Biologiske medisiner og flytte til utlandet
Ved langvarig utenlandsopphold kan apoteket utlevere biologiske medisiner til deg for inntil ett års forbruk, dersom legen bekrefter dette. Det er samme regel uavhengig av om reisen foregår innenfor eller utenfor EØS-området.
Mange revmatikere drømmer om å flytte utenlands. De vil finne seg et nytt bosted med et mer gunstig klima for kroppen, et sted hvor været er litt mer stabilt enn vi har her i Norge. Drømmen er for mange å få bedre livskvalitet med mindre smerter og mer bevegelige ledd. Likevel vet man at til tross for et bedre klima vil mange ha behov for videre medisinering, men i utlandet finnes ikke samme gode trygdeordninger som her hjemme.
Arkivfoto: Trine Dahl-Johansen
Flere og flere revmatikere går på biologiske medisiner (TNF-hemmere). Disse skrives ut fra de respektive sykehus på hvit resept. Siden det er fritt apotek- og sykehusvalg i Norge, blir denne typen legemidler fakturert på pasientens bostedskommune, og ikke nødvendigvis sykehusavdelingens budsjett. Pasientene betaler ingen egenandel for disse medisinene, så mange pasienter er usikre på om de faktisk kan ta de med seg når de flytter utenlands.
Frivillig medlemskap
Hvis du er medlem i folketrygden og skal oppholde deg i utlandet, kan dette medføre at medlemskapet i folketrygden opphører. Du kan da søke om frivillig medlemskap og betale en trygdeavgift.
Om du forsørger ektefelle og barn, og de oppholder seg i utlandet sammen med deg, kan de også søke om frivillig medlemskap. Ektefellen din må også ha vært medlem i folketrygden i minst tre av de siste fem kalenderårene før søknadstidspunktet.
Med frivillig medlemskap i folketrygden har du rett på sykehushjelp i Norge og har trygderettigheter etter norsk lovgivning. Man har derfor også rett på å ta med seg de biologiske medisinene til utlandet.
LES OGSÅ: Biologiske medisiner kan oppbevares i romtemperatur
Sammensatt problemstilling
Helfo har ansvaret for medisiner, resepter og dekning av helseutgifter i forbindelse med utenlandsopphold. Bekhterever’n spurte dem om regelverket for å ta med seg biologiske medisiner når man flytter permanent til utlandet, men de rakk ikke å svare på spørsmålene våre innen fristen og ba oss ta kontakt med de enkelte helseforetakene. De visste ikke hvor lang tid det ville ta å svare på spørsmålet.
Den juridiske avdelingen måtte se nærmere på saken fordi det var en sammensatt problemstilling og Helfo bare var en liten del av hele bildet. Muligens måtte de også få Helsedirektoratet til å vurdere saken. De lovet imidlertid å komme tilbake med svar så fort de klarte.
Egen avtale for disse medisinene
Apotekforeningen, bransjeorganisasjonen for alle apotekene i Norge og deres
eiere, er ikke i tvil om rettighetene når det gjelder å ta med medisiner til utlandet.
– For legemidler i H-reseptordningen (f.eks. TNF-hemmere) er regelen at apoteket kan utlevere legemidler for inntil tre måneders forbruk. Ved langvarig utenlandsopphold kan apoteket utlevere legemidler for inntil ett års forbruk, dersom legen bekrefter utenlandsoppholdet. Det er samme regel uavhengig av om reisen foregår innenfor eller utenfor EØS-området. Denne regelen er fastsatt i en egen avtale om oppgjør for disse legemidlene mellom apotekene og de regionale helseforetakene, forklarer kommunikasjonssjef Jostein Soldal.
Blåresepter i utlandet
For legemidler i blåreseptordningen er regelen at apoteket kan utlevere legemidler for inntil tre måneders forbruk. Ved lengre utenlandsopphold kan apoteket utlevere legemidler for inntil ett årsforbruk. Det er ikke krav om at legen må bekrefte utenlandsoppholdet. Det er samme regel uavhengig av om reisen foregår innenfor eller utenfor EØS-området.
Denne regelen er fastsatt i Forskrift om stønad til dekning av utgifter til viktige legemidler mv. (Blåreseptforskriften).
Begrensninger
Det er viktig å være klar over regelverket når det gjelder utenlandsopphold, selv om du ikke oppholder deg der permanent. Loven sier at en person kan være ute av landet i tolv måneder uten å miste medlemskapet i folketrygden. Mange ønsker å oppholde seg i utlandet halve året, slik at de kan unngå de kalde vintermånedene her nord. Loven sier imidlertid at etter to år med seks måneders opphold utenfor Norge, er man ikke lenger automatisk medlem av folketrygden.
Dersom du mottar pensjon eller uføretrygd fra Norge mens du bor i utlandet har du rett til å søke frivillig medlemskap, men lovverket sier at man må ha hatt 30 års medlemskap i trygden etter fylte 16 år. Medlemskapet må også ha vært sammenhengende de siste ti årene. Dette er begrensninger som særlig vil ramme personer med uføretrygd, siden en uførepensjonist godt kan være under 46 år.
LES OGSÅ: Aktivitets- og opplevelsestur til Kroatia
Helsemessige grunner
Lovverket åpner imidlertid for at også andre enn de som faller inn under hovedregelen kan søke frivillig medlemskap, dersom særlige grunner gjør det rimelig. Helsemessige grunner for flytting til utlandet regnes som en særlig grunn etter denne bestemmelsen. Det er også her et krav om forutgående medlemskap i folketrygden. Søkeren må ha vært medlem i minst tre av de siste fem kalenderårene. Det er videre et krav om nær tilknytning til det norske samfunnet.
Tilknytningskravet vil være oppfylt for alle som har bodd størstedelen av livet i Norge og har familie og kanskje en bolig her.
Både uførepensjonister og alderspensjonister som ikke fyller vilkårene i hovedregelen kan søke medlemskap etter denne bestemmelsen. Det samme gjelder studenter i utlandet uten stønad fra Lånekassa.
To deler
Ved frivillig medlemskap er det mulig å være medlem i bare deler av folketrygden. Du avgjør selv hvilken trygdedekning du søker om. Pensjonister kan som hovedregel bare være medlem i helsedelen.
- Helsedelen omfatter stønad til helsetjenester og engangsstønad ved fødsel og adopsjon. I tilknytning til helsedelen kan det søkes om rett til sykepenger og fødselspenger.
- Pensjonsdelen omfatter alderspensjon, uførepensjon, ytelser til gjenlevende ektefelle, barnepensjon, dagpenger ved arbeidsledighet, stønad til enslig far eller mor, gravferdsstønad, grunn- og hjelpestønad, medisinsk rehabilitering og yrkesrettet attføring, arbeidsavklaringspenger, samt stønad til tidligere familiepleier.
Hvor mye du skal betale i trygdeavgift vil være avhengig av om du er skattepliktig til Norge og trygdeavgiften betales sammen med skatten og om arbeidsgiver plikter å betale arbeidsgiveravgift. Man kan når som helst si opp det frivillige medlemskapet.
LES OGSÅ: Fortsatt forskjellsbehandling i refusjonsordningen
Trygdeavtale
Norge har trygdeavtaler med flere land. Den mest omfattende avtalen er med EØS-landene, og Norge har også trygdeavtaler med blant annet USA, Canada og Australia. Bestemmelsene i trygdeavtalen gjelder foran bestemmelsene i folketrygdloven. Dette medfører at reglene om frivillig medlemskap kanskje ikke gjelder for deg. Du bør undersøke om en trygdeavtale gjelder i ditt tilfelle.
Europeisk helsetrygdkort
Husk å ta med deg et oppdatert Europeisk helsetrygdekort dersom du flytter til et EØS-land. Det gir deg rettigheter til helsetjenester på lik linje med befolkningen i det landet du bosetter deg i. Kortet får du ved å sende en søknad via helsenorge.no.
Søknad om frivillig medlemskap i folketrygden under opphold utenfor Norge sendes til NAV Utland.
LES OGSÅ: Klimabehandling gir store helsegevinster
