv sykdom og redusere effekten av behandling hos de med inflammatorisk revmatisk sykdom. Foto: ChatGPT/TDJ Media

Slankemedisiner bedrer leddsykdommer

Flere studier innen revmatologifeltet viser at slankemedisiner, som også benyttes i behandling av diabetes type 2, kan ha gunstig effekt ved sykdommer som revmatoid artritt, psoriasisartritt og artrose.

Ny forskning ble i oktober 2025 presentert under konferansen til American College of Rheumatology (ACR) i USA.

En rekke studier har funnet at moderne diabeteslegemidler og de nyeste vektreduserende medisinene kan dempe betennelse ved revmatiske sykdommer.

I en av studiene fant forskerne at pasienter med leddgikt (RA) som brukte sykdomsmodifiserende legemidler i kombinasjon med SGLT2-hemmere og GLP-1- reseptoragonister, hadde lavere sykdomsaktivitet. Dette peker mot at disse stoffene har en mulig betennelsesdempende effekt, mener de.

Etterligner metthetshormon

SGLT-hemmere er en legemiddelgruppe som brukes til behandling av diabetes type 2, hjertesvikt og enkelte nyresykdommer. GLP-1- reseptoragonister er en legemiddelgruppe som etterligner metthetshormonet glukagonlignende peptid-1 i kroppen. De brukes primært for å behandle fedme og diabetes type 2, ved å redusere appetitten, øke metthetsfølelsen og forbedre blodsukkerreguleringen.

LES OGSÅ: Mindre artrosesmerter med slankemedisin

Færre sykdomsoppbluss

– RA-pasienter som fikk forskrevet GLP-1-agonisten semaglutid, hadde lavere risiko for oppbluss av sykdommen, som synovitt, stivhet, hevelse og leddsmerter, sammenlignet med dem som ikke hadde slik behandling. Dette kan skyldes virkningsmekanismen, som har vist seg å kunne modulere immunsystemet og redusere nivåene av inflammatoriske cytokiner, ifølge forskningsabstraktet.

Semaglutid er virkestoffet i diabeteslegemiddelet Ozempic og i det vektreduserende legemiddelet Wegovy. Flere studier bør gjennomføres for å undersøke om disse medisinene faktisk kan være et mulig behandlingsalternativ ved RA.

Kan påvirke sykdomsforløpet

En annen studie viste at bruk av semaglutid var forbundet med bedre resultater når det gjaldt leddutfall, altså hvordan leddene utviklet seg over tid hos personer med leddgikt.

Forskerne mener resultatene kan tyde på at medisinen kan ha en sykdomsmodifiserende effekt, det vil si påvirke selve sykdomsforløpet og ikke bare symptomene.

Kvinne tar selvinjeksjon i magen med slankemedisin
De nyeste diabetes- og vektreduserende medisinene kan dempe betennelse ved revmatiske sykdommer.
Illustrasjonsfoto: Matthew Fowler/Dreamstime.com

Psoriasisartritt-studier

En registerstudie har undersøkt sammenhengen mellom bruk av GLP-1-reseptoragonister og risiko for alvorlige hjerte- og karhendelser hos personer med psoriasisartritt (PsA).

Resultatene viste at brukerne hadde lavere risiko for alvorlige kardiovaskulære hendelser, som hjerteinfarkt og hjerneslag, samt lavere dødelighet, enn pasienter uten slik behandling.

Hos PsA-pasienter ble det i en annen studie sett forbedring i både sykdomssymptomer og metabolske faktorer som blodsukker og kroppsvekt.

Dette var en retrospektiv analyse av pasienter fra to akademiske klinikker i Canada og USA. Deltagerne hadde startet behandling for vekttap eller diabetes med tre ulike GLP-1-reseptoragonister: semaglutid (Ozempic/Wegovy), liraglutid (Saxenda) eller tirzepatid (Mounjaro).

Forskerne samlet data fra ett år før og ett år etter behandlingsstart, inkludert målinger av leddstatus, hudsymptomer, CRP, sykdomsaktivitet, smerter samt hjerte- og stoffskiftehelse.

Kvinnehånd med psoriasis holder på albue med psoriasis
PsA-pasienter fikk forbedring i sykdomssymptomer og metabolske faktorer som blodsukker og kroppsvekt ved å bruke slankemedisin.
Illustrasjonsfoto: Eszter Miller/Pixabay

Redusert sykdomsaktivitet

Totalt deltok 48 PsA-pasienter med høy BMI, og mange hadde flere samtidige tilstander som fedme, diabetes, høyt blodtrykk og hjerte- og karsykdom. Etter behandling med GLP-1-reseptoragonister ble det observert betydelig vekttap og reduksjon i betennelsesnivå (CRP), smerter og triglyserider.

Det var også tegn til bedring i sykdomsaktivitet og pasientenes egen vurdering av helsetilstand, selv om ikke alle mål nådde statistisk signifikans.

Analysene viste at større prosentvis vektreduksjon hang sammen med forbedringer i sykdomsaktivitet, antall ømme ledd, livskvalitet samt faktorer som LDL-kolesterol og systolisk blodtrykk. Forskerne mener resultatene gir grunnlag for å undersøke dette videre i framtidige studier.

LES OGSÅ: Psoriasisartritt – fra hudlegens perspektiv

Stoffskifte og betennelse

En stor multisenterstudie fant også at bruk av GLP-1-legemidler var knyttet til redusert risiko for å utvikle autoimmune og inflammatoriske sykdommer hos personer med type 2-diabetes eller fedme.

– Alle disse funnene viser en økende erkjennelse av sammenhengen mellom metabolsk helse og revmatisk sykdom, uttalte Shreya Sakthivel i forbindelse med en pressemelding fra ACR-konferansen.

Hun er overlege i indremedisin ved et medisinsk senter i Maryland, USA, og ledet studien der semaglutid var knyttet til lavere risiko for sykdomsoppbluss.

Dr. Sakthivel la til at GLP-1-behandling ser ut til å være en «to-i-en»-løsning som både forbedrer risikofaktorer knyttet til hjerte og stoffskifte og samtidig kan påvirke sykdomsaktivitet og langtidsutfall hos pasienter med autoimmune og inflammatoriske sykdommer.

Bedre funksjon ved artrose

Hos pasienter med artrose viste en undersøkelse at behandling med GLP-1-reseptoragonister ga større forbedring i smerte og fysisk funksjon enn behandling med SGLT2-hemmere. Dette gir håp om nye behandlingsalternativer også for pasienter med ikke-inflammatoriske leddplager.

En metaanalyse av studier på kneartrose fant at pasienter som fikk GLP-1-reseptoragonister i gjennomsnitt gikk betydelig ned i vekt og rapporterte mindre smerter enn kontrollgrupper. Effekten på funksjon og stivhet var mer varierende, men resultatene samlet sett tyder på at vektreduksjon kan være en viktig del av forklaringen på symptomforbedringen. Forskerne etterlyser større studier for å avklare effekten nærmere.

LES OGSÅ: Når spondyloartritt rammer hud og ledd

Lavere risiko for hjertesykdom

En annen studie undersøkte pasienter med revmatoid artritt og overvekt, men som ikke hadde diabetes. De fant at de som fikk GLP-1-reseptoragonister hadde lavere total dødelighet enn kontrollgruppen. Risikoen for alvorlige hjerte- og karsykdommer, som hjerteinfarkt, hjertesvikt og hjerneslag, var også lavere hos dem som fikk denne typen behandling.

Overvekt er kjent for å kunne gjøre inflammatorisk revmatisk sykdom mer aktiv og redusere effekten av behandling. SGLT2-hemmere og GLP-1-agonister påvirker sammenkoblede signalveier mellom hjerte, nyrer og stoffskifte, og kan dermed gi tilleggseffekter gjennom å redusere systemisk inflammasjon.

FÅ NY KUNNSKAP: Spafopodden: Hjerte- og karsykdommer og spondyloartritt

Bedre sykdomskontroll?

I en av studiene ønsket derfor forskerne å finne ut om slike medisiner kan bidra til å dempe betennelse og bedre den generelle helsen til personer med leddgikt. De undersøkte pasienter tidlig i leddgiktforløpet, for å se hvor mange som også hadde tilstander som overvekt, diabetes eller andre problemer knyttet til hjerte, nyrer og stoffskifte – altså sykdommer som disse medisinene allerede brukes mot. 45 prosent oppfylte kriteriene for slik behandling, oftest på grunn av overvekt eller diabetes.

Forskerne fant ikke tydelige forskjeller mellom kvinner og menn, noe som tyder på at dette er relevant for alle pasienter. De mener videre studier bør undersøke om slike medisiner, særlig de som hjelper mot overvekt og stoffskifteproblemer, også kan gi bedre sykdomskontroll og generelt bedre helse hos leddgiktpasienter.

Kostholdets betydning

Under revmatologikonferansen ACR ble også sammenhengen mellom kosthold og sykdomsrisiko løftet fram. En systematisk gjennomgang viste at et sunt kostholdmønster kan redusere risikoen for å utvikle revmatoid artritt.

I en randomisert studie oppnådde pasienter med psoriasisartritt bedre sykdomskontroll etter målrettede kostholdsendringer. Dette understøtter tidligere funn om at livsstilsfaktorer kan ha stor betydning for betennelsestilstander.

Metabolsk helse og immunforsvar

Forskerne mener det blir stadig tydeligere at metabolsk helse og immunforsvar henger tett sammen.

Overvekt, insulinresistens og høyt blodsukker kan føre til lavgradig kronisk betennelse, som igjen kan forverre sykdommer som revmatoid artritt, psoriasisartritt og andre former for spondyloartritt. Ved å bedre stoffskiftet – gjennom legemidler, fysisk aktivitet og sunt kosthold – kan man derfor også redusere betennelsesnivået i kroppen og påvirke sykdomsforløpet.


Denne artikkelen er hentet fra Spafo Norges medlemsblad Spondylitten. Det er kun en liten andel av artiklene våre som legges ut på nett. 

Dersom du vil lese alle artikler kan du melde deg inn i Spondyloartrittforbundet Norge ved å klikke på denne lenken.

Som medlem kan du velge å lese Spondylitten kun digitalt. Våre medlemmer har tilgang til alle digitale utgaver ved å logge inn på MinSide.

Husk at vi også kan tilby mange gode medlemsfordeler som trening, lydbøker, hotellrabatt og andre produkter og tjenester! Klikk her for å finne ut mer om dem

Kanskje du også liker disse: