Endringen er planlagt fra 2027, og vil gjelde alle pasienter som får opphold på Vintersol på Tenerife. I sommer ble det sendt ut informasjon til relevante pasientorganisasjoner om endringene i tilbudet om offentlige behandlingsreiser til utlandet. Der sto det også:

«Forskning viser at både 3 og 4 ukers rehabilitering gir betydelig effekt, men forskjellen mellom disse to varighetene er ofte liten for mange pasientgrupper. Det viktigste skillet ligger ofte i intensiteten og den individuelle tilpasningen fremfor nøyaktig antall dager.»

Erfaring fra ungdommer

Vi skrev om saken på nettsiden vår spafo.no i slutten av juli 2026. Da intervjuet vi lederen for Seksjon for behandlingsreiser ved Oslo Universitetssykehus (OUS), og spurte litt mer rundt det som var nevnt angående forskningen.

– Når man sammenligner tre og fire ukers rehabilitering i studier, ser man ikke store forskjeller i effekten. Man får også god effekt etter tre uker, forklarte seksjonsleder Hilde Mogan da.

Hun viste også til at seksjonen hadde god erfaring med tre ukers opphold, i forbindelse med at ungdomsgruppene i Revmaprogrammet ble redusert fra fire til tre uker for noen år siden. Tidligere har imidlertid seksjonen vært veldig tydelig på at et behandlingsopphold bør vare fire uker, og at effekten er godt dokumentert også på lang sikt.

Det viser blant annet to av deres egne publiserte artikler basert på BROR-studien (BehandlingsReiser og Opptrening ved Revmatiske sykdommer), der pasienter med revmatoid artritt og ankyloserende spondylitt deltok.

LES MER OM BROR-STUDIEN HER

Effekt mentalt og fysisk

I forbindelse med at vår publiserte nettartikkel også skulle benyttes i det kommende medlemsbladet til Spafo Norge, sendte vi en skriftlig henvendelse med oppfølgingsspørsmål for å avklare noen ting. Vi har søkt etter informasjon om slike studier i tilgjengelige databaser.

Der har vi ikke funnet noen publisert studier som har sett på forskjellen mellom tre og fire uker med rehabilitering i et varmere klima. Effekten etter fire uker er imidlertid omtalt flere steder.

I forbindelse med at Stortinget vedtok at offentlige behandlingsreiser skulle bli permanent fra 1997, ble det gjort en evaluering av ordningen. Helsedepartementet konkluderte med at behandlingen hadde betydelig effekt for samtlige grupper. De la blant annet vekt på evalueringen til revmatolog Frithjof J. Bjerkhoel. Hans rapport konkluderte blant annet med:

«Det synes utfra dette omfattende materialet ikke være noen tvil om at man kan konkludere med at fire ukers behandling i institusjon både for leddgikt- og Bechterew-pasienter gir god effekt både mentalt og fysisk. Effekten varer opp til et drøyt halvår, og synes best for leddgiktgruppen som har vært til utenlandsbehandling. Det er også mulig at litt dårligere pasienter får bedre behandlingseffekt enn på forhånd bedre pasienter».

Hvilke studier?

I den norske offentlige utredningen «NOU 2000:2 Behandlingsreiser til utlandet. Et offentlig ansvar?» er også behandlingseffekten etter fire uker nevnt, samt i en oppsummeringsrapport fra Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten i 2012. Men vi finner altså ingen forskningsstudier som har sammenlignet effekten av tre ukers og fire ukers rehabilitering.

Derfor hadde vi behov for mer informasjon og spurte:

• Gjelder effekten etter tre uker både på kort og lang sikt?
• Hvilke konkrete studier er det snakk om?

På vegne av Oslo universitetssykehus, Seksjon for behandlingsreiser, svarer lege og forsker Yndis Staalesen Strumse. Hun skriver at utvalget som ledet utredningen NOU 2000:2, aldri konkluderte om anbefalt varighet av en behandlingsreise, fordi det da ikke forelå noen dokumentasjon på dette.

– Studiene som forelå den gang presenterte effekt både av tre ukers og fire ukers lange opphold, skriver hun, og refererer til en oversiktsartikkel fra 2010 av Forseth med flere.

– Utvalget kom derfor med en anbefaling om at «behandlingseffekten ved opphold av ulik varighet undersøkes, slik at optimal behandlingslengde for pasienter med ulik sykdomsgrad kan bestemmes», skriver hun.

Nyere studier

Strumse viser også til at det ble gjort en ny oppsummeringsstudie av Amatya og Khan i 2023, som også inkluderer studier av både tre og fire ukers varighet, uten at man går inn på å sammenlikne varighet.

Hun forteller også at det sommeren 2026 ble publisert en ny oppsummeringsartikkel om klimabehandling. Müller og kolleger har gått gjennom ni studier, hvorav åtte var randomiserte, der oppholdene varte fra ti dager til tolv uker.

– Studien viser at optimal varighet kan variere. Hvor lenge behandlingsoppholdet bør vare kan blant annet avhenge av hvilken sykdom pasienten har, hva slags behandling som gis og hvilke praktiske forhold som gjelder, skriver hun.

Upublisert materiale

Legen og forskeren forteller også om deres egen BROR-studie, som hun hadde ansvar for. Den ble designet med et ønske om å besvare behovet for dokumentasjon, som ble etterlyst i NOU 2000:2 angående effekt av behandlingsreiser i varmt klima.

Hun forklarer at utsagnet om at «forskning ikke viser særlig stor bedring fra tre til fire uker», er basert på analyser gjort på disse BROR-dataene.

– Dette er upublisert materiale som vi kan se til i kvalitetssikring av driften vår. Utvalgte deltakere i BROR-studien fylte ut et spørreskjema om symptomer og funksjon etter tre uker, i tillegg til det de fylte ut ved avreise etter fire uker. Hvor viktig den siste uken er for å oppnå vedvarende helsegevinst, varierer mye fra person til person, men samlet som gruppe ser man at man har oppnådd stor bedring allerede etter tre uker, sier hun.

Bedre forvaltning

Strumse trekker fram spørsmålet om hvor mye smerte man har hatt siste uken, der man svarer ved å markere på en skala fra 0 til 100 (VAS-smerte).

– Her skåres det i behandlingsreisegruppen 48 ved ankomst, så går den ned til 17 etter tre uker og 14 etter fire uker. Dette designet åpner ikke for å se på om de som har fått bare tre ukers behandling har kortere langtidseffekt enn de som har fått fire uker. Det kan godt tenkes, skriver hun.

– Dokumentasjon er hele grunnlaget for all medisinsk behandling, også vår. Men i kraft av vår posisjon som et supplerende tilbud til ordinært helsevesen, påligger det oss også et ansvar om å fordele godene best mulig. Siden vi de senere år har hatt langt større etterspørsel enn tilbud å gi, opplever vi at en ordning med kortere reiser til flere søkere kanskje er en bedre forvaltning av ordningens midler? Et annet spørsmål er hva vi kunne gjøre for at flere skal få glede av ordningen.

Forventet god mottakelse

Hun legger til at data fra forskningen deres ikke er en del av begrunnelsen for at det fjernes en uke i behandlingsoppholdene på Tenerife. Strumse viser imidlertid til Ingrid Rekaa Nilssen og kollegaer med en studie fra NTNU, som undersøkte effekten av klimarehabilitering for unge voksne spesifikt.

– Her etterlyses det at et slikt rehabiliteringsopphold burde tilpasses unge voksne i større grad, blant annet fordi de har spesielle utfordringer med å være borte hjemmefra en lengre periode, skriver hun, og føyer til:

– Dette er en problemstilling som også NOUen løftet under punkt 5.3.3. «Faktorer som påvirker etterspørselen etter behandlingsreiser». Vi har derfor sett for oss at et tilbud med behandlingsreiser av både tre og fire ukers varighet i Revmaprogrammet ville bli godt mottatt. Det øker tilgjengeligheten, slik at dette fantastiske behandlingstilbudet kan komme flere til gode.

LES OGSÅ: Ikke rett på sykepenger ved privat behandlingsreise

Ulike studiedesign

Studiene Yndis Staalesen Strumse refererer til er noe vi i Spondylitten-redaksjonen kjenner godt til. Foruten den helt nye studien fra i sommer har vi skrevet om alle sammen, senest i medlemsbladet 2-26 i artikkelen om at Behandlingsreiser til utlandet har eksistert i 50 år.

Problemet er at ingen av disse studiene faktisk har sammenlignet effekten av tre kontra fire ukers behandlingsopphold. Heller ikke BROR-studien. Og det var jo denne sammenligningen oppfølgingsspørsmålene våre handlet om.

Oversikten av Amatya og Khan fra 2023 inkluderer studier med ulike behandlingslengder og en rekke diagnoser, som revmatisme, MS, KOLS og slag, men undersøker ikke om tre ukers behandling gir samme effekt som fire uker. Konklusjonen der er at effekten varierer, og at kvaliteten på opplegget – ikke bare et varmt klima – avgjør om gevinsten blir varig. Men det er vanskelig å sammenligne studiene, da mange av dem har små utvalg, ingen kontrollgrupper og de benytter ulike måleverktøy.

Studier på vannterapi

Forseth med flere laget i 2010 en oversikt og gjennomgikk studier av klimarehabilitering med ulike behandlingslengder. De som ble inkludert hadde opphold på mellom tre og seks uker. Oversikten sammenstilte imidlertid ikke effekten av antall uker mot hverandre, da studiene var såpass ulikt designet at det ikke var mulig å gjøre en sammenligning av dataene. Forseth konkluderte med at det var behov for bedre utformede studier.

Målet med den systematiske oversikten til Müller og kolleger fra sommeren 2026 var å oppsummere hva forskningen viser om effekten av klimabehandling i marine områder og ved Dødehavet. De ni inkluderte studiene undersøkte ulike former for klimabehandling, blant annet bading i sjø- eller Dødehavsvann, sol, gjørmebehandling og ulike former for thalassoterapi.

Intervensjonene varierte mye både i innhold og varighet. Flere av studiene undersøkte i hovedsak behandling med sjø- eller mineralrikt vann, mens Strumses BROR-studie var den eneste som undersøkte et omfattende rehabiliteringsopplegg med individuell fysioterapi, bassengtrening, gruppeøvelser i sal, passive behandlinger og pasientundervisning.

Resultatene fra de øvrige studiene kan derfor ikke uten videre overføres til det omfattende rehabiliteringsprogrammet norske pasienter får gjennom Behandlingsreiser til utlandet.

Unge voksne

Ingrid Rekaa Nilssens studie fra 2020 er imidlertid veldig interessant når det gjelder grupper som kan ha behov for kortere behandlingsopphold. Det var derfor vi skrev om den i det forrige medlemsbladet. Studien indikerer at et spesielt utviklet rehabiliteringsprogram på 17 dager i varmt klima forbedrer den fysiske funksjonen til unge voksne med inflammatorisk artritt – også ett år etter tiltaket.

20 unge voksne fra 20-35 år gjennomførte programmet i Spania, mens en kontrollgruppe mottok ordinært behandlingstilbud i Norge. Men studien er liten og den eneste som så langt har undersøkt effekten hos unge voksne revmatikere på denne måten, så det er for tidlig å konkludere.

Misforståelse

Det finnes god dokumentasjon for at klimarehabilitering kan gi effekt ved inflammatorisk revmatisk sykdom, og BROR-studien viser at effekten av et fire ukers rehabiliteringsprogram kan vare i flere måneder. Det finnes også studier av kortere rehabiliteringsopphold som har vist at pasientene har hatt nytte av oppholdet. Men det betyr ikke at tre uker er nesten like effektivt som fire uker på behandlingsreise i varmt klima.

Det er Yndis Staalesen Strumse enig i.

– Det er viktig for oss å presisere at vi ikke har dokumentasjon for at tre uker er like bra som fire uker. Hvis det er gitt inntrykk av at vi mener vi har forskningsmessig belegg for det, beror det antakelig på en misforståelse. Da det er fire ukers opphold som er tilbudt og forsket på i vår regi, er det det vi har dokumentasjon for, sier hun.

Denne artikkelen er hentet fra Spafo Norges medlemsblad Spondylitten. Det er kun en liten andel av artiklene våre som legges ut på nett. 

Dersom du vil lese alle artikler kan du melde deg inn i Spondyloartrittforbundet Norge ved å klikke på denne lenken.