Psykomotorisk fysioterapi

2. desember 2015 / Nytt & Aktuelt

Tekst: Trine Dahl-Johansen

Anne Øien har jobbet som psykomotorisk fysioterapeut i 26 år. For 19 år siden startet hun det som i dag er Solli-Klinikken på Frogner i Oslo. I dag er det fem psykomotoriske fysioterapeuter og to psykologer ved klinikken.

Anne Øien

– I psykomotorisk fysioterapi er vi interessert i hvordan pasienten opplever seg selv og sin situasjon. Vi kommer fort inn på følelser. Følelser og hva vi tenker om oss selv og andre har stor betydning for hvordan vi beveger oss, om vi slapper av i pust og muskler, hvordan vi trives og hvordan vi kommuniserer, forklarer hun.

LES OGSÅ: – Psykomotorisk fysioterapi reddet meg

Hele kroppen

Psykomotorisk fysioterapi er en videreutdanning innen fysioterapi. De har blant annet studert psykosomatikk, sykdomslære og psykologi.

– Vi jobber for at pasienten skal få kroppsbevissthet og emosjonell selvfølelse. Det er snakk om å kjenne hva man orker og å sette egne grenser i forhold til krav og selvbilde, forteller terapeuten.

Behandlingen er ikke symptomorientert, men består av en spesiell massasje, som påvirker pust, mykhet og anspenthet.

– Hele kroppen behandles. Vi mener at man ikke bør skille hva som er kropp og hva som er følelser, så vi vektlegger både den fysiske og den psykiske siden. Total funksjon oppøves rolig. Behandlingen er mestringsorientert på egne premisser og muligheter.

LES OGSÅ: Klimabehandling gir store helsegevinster

Berøre og bevege

Anne mener at mange bekhterevpasienter vil ha stor nytte av denne behandlingsformen.

– Om man er stiv et sted i kroppen påvirker det helheten. Bekhterevere må kjempe og trene for å holde seg myke. Når man blir stiv føler man seg ufri og det fører til emosjonelle problemer. Kroniske smertepasienter unnlater ofte å fortelle om plagene sine. Plagene er noe de lever med ”alene”. Begrensningene synes ofte ikke. I psykomotorisk fysioterapi blir samtalen dermed dreid over i opplevelsen av seg selv – i forhold til seg selv og sine egne grenser/behov og i forhold til andre, jobb etc. Samtalen faller naturlig inn som en del av det å påvirke, berøre og bevege noen.

Hun forteller at det å berøre og bevege en person består av konkret massasje og aktive, ledede bevegelser.

– I overført betydning betyr det at man lar seg bevege følelsesmessig. Det kan ha betydning for hvilke valg du gjør i hverdagen. Om du sier fra hvor grensene dine går, om du lærer deg å lytte til kroppen, lærer du deg å fungere mer optimalt innen svingningene i dagsform og smerte, forklarer hun.

Anne legger til at all treningen bekhterevere gjør også er med på å gjøre dem sterkere både psykisk og fysisk.

– Men jeg tror at om man blir veldig stiv i kroppen blir man stivere psykisk også, sier hun.

Avspenning

Avspenning er en del av behandlingen. Det har betydning for pusten vår.

– Pusten er viktig for bevegelsen i rygg og kropp generelt. Vi fokuserer på best mulig balanse i holdningen og bevegelighet generelt i kroppen. Du får bedre funksjon når du slipper deg i bevegelsen og ikke er anspent. Hvis du binder deg/holder pusten og anstrenger deg når du gjør noe, blir du fortere sliten og lei. Stivheten øker også. Dersom du har følelsesmessige problemer med kolleger, familie eller med å orke å innfri krav, blir det mer ”hold” og anspenthet i kroppen. Det er av stor betydning for en kroniker å ikke få ekstra ting å ”bale med”. Når vi avspenner pasienter og de klarer å slippe pusten, blir det også lettere å nå dem i følelser.

– Følelser er et gode, og de er en del av psyken vår. For å kunne ha en god fysisk og psykisk helse er det en fordel å kjenne hvor man er hen og få en følelsesmessig kontakt innad. Det er snakk om både glede og sorg. Mange slipper ikke og tør ikke kjenne på de vonde følelsene, men da får man heller ikke så lett kjent på de gode.

LES OGSÅ: Kastrering var behandling for spondyloartritt

Hvile

Bekhterevere får hele tiden beskjed om å trene, trene, trene. Hos Anne er det fokus på hvile også.

– Det handler om å ta plass på egne premisser og ta hånd om sin egen situasjon. Alle med kroppssmerter får problemer med balansegangen mellom det å prestere og hvile.

Livet setter seg i kroppen

Hun forklarer at summen av livserfaringene våre har spor kroppslig.

– Erfaringer fra tidligere i livet gjenspeiles ofte i kroppen. Hvordan vi oppfører oss, måten vi beveger oss på og måten vi uttrykker oss på har mye med bakgrunnen vår å gjøre. Dersom vi har blitt sett og bekreftet fra vi var små, er det lettere å være utadvent som voksen. Å være utadvent og sette ord på tanker og følelser har betydning for bevegelighet i kroppen, holdningen og pusten. Dette igjen har med hvordan vi forvalter energien vår og hvordan vi tar hensyn til oss selv og setter grenser, tar valg og følger lyster og behov.

Anne forteller at lyster og behov, gode følelser, interesse, glede og iver setter muskulatur og pust i god bevegelse.

– Da lever du bedre i tråd med deg selv. En dag kan være god og du kan gjøre ting som ikke er styrt av krav og samvittighet. Man må tørre å være litt ”konge” i sitt eget liv.

Langtidsbehandling

Omstilling kan ta tid, og derfor er dette en behandlingsform som ofte foregår over flere måneder, noen ganger år.

– Behandlingen tar cirka en time. Jeg anbefaler en gang i uken eller hver 14. dag. Dette er en langtidsbehandling. Noen av mine pasienter har gått her periodevis i 20 år. Det å berøre folk som har stivnet til, så de får mot til å kjenne på følelser, er en viktig oppgave, avslutter Anne.

BLI MEDLEM AV SPAFO NORGE